Jeg har jo strengt tatt for mye å gjøre selv også, men vi får se hva vi kan få til...
Jeg har en blogg som heter Av en annen verden, som har vært litteraturblogg i over fem år nå: http://lunacia.net/
Utrolig morsomt hvordan blogging om litteratur og bøker har økt de siste par-tre årene! Tenk, da jeg startet å blogge for over ti år siden var det nesten ingen som visste hva det var. ;-)
Jeg kunne sagt det samme. Dragonlance var de aller første fantasybøkene jeg leste - i den perioden hvor jeg spilte mye rollespill. Mmmmmmm...det var tider det..... Raistlin, Caramon, Tanis, Goldmoon, Riverwind, Tasslehoff, Flint....har jeg glemt noen?
Jeg vet ikke jeg, men så lenge bokklubbene fortsetter å ha disse velkomstpakkene og ingen kjøpeforpliktelser, må det vel bety at de går i pluss til syvende og sist? Men jo, jeg synes det er litt sleipt å avbestille alle (eller nesten alle) bøkene i ett år. Jeg har avbestilt mange bøker fra min klubb hvis de ikke har fristet, men så har jeg bestilt noen bøker utenom for ikke å få dårlig samvittighet... Hehe.
Jeg skal IKKE lese krim i alle fall. Først skal jeg pløye meg gjennom Noe til besvær, som jeg synes er ganske kjedelig men ikke vil gi opp likevel. Så skal jeg lese Kalevala, tror jeg.
Ranger’s Apprentice er en ungdomsserie. Den er altså så plain og rett fram at det nesten er pinlig at jeg slukte og svelget den så rått. Eller kanskje nettopp derfor: God underholdning. Noen ganger trenger jeg bare det.
Serien (så langt ni bøker) er en fantasyserie som omhandler unge Will som (selvsagt) er foreldreløs og (selvsagt) har talenter utover det vanlige. ‘Selvsagt’ i parentes her fordi dette er typiske ingredienser i en fantasyroman. Flanagan har så langt ikke vist styrke i forhold til orginalitet. Will blir valgt til å være læregutten til den mystiske rangeren Halt og så må de sloss mot noen monstre. Det er omtrent det. Men det er så deilig å lese. Jeg går helt inn i den verdenen og det er jamen ikke langt unna at det er jeg som blir valgt til lærling, at det er jeg som spenner buen og at det er jeg som kan gjemme meg så ingen kan finne meg. Flanagna skriver befriende rett fram og det er fengende. Styrken hans er å skape stemninger og kule karakterer.
Anbefales til ungdom og voksne som liker fantasy og lettlest underholdning.
Jeg tenkte umiddelbart at det hørtes fælt kjent ut, men jeg kom på hva jeg tenkte på: Det er en svale i Tommelise (i H.C. Andersen-versjonen) som ikke får flydd sørover om vinteren, men pga kulde, ikke brukket vinge, det kan vel ikke være det du tenker på også?
http://www.hca.eu/index.php?option=com_content&task=view&id=37&Itemid=63&lang=no
Det blir vi vel enige om. Jeg er ganske altetende, så jeg er åpen for det meste :)
Jeg vil også ha den raden tilbake, fant mange interessante bøker ved hjelp av den. :)
What is truly traumatic for the subject is not the fact that a pure ethical act is (perhaps) impossible, that freedom is (perhaps) an appearance, based on our ignorance of the true motivations of our acts; what is truly traumatic is freedom itself, the fact that freedom IS possible, and we desperately search for some “pathological” determinations in order to avoid this fact.
Blir gjerne med der også, men hadde først og fremst lyst på en sånn der man møtes i virkeligheten :)
Noen andre?
Noen som kunne tenkt seg å være med. En bok hver måned eller hver annen måned eller noe sånt?
Nei, ikke Evi Bøgenes. Leste lass av hennes også, men da hadde jeg husket det :)
Tja, jeg lånte den vel sikkert på Hamar folkebibliotek en gang på midten av 80-tallet, men jeg tror den var eldre enn det.
Og, forresten, så tror jeg kanskje den var oversatt. Har det for meg at handlingen foregikk i Tyskland.
Eller kanskje det til om med var en serie?
I alle fall handlet det om en ung jente som studerte klesdesign. Hun var relativt forsiktig av seg.
Den scenen jeg husker best er at hun strever med en design for pels, hun maler pelsen med vannfarger, og prøver å fylle inn øyne/ansikt, men hvis pelsen blir fin blir ikke øynene det og motsatt. En av de mannlige studentene hjelper henne å skjære til øyne fra en tegning og pels fra en annen slik at det blir en helhet. Hun blir senere kjæreste og så samboer med denne studenten.
Jeg innbiller meg at jenta heter Martine, men det kan være feil.
Noen som drar kjensel på dette?
Det er lov å ta med bøker man ikke orket å lese ut, altså. :-) Tror jeg sa det i en kommentar på bloggen, mulig jeg sa det privat til noen... Uansett, løp over på bloggen og fortell meg hvilke dere ikke kunne utstå!
Jeg jobber med å skulle lage ei liste over de verste bøkene folk har lest, men til det trenger jeg hjelp! Veldig fint om dere gidder ta turen innom bloggen min og legge igjen en kommentar der:
Hm....jeg likte også veldig godt Blekkhjerte, men jeg husker jeg stusset ved språket. Var usikker på om det var forfatteren eller oversettelsen. Men alt i alt likte jeg, og ikke minst mine to sønner på 8 og 10, boka veldig godt.
Har skrevet om den her: http://knirk.no/2009/12/blekkhjerte/
Dette er en STOR leseopplevelse - jeg var imponert husker jeg.
Bra ungdomsroman, mesterlig oversatt av Thomas Lundbo. Jeg blir så glad når jeg leser gode oversettelser. Denne er oversatt til østkantinnvandrersosiolektetnolekt uten at det blir overdrevent eller kunstig.
Boka er debuten til Guène og den har blitt oversatt til 26 språk og fått mye oppmerksomhet og svært gode anmeldelser. Den betegnes som en ‘innvandrerroman’ – en kanskje noe merkelig genrebetegnelse – men boka handler om ei fattig jente i en forstad i Paris. Hun er annengenerasjonsinnvandrer fra Marokko. Hun bor alene med moren som er analfabet. De er fattige og livet oppleves ofte som meningsløst for hovedpersonen, Doria.
Noen veldig flate partier, men jeg liker den bedre og bedre etterhvert som jeg leser.