Bokelskere.no

For meg er det ikke en uvane. Jeg gjør det fordi jeg vil, og jeg synes lesningen blir bedre da. Jeg er alt for utolmodig etter å vite hvordan det går og klarer ikke kose meg med boka om jeg ikke har sjekket etter om forfatteren klarer å stå løpet ut.

Jeg tok opp igjen Disordered minds etter at jeg skrev bloggartikkelen. Den er all-right, men den bruker veldig lang tid på å komme i gang, synes jeg. Det er noe med tempoet i den som ikke fungerer så godt.

Fin liste, men du bør kanskje skrive at det er spoilere i noen av bokbeskrivelsene. :)

Det er ikke tvang, og jeg synes ikke det er sært, men jeg har skjønt at mange andre synes det er veldig merkelig: Jeg leser gjerne de siste sidene i en bok når jeg er et stykke inn i den.

Jeg har lest at flere er skuffet over denne boka - det er lite action, mer en slags refleksjonsbok. Slik sett minner den litt om bok 8, der Quinn er forsvunnet og tempoet forsåvidt er roligere og i et slags "ventemodus".

Barndomsskildringen her er nydelig.

Jeg ble så sint når Corelli stakk av når han så kjæreten stå der med et barn i armene at jeg møtte legge vekk boka. Fremtil det var den veldig fin.

En veldig god gjendiktning av Arthurlegendene. Jeg er spesielt svak for Undset sin versjon av historien om Sir Gwain.

Det er viktig å få med seg at i en samling av Lie så ble siste kapittelet i denne boka slettet - og siden det har den sjelden kommet med.

Grunnen til det blir klart etter hvert.

Denne boka gjorde meg litt mindre redd for å dø. Hvem kan være redd for det lenger, når man skal få møte storesøstra til Sandman?

Dette var det første møtet jeg hadde med Thelle. Siden har han gitt ut en rekke bøker, men dette er boka jeg til stadighet kommer tilbake til. Den handler om møtet mellom kristendom og buddisme, slik Thelle opplever det. Det blir satt ord på temaer som hva er sannhet, hva er ånd, hva er rettroenhet. Veldig mye av det han skrev var ting jeg hadde jobbet mye med på egenhånd, og i dag, mange år etter at boka kom ut så er tankene hans delt av langt flere i kristennorge. Men den gang den kom opplevde jeg han som en av de få som satte ord på det jeg tenkte og opplevde.

En fryd for alle som elsker Anansi historier. Bra Spider!

Noen ganger så plukker man opp en bok, leser den og tenker at dette var det jeg trengte her og nå for å forstå meg selv bedre. For meg var Neverwhere en slik bok.

Og London blir aldri det samme igjen.

En samling noveller Gaiman har skrevet over mange år, og for mange forskjellige magasiner, medier og samlinger. Siden har det kommet en ny novellesamling, "Fragile things", men jeg synes ikke de holder samme standard og er like spennende som de første han skrev. De spenner over et vidt spekter av genre, han utforsker og forsøker forskjellige ting. Fint er det også å få kommentarene hans til de forskjellige tekstene.

Bøkene om Emil gjorde ikke så stort inntrykk på meg som barn - annet enn at jeg likte veldig godt å se filmene. Derfor ble jeg så overrasket når jeg leste de igjen som voksen - jeg opplever det som noen av de vakreste og klokeste bøkene jeg har lest.

Jeg er veldig gladi Minette Walters, og dette er en av favorittbøkene mine. Den griper meg på mange plan. Walters skriver ofte om hvordan noen få venner går sammen og hisser hverandre opp med fordommer og ideer om naboer eller familie, men her tar hun det helt ut - og vi får et rystende eksempel på massesuggesjon.

Dette er en fantastisk samling med norske eventyr - det er ikke bare forskjellige varianter av de mer kjente eventyrene, det er helt nye eventyr som Nygårdshaug har fått overlevert av bestemoren sin. Hvor mye han selv har diktet til og formet vet jeg ikke, jeg skulle gjerne ha sett et intervju med ham om dette.

Eventyrene ligger godt i munnen, og er gode å gjenfortelle munlig.