Bokelskere.no

I think there should be a rule that everyone in the world should get a standing ovation at least once in their lives.

You don't need your eyes to love

Here's what I think: the only reason I'm not ordinary is that no one else sees me that way.

Hånden var ikke alene, den tilhørte en diger fyr som lå utstrakt på magen i gresset med åpen munn.

PASCAL:
Men likevel… dette er et bilde du ikke kan fremkalle.

ALAN:
Fordi?

PASCAL:
Fordi du mangler en ingrediens.

ALAN:
Og det er?

PASCAL:
Forståelsen av at du kunne vært meg, allerede i morgen.

Og hver tirsdag regner det, bare for forandringens skyld.

jeg sto helt stille og kjente hjertet mitt dunke i takt med trommene, den dumpe lyden av skarptromma, to slag for hver fjerdedel, akkurat som et hjerte som gjør vondt, et hjerte som legger seg tidlig hver dag, et hjerte som lover seg selv at det skal bli bedre nå, vi skal aldri glemme hvordan dette kjennes.

Jeg har aldri tenkt på mamma som et vanlig menneske. Hun er bare mamma, men hun er jo ikke det. Hun er akkurat som meg, bare annerledes.

når du innser at ting begynner å bli som de skal være, at ting begynner å sette seg, lengter du kanskje tilbake til den benken du likte å sitte på da du ennå ikke kjente det mennesket du er blitt i dag, da alt som gjorde vondt var det verste som hadde skjedd deg, da alt som var fint var det vakreste som fantes, da følelsene dine fylte hele deg, og hjertet ditt i hvert fall fortsatt var varmt.

Hvorfor ender ikke verden? Jeg venter bare på at verden skal gå under, men den gjør ikke det, det er det som gjør meg så forbanna.

(…) mens jeg lekket en liten bøtte tårer (…)

Rensket for intimitet og sett fra betydelig avstand er vi alle komiske skikkelser, farseaktige dårer som snubler oss frem gjennom livet og floker det grundig til på vår vei (…)

De har Berlusconi, vi har Bondevik…
De har mafiaen, vi har Tine meierier…

Og det er med våre dager på Jorden som med vår gjeld til Husbanken eller Distriktenes Utbyggingsfond: jo mindre av det, desto færre plager, færre sorger…

Et nyfødt barn, det er som en flue som har satt seg på en fluesmekker…

Gap høyt, er du snill… Sånn ja… Så får vi god plass til strayspetalen…

Det er jo snart den eneste fase av livet der vi kan konsentrere oss fullt og helt om å leve, det, når vi ligger for døden… Den eneste tiden vi får, hvor vi kan være mennesket og bare dét… hvor vi får være i fred… hvor det holder bare å være…

Før og etter konkurs!
Som før og etter Kristus, det!

Virkeligheten [...] var i ferd med å fjerne seg fra meg i samme hastighet som min lengsel etter å være i den.

Hvert øyeblikk var nytt og annerledes og gjentok seg aldri. Den var selve definisjonen på tid, og trengte seg på, uten opphør, hos alle...