Bokelskere.no

Den er i alle fall avhengig av at den som skal lese den høyt finner tonen med teksten. Spesiell tekst, og en bok jeg gjerne leste flere ganger.

Synes faktisk at bøkene 'røyta' ganske mye før (nu har jeg muligens teflonhjerne, det meste sklir fort unna). De hang i, gnog og klødde, trakk i smilebåndene eller åpna tårekanalene.

Haha, hva røytet de da? :D

Tenk deg Roberts (Shantaram), alt liv han har levd - og ikke få fortalt det til noen!

Jeg regner med at han har en omgangskrets og treffer mennesker han også. Han kan vel fortelle historien sin til dem? Eventuelt holde foredrag som også noen gjør. Og jeg leser ikke for forfatterens skyld. Det er jo fint at det er en slags sirkel der forfattere får si det de vil og vi får lese det vi vil, men det setter vel ikke lesing høyere enn andre tidsfordriv?
Nå virker det kanskje som jeg egentlig synes bøker er noe tull, men det gjør jeg altså ikke. :D Og gjennom bøker kan vi jo lese om mennesker som er døde for lenge siden, og fortellinger som ingen husker, så...

Faktisk tror og mener jeg, at jeg blir bedre kjent med menneskene jeg leser om, enn de jeg prater med (med unntak av nære og kjære).

Man blir nok bedre kjent med personer i skjønnlitteraturen enn virkeligheten ja, for de taper jo ikke på at personlige detaljer om dem blir kjent. :p Men jeg tenkte mer på at vi leser biografier av kjente personer som har hatt et mer eller mindre interessant liv... Tenk på alle de interessante personene som aldri får skrevet en bok? Kanskje naboen din egentlig er en sinnssykt spennende person som du aldri blir kjent med fordi du er opptatt med å lese om Obama. (Satt veldig på spissen altså.)

Lykke til :)

Hodepute ja... En bok man tvinner bobleplast rundt? :p

Ikke sant. :D Og har man en opp-ned-hylle i tillegg kan det bli mye moro.

Men et ordentlig nattbord da, som man ikke risikerer å velte hele tiden. :p

Tek pleier jeg å si mye. :)

Hvis du har en bok du ikke har tenkt å lese om igjen, kan du jo lage en liten usynlig bokhylle. :) Jeg har utrolig lyst på en sånn selv, men vet ikke om jeg har har noen bøker jeg tør å ofre til et sånt eksperiment. Kanskje jeg skal kjøpe en ny bok jeg kan bruke? :p

Før ville jeg aller, aller helst ha alle bøkene mine i innbundet utgave. Nå ser jeg litt annerledes på det. Noen bøker kommer jo ikke ut innbundet i det hele tatt. Dessuten synes jeg pocket har sin sjarm over seg også, og jeg liker at bokhylla mi ser litt rotete ut med bøker i forskjellig høyde og utgave osv. :) Det eneste er at bøker som er i serie må være like, ellers får jeg kløe. :p

Men én ting jeg nesten har litt angst for, er at noen bøker i pocket har et helt annet design enn den innbundne utgaven og ser "billigere" ut. Sånn som dette (sammenlignet med dette). Eller når det står pocket på boka. (Takk, kjære Aschehoug, jeg kan se at det er en pocketbok...) Jeg innbiller meg også at det oftere er terningkast og anmeldelsesutdrag på pocketbøker enn innbundne bøker? Det er stygt. Vil ikke ha det. Så snobbete er jeg. :p

Virkelig? Jeg opplevde det motsatt. I boka er det ingen tidsbegrensninger, så temaene gikk mer i dybden og ble mye bedre forklart. Man fikk med seg mye mer av det Eia hadde funnet ut. Det ble Hjernevask pluss synes jeg. :)

Ikke den helt store opplevelsen: http://lunacia.net/?p=2383

Det var et godt svar, og jeg er for så vidt enig med deg. For oss som ikke er Oprah er det umulig å bli "kjent med" og få synspunktet til alle menneskene vi leser om. Sånn sett er vi ganske heldige. :) Men det er umulig å ha et normalt liv uten å gå glipp av noe av det som er verdt å oppleve, og da synes jeg folk må få prioritere selv og ikke bli sett på som "stakkarer" fordi de bruker tiden på andre ting. For de som ikke kan fordra å lese kan det like gjerne gå andre veien, kan jeg tenke meg. :p

Veldig stilig. Tenk å hatt et lite nattbord for eksempel i samme stilen, det hadde vært litt kult.

Selvfølgelig har de fleste et liv utenom lesning også, men det virker som noen mener at lesing er så enormt viktig og at det ikke går an å leve uten omtrent... Det er jeg uenig i, og jeg synes det blir feil å tenke sånn.

Det er mulig jeg blir upopulær nå, men jeg er faktisk helt uenig. Og jeg synes at å si at "et liv uten bøker er et tomt liv" og lignende er ufattelig frekt. Det blir som at jeg skal si at fordi jeg har en hund som har gitt meg ufattelig mye, mer enn jeg kan beskrive, så har de uten hund et tomt liv. At det må jo være utrolig trist å komme hjem uten å ha en hund som hopper av glede for å se deg, at det går jo ikke an å sove om natta uten at en hund ligger på beina dine, at det må være ensomt å gå glipp av det supre treningsmiljøet som jeg er med i, at det må være deprimerende å gå glipp av mestringsfølelsen du får når du har fått hunden din med på ditt lag og kan lære den nesten hva som helst.
Mitt liv ville vært utrolig tomt hvis jeg ikke hadde hatt en hund, men det gir meg ingen rett til å dømme andres hundeløse liv. (Selv om en del mennesker som henger på hundefora har akkurat samme holdningen til et liv med hund som dere har med et liv med bøker: at det er helt nødvendig og man ikke kan leve et fullverdig liv uten...)

Greit nok, en bok blir du ikke allergisk mot, den biter ikke, og den røyter ikke (DET hadde vært gøy!), men jeg synes det kan sammenlignes likevel.
Våre liv ville kanskje vært tomme uten bøker fordi det å lese gir oss uendelig mye tilbake. Jeg kommer aldri til å slutte å lese. Hva pokker skal jeg finne på mens hunden sover da? Men det er fordi jeg liker å lese, jeg synes det er interessant, og jeg har funnet ut at det er noe jeg vil bruke mye tid på. Andre har et helt annet syn på det å lese, og hvorfor er det feil?

Selv om jeg elsker bøker, så synes jeg at lesing på en måte er en ganske handlingslammet hobby... Hvorfor leser vi om verden i stedet for å oppleve den? Vi kunne jo for eksempel reist til India i stedet for å lese Shantaram og A fine balance. Vi kunne blitt etterforskere i stedet for å lese krim. Vi kunne blitt kjent med spennende mennesker i stedet for å lese biografier. Helt likt vil det jo aldri bli, det vet jeg. Selv om du reiser til India er det liten sjanse for at du blir innblandet i mafiaen, eller tvangssterilisert. Men vi kunne opplevd kulturen, snakket med menneskene som bor der og hørt hvordan det er der. I stedet sitter vi altså i Norge med nesa ned i en bok... Hvem bestemmer hvilken måte å lære om og oppleve verden på som er riktig?
Nå påstår ikke jeg at alle som ikke leser reiser til India eller bruker livet sitt til noe som er verdifullt for dem, man skal jo tross alt ha en jobb å leve av, og å reise rundt og oppleve ting er litt mer krevende enn å dra på bokhandelen og kjøpe ei bok til 3-400. Men selv om noen har et "tomt" liv kan man ikke påstå at det er fordi de ikke leser, eller fordi de ikke har hund, eller fordi de ikke tror på Gud (det er jo mange som mener at det er helt nødvendig for å ha et fullverdig liv også, tygg litt på den)...

Og hvem er det som har "bestemt" at det mennesker bruker tid på er enten å lese, eller å se på tv? Det finnes jo utrolig mange uliker hobbyer og interesser å bruke tid på. Noen fotograferer, og de får et bilde på verden som vi aldri kommer til å få av å lese bøker. Noen holder på med dyr og får en kontakt med dem som dere aldri får bare av å lese om dem, og er med i et sosialt nettverk som ikke kan sammenlignes med lesegrupper. Noen driver med idrett, de er med i et sosialt samhold og samarbeid, og de får jevnlig følelsen av å vinne. Noen hopper i fallskjerm - tør dere påstå at dere får det samme kicket av å sitte i sofaen og lese på papir?

De som ikke leser går glipp av mye - ja - men det gjør vi som leser også. Ingen kan få med seg alt, livet er alt for kort til det. Jeg synes at i stedet for å sitte og synse om andres liv ut ifra hvor mange bøker de har hjemme, så bør vi heller være glade for at vi finner den gleden i bøker som vi gjør, at vi har funnet noe vi er oppriktig interessert i og som vi liker å bruke tid på.

Det er mulig jeg har formulert meg klønete her og der nå, men sånne holdninger som jeg ser hos en del her provoserer meg grenseløst...

The Book Thief! Liker stilen veldig godt, med gammelt papir og bare en enkel tegning. Enkelt og pent. Og så passer det perfekt til boka. (Og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor de har brukt en helt annen skrifttype på det norske...)

Liker også veldig godt omslaget til Journalistjævler og andre bøker i den stilen. Det enkle er ofte det beste.

Å "bedømme" en bok som dette er vanskelig. Jeg kunne sikkert pirket litt på språket, hvordan boka var oppbygd osv, men det føles litt meningsløst. Poenget er at dette er en viktig bok og en sterk historie som er verdt å lese.

Første del handler om Arnfinns oppvekst. Om hvordan han skammet seg og prøvde å undertrykke legningen, og hvordan han fant veien "ut av skapet" ved hjelp av troen sin. Om hvordan han gikk fra å være et prakteksemplar av en bedehuskristen, til å bli helt utstøtt av miljøet sitt nærmest i løpet av natta. Om hvordan noen, blant annet foreldrene, heller ønsket ham død enn homofil...

I andre del er Bibelen utgangspunktet, det vil si de delene av dem som blir brukt av bokstavtro kristne til å fordømme homofili. Arnfinn argumenterer mot bruken av disse og setter dem i perspektiv med resten av Bibelen. For eksempel spør han hvordan kristne kan bruke mangel på formering som argument for at homofili er galt, mens heterofile par som ikke kan få barn er helt greit?

Helt til slutt er det et veldig interessant intervju med en professor i teologi der argumentene hans blir utprøvd.

Før jeg leste denne boka skjønte jeg ikke hvordan homofile kunne tilhøre denne religionen, men nå ser jeg litt annerledes på det. Og jeg har nye argumenter i bakhånd hvis jeg skulle havne i en homofilidiskusjon. ;)

Blir kanskje litt drøyt å ramse opp de ca 200 bøkene jeg har på ventelista og som jeg klør etter å lese... Men jeg gleder meg i alle fall til å hente "Født sånn eller blitt sånn" på biblioteket i morgen, den har jeg ventet lenge på.

Jeg har kommet til side 164 og synes ikke den fenger på noen som helst måte ... Lurer på om det har med smak å gjøre eller om jeg rett og slett er for dum til å se det geniale med denne boka.