Å så forelska jeg var i Ronja. Å som jeg hata Birk Borkason, aller mest da de flytta sammen i skogen. Jeg håpte villvettene tok ham hver gang, eller at han skulle falle ned i det jævla djupet. Jeg var også sterkt imot å slå de to røverklanene sammen, og mente at Ronja burde reise seg å beseire Borkas menn en gang for alle
Jeg må ærlig innrømme at akkurat den boka er en av de to eller tre solstda bøkene, absolutt alt inkludert, jeg ikke har lest. Det er nok en grunn til at jeg ikke har gjort det...
Frykter at jeg kansje vil finne lite å fryde meg over, og velger heller å la den stå stille i hylla ei stund til ...
Noen barnebøker gjemmer du innerst i et skap etter to lesninger. Andre tigger du dine barn om å lese hver gang. Benny tilhører definitivt siste kategori. "Benny har berre sine vanlege føter. Dei kule grisane har fotballsko. Dei tek han igjen så lett som berre det". JEg sier ikke mer
Tror nok jeg mener det er hans beste, i alle fall en av de to tre, kanskje fire. Får lage ei liste
Dette er ikke godt å svare på, og tida siden jeg leste boka er blitt lengre. Men ett er sikkert, og det er at da journalisten Mustafa Can fikk i oppdrag å skrive og framføre en litterær tekst knytta på wergelandkonferansen Litteraturhuset hadde i juni 2008, hadde han skrevet fletta av folk som Elias Khoury, Tariq Ali og Amin Malouf. Det kan være fordi han tok oppgaven mer på alvor, men det sto hverken på språk eller komposisjonsevnen :-)
Du om det
Og denne omstendeligheten til karakterene som alltid virker umotivert, usannsynlig, nesten teit, når boka er slutt, og du sitter og kjenner på følelsen etterpå så henger det så utrolig godt sammen med hva han skriver om. Det som virker umotivert blir meninsgfylt i helheten. ELler noe sånt. Jeg prøver vel egentlig bare å si at det er så jævli godt tenkt, tanken bak orda i bøkene hans
jeg er en god venn av både surrealisme og absurdisme den gang det fakisk var avant garde. denne boka har jeg turnert videregående skole med, mange mask og mek klasser, og de deler ikke din oppfatning om at det ikke er morsomt. Heldigvis. Hvorvodt det e rgod litteratur har jeg ingen anelse om, oppfatter det først og fremst som morsomt og forventningnedrbytende
Kanskje jeg tar feil av kronologien her, det var kanskje femmeren som var fæl- I en av bøkene gå rharry rundt og sutrer for alt som er galt, alle som er døde og alle som er teite fra toget til galtvort og fram til noe sånt som nest siste. Sjøl Snape framstår som en jovial type ved sida av harry. Lurer på om du har rett i at det er Oop. Er det half blodd prince som er for lang? eller der det og Oop?
ja hvorfor, hvorfor, si meg det?
Vil nok gjerne lese denne
hvorfor vond?
Nei og nei, fæl bok allerede da jeg var femten, tør ikke tenke på den nå
Ei herlig og fantastisk kokebok som bør finnes i alle hjem!
http://lunacia.net/?p=1130
Min anmeldelse her: http://lunacia.net/?p=1085
Ja, denne er fin! Har faktisk filmen også, på DVD.
Hysterisk morsom bok, etter min mening. ;-)
Djupt uenig igjen. Can skriver om noe viktig, så langt er jeg enig. Men han skriver rørende, berørende og med en patos som nok stammer mer fra Kurdistan enn fra Sverige. Jeg brukte noen titalls sider på å vende meg til adjektivene og, den som sagt litt fremmede patosen, men derfra og ut var boka en opplevelse. Jeg skjønner ikke hvorfor den skal sammenlignes med en roman, på samme måte som Åsa Linderborgs bok, opplever jeg den først og fremst som en fortelling om kjærlighet mellom forelder og barn
Disse bøkene blir bare bedre og bedre for hvert nummer en kommer ut i serien. Med unntak for den nest siste, den som er på kino. Herregud som han sutrer i den boka, den godeste Harry. Da ønska jeg egentlig at serien heller skulle hete Hermine Granger(?) og at Harry heller kunne vie seg til noe helt annet