Det tok lang, lang tid før jeg kom meg gjennom de to første kapitlene og så videre i boka.
Ja, den er bra, den er veldig bra, men for meg blir det veldig tungt å komme igjennom en bok som starter på nye steder, planeter og situasjoner gang på gang, og bruker de første avsnittene på å fortelle meg tekniske detaljer før jeg føler at jeg kommer inn i handlingen.
Når det er sagt - dette er noe jeg er glad jeg ga meg i kast med. Og enda bedre når jeg skjønte at det bare var den første av tre bøker.
Dette er en klassiker, og også en god intro til sci-fi, da den består av noveller, er lettlest og ikke krever mer av leseren enn at man er nysgjerrig og vil ha en god bok.
Beate siterer The neutronium alchemist av Peter F. Hamilton (side 244)
22:01, 6. juli 2010 1 har det som favoritt.
We are aware of our nature, yes. We confronted it once, a great time ago, and we survived. Now you must do the same. We cannot help you in this struggle which you are facing, but we do sympathize.
Beate siterer The neutronium alchemist av Peter F. Hamilton (side 1213)
21:59, 6. juli 2010 1 har det som favoritt.
When it came to his duty, he was a firm believer in the motto: I'm paranoid, but am I paranoid enough?
-Meredith Saldana
Aina som svar til Bjørn Sturød :
21:15, 6. juli 2010 Diskusjon: Bjørn Sturød om Køen roman av Vladimir Sorokin av Vladimir Sorokin
I forordet står det at narrative kommentarer ikke er brukt, altså at boka bare består av replikker - ikke at boka ikke er narrativ. Det er to forskjellige ting.
Jeg har ingen betenkeligheter med å gi denne en sekser, jeg... Den var underholdende - og til tider kjedelig, ja, men det synes jeg bare er positivt for denne romanen i og med at køer i utgangspunktet er ganske kjedelige - troverdig, og selv om boka bare består av replikker var det lett å se handlingen for seg. Og i denne boka får man et nytt perspektiv på køkulturen i Russland på den tiden - man skjønner at køståing ikke var en ulidelig kjedelig plikt, men et sosialt lim.
Jeg vet da det... Jeg snakker om flertallet, ikke hvem som bestemmer.
I så fall burde høyresiden hatt større flertall i Norge. :p
Geir Hovind Frøysedal som svar til fremo :
13:18, 5. juli 2010 Diskusjon: fremo om Harens år av Arto Paasilinna av Arto Paasilinna
Paasilinna er utrulig, hans tema er overveldande og fassinerande. Eg har sikkert nemnt det før når det gjeld Kollektivt selvmord men eg må berre nemne det; Det som eg syns er meget intressant med den boka er at den har hatt stor påverknad for finnane i ettertid, det viser seg nemleg at statistikken for sjølvmord i Finnland har gått drastisk ned etter at boka kom ut. Dette fasinerar meg, måten litteraturen har direkte påverknader for menneske. Vidare lure eg på om det er fleire bøke som har hatt ein slik verknad.
Geir Hovind Frøysedal som svar til Amalie :
12:06, 5. juli 2010 Diskusjon: Interesse for brukte bøker?
Takk, takk du er hjarteleg velkomen om du likevel skulle finne på å ta turen.
Aina siterer Hvordan helbrede en fanatiker av Amos Oz (side 32)
23:56, 4. juli 2010 3 har det som favoritt.
Humor er evnen til å erkjenne at uansett hvor selvrettferdig man er, og hvor stor urett man har lidd, er det alltid et aspekt ved det som er en smule komisk.
Aina siterer Hvordan helbrede en fanatiker av Amos Oz (side 33)
23:56, 4. juli 2010 1 har det som favoritt.
Dess mer sta man er, jo mer komisk blir man.
Geir Hovind Frøysedal som svar til AnjaE :
19:29, 4. juli 2010 Diskusjon: AnjaE siterer Sug roman av Cecilie Løveid av Cecilie Løveid
Sug er ei flott bok med mange verdige sitat!
Aina som svar til Lucey :
09:50, 4. juli 2010 Diskusjon: Lucey om Blod på hjernen av Christopher Moore av Christopher Moore
Jeg elsker også formuleringene, men synes ikke denne var like bra som Møkkajobb og Engelen fra helvete. Delvis på grunn av historien kanskje. Den var litt kjedelig. "Dyrene" skjønte jeg aldri poenget med. Ikke var de morsomme og ikke bidro de noe særlig til handlingen.
Men artig å få et gjensyn med Keiseren og bikkjene fra Møkkajobb da. :) Det var en morsom vri.
Geir Hovind Frøysedal som svar til Mathilde :
01:23, 4. juli 2010 Diskusjon: Hvor finnes disse gamle bøkene?
Skal sjekke lageret, vess ikkje dei er der kan eg sikkert få tak i dei.. Kjem tilbake med svar!
Geir Hovind Frøysedal som svar til Ellen E. Martol :
00:54, 4. juli 2010 Diskusjon: Mer poesi, men egenprodusert denne gangen.
Genialt, e så einig!
Aina siterer Blod på hjernen av Christopher Moore (side 250)
00:48, 4. juli 2010 2 har det som favoritt.
Magi er bare vitenskap som vi ikke kjenner til ennå.
Aina siterer Blod på hjernen av Christopher Moore (side 166)
00:47, 4. juli 2010 1 har det som favoritt.
(...) men etter tjue år i narkotikapolitiet, i tre ulike departement, hadde han gått over til drapsavsnittet, han hevdet han hadde behov for å jobbe blant en bedre type mennesker - nemlig de døde.
Geir Hovind Frøysedal som svar til Hedvig :
00:31, 4. juli 2010 Diskusjon: Mer poesi, men egenprodusert denne gangen.
Mi trapp
Du er ei trapp eg trør i, ei trapp frå hit til dit, ei tretrapp, lagd i tre, eit trinn om gongen eg tek nok ikkje to, for ho er så svær ei trapp og nytast må den jo. Så eg trippar aktsomt og heisar mine kne eg snur meg og seier til deg du trapp har gjort meg stor ser prestisje, ser meg oppe, fjernt fjernt derned. Opp det går av eigen kraft eg slit meg sveit i trappetrinn så fint i trappetakt opp frå stovegrind så kvifor langsiktig. Når varsomt vere med. Difor så oppriktig å ta deg steg for steg
Aina som svar til Geir Hovind Frøysedal :
17:19, 3. juli 2010 Diskusjon: Fleire bøker som heiter det same
Prosessen av Franz Kafka og Gerd-Liv Valla. :p
Ingen snakker om det, og Anna spør ikke, de pleier ikke det. Mor prøver av og til å spørre Anna ut om enkelte ting, men hun svarer aldri. Anna er selv ikke av dem som spør, hun bare iakttar og lytter. Etter mors mening er det plagsomt at Anna aldri spør om noen ting, men Anna har ikke tenkt å endre vanene sine. Det er også en beslutning. Ved å spørre ville hun avslørt at hun hadde lyst til å få greie på noe, hun vil ikke utlevere seg i slike ting. Hun er ikke interessert. Slik er det bare og det får alle tro. Hun plasserer seg over alle med en tilsynelatende interesseløshet og fra sin kjølige opphøyethet betrakter hun jordens overflate, som syder av nysgjerrighet, hun trenger ikke å stille seg så lavt. Spørring ville gjort henne naknere, og en naken Anna blir lettere skadet, blir lettere tatt - det er det ethvert menneske ønsker å gjøre, skade, det er hun sikker på, oppnå makt, få overtaket, utnytte den andre på en eller annen måte. Derfor bare iakttar Anna, hun deltar ikke, spør ikke. Slik er hun i trygghet.
Sist sett
