Bokelskere.no

Litt av et fangst der! :)

Jeg bor i Drammen og er i utlandet fram til mandag. Er det mulig å få holdt av noen bøker? :) Det hadde vært flott hvis det var mulig. Jeg kan sende deg liste over de bøkene det gjelder på mail.

Jeg tvinger meg selv til å av og til lese på engelsk når det er originalspråket for å lære meg språket bedre, men jeg liker det egentlig ikke. Jeg elsker norsk og foretrekker det uansett.

Svensk eller dansk kommer jeg aldri til å lese. Det kan da ikke være så store forskjeller mellom originalen og oversettelsen, og jeg liker verken svensk eller dansk spesielt godt.

Hun er i gang med bok 11 nå, som skal komme i mars 2011, tror jeg. Eller var det februar?

Jeg begynte å lese engelske bøker på engelsk i slutten av tenårene. Men etter hvert har jeg oppdaget at jeg faktisk går glipp av en god del morsomme poenger som en god oversetter får med seg om språket er rikt, nyanser eller teknisk. En god del av de bøkene jeg liker å lese er bare å få på engelsk, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt noen gode norske oversettelser å lese av de samme bøkene.

Oh boy! For en gullgruve.

Bøkene mine står alfabetisk etter forfatter og kronologisk. Hundebøkene står for seg selv og er sortert etter navn, og tegneseriene står også for seg selv i et slags systematisk kaos.

Denne er ikke min Wassmo-favoritt. Mye bra, fine historier, men det ble for springende for meg, og jeg måtte ty til selvdisiplinen for å få lest den ferdig. Men altertavlen kunne jeg gjerne tenke meg å se! :-)

Ja takk, begge deler. Det er innholdet som avgjør det, egentlig. Noen bøker er så kjedelige at de føles uendelig lange, og noen er så bra at de kunne godt vært enda lengre, og noen har perfekt lengde. Men jeg må innrømme at jeg må være i en spesiell "modus" for å orke begynne på en bok på over 500 sider.

Å ja. :-) Den viltre, foreldreløse godjenta appellerte så til de grader. Og ikke minst kast/bleievask-forbindelsen med den kjekke Gilbert! Sukk...

Jeg liker best å lese flere bøker på en gang. Ha en i bilen, i tilfelle ventetid, minst to på nattbordet, en liggende på stua, en på barnerommet i tilfelle jeg skulle sovne der. Liker vekslingen, og ikke minst de gangene bøkene berører hverandre og kommuniserer gjennom meg. :-)

Det er et av de sitatene jeg også sitter igjen med etter å ha lest alle bøkene.

I konkurransen om beste boktittel på norsk i forrige århundre. En film om Fu Manchu? Oppskriften på gull? Nei, bok av Ragnar Hovland. Boka er god den og som jeg husker den.

Begynte bra, men om du ikke er spesielt interessert i jazz scenen i sør afrika på syttitallet er det lett å falle av. Jeg mista i alle fall gløden.

Helt enig, viktig bok. Den sto i hylla hjemme da jeg var liten. Før jeg tok den fram og leste den, trodde var jeg sikker på at den måtte handle om en mann som ikke ville gifte seg.

Jeg leste denne boka rett etter at jeg var ferdig med Night's Dawn triologien, og det ble en ganske pussig kombinasjon. Nesten alt Hamilton hadde etablert i triologien sin er snudd på hodet her: I Night's Down finnes det en rekke koloniplaneter og habitasjoner, det er utstrakt handel og det virker som det enkleste i verden å reise mellom stjernene via ormehull.

Her er det tungt å være romreisende. Ormehullene krever for mye energi, de er forbeholdt en tur og så er portalen som åpnet hullet utbrukt. Det er kolonier på andre verdener, men handel mellom verdener er ulønnsomme, og det er også stjernereiser i det hele.

Der man hos Night's Dawn laget seg koloniplaneter som så etter ca 100 år kjøpte seg "fri" skylder koloniplanetene penger som firmaer kjøper opp for så å plyndre planetene - men selv dette er ikke særlig lønnsomt og er i ferd med å ta slutt.

Hos Night's Dawn har man en fremmed rase som samler på kunnskap og som er menneskene ekstremt teknologisk overlegne- Kiintvesenene. Det har man også her, Dragene, men der Kiintvesenene har som politikk å ikke gi for mye finformasjon fra seg for ikke å forstyrre utviklingen med en rase, så har Dragene den motsatte strategien, de gir fra seg så mye som folk vil ta i mot.

Det er som om Hamilton har gått i dialog med seg selv.

På det mer personlige planet er det også en tvist - hos Night Dawn forelsker hovedpersonen Joshua seg i en svært uskyldig 16-åring, Louise som han i utgangspunktet lover langt mer enn han har tenkt å holde til. Her forelsker hovedpersonen Lawrence seg i Roselyn som i første omgang virker som atter en unskyldig jente, før det viser seg at hun er kjøpt og betalt av hans far for å etablere et forhold til ham. Og der Loise kommer sammen med et foreldrepar som vokter hennes dyd som en skatt er Roselyn sin mor vel inneforstått og tar imot pengene for det Roselyn har gjort.

Men noe er også likt. Troen på hva mennesket kan få til. En fremtidoptimisme og en teknologioptimisme. Og også en slags Deus ex machina slutt der alt ordner seg forde noe utenfor menneskeheten griper inn.

Det store, store paradokset her i boka er en tidsreise. Tidsreiser er alltid problematiske, og denne kanskje mer enn oen annen jeg har vært borte i fordi den forutsetningene for det som skjer helt og holdent bygger på en tidsreise som igjen bygger på det som skjer i boka, og ikke klarer jeg å skjønne at dette ikke biter seg selv helt i halen.