I think that novels tend to fail not when the characters are not vivid or deep enough, but when the novel in question has failed to manage a specific hunger for its own characters, its own reality level.
Stoner er en av favorittene mine - så jeg er enig i alt det positive du skriver om romanen. :)
Mai måned har for min del avstedkommet med to nye favoritter: Mrs. Bridge og Mr. Bridge av Evan S. Connell.
Mrs. Bridge ble utgitt i 1959.
Naive, usikre, Mrs. Bridge har liten kjennskap til verden utenfor sitt eget nabolag. Nye bekjentskaper blir bedømt etter bordmanerer og renhetsgrad på skoene. Hun har aldri ytret et stygt ord i hele sitt liv og er en perfekt middelklassehusmor.
Mr. Bridge ble utgitt i 1969.
Mr. Bridge er en fraværende, dominerende ektemann som jobber og jobber for at familien skal ha alt det han mener de skal ha.
Ikke akkurat en uvanlig problemstilling eller en uvanlig familie, men en familie fra en tid (1930-40 tallet) som ikke kommer tilbake (håper jeg) og Evan S. Connell levendegjør denne familien slik at jeg sent vil glemme den og det vil gå dager og år før familien Bridge havner i glemmeboken min.
Mrs. Bridge and Mr. Bridge fra The Guardian
Det er mulig at du kan finne noen bøker av interesse her: - working class literature - reading guide.
Apropos torskehoder - kunne ikke dy meg. :))
Som den vegetarianeren jeg er - forbeholder jeg meg retten til å "æsje" videre. :))
En afrikaner på Grønland av Tete-Michel Kpomassie er den beste boken jeg har lest om møtet mellom to ulike kulturer.
Æsj!!!
Kjartan Fløgstad
Dalen Portland - roman om utviklingen av det norske industrisamfunn gjennom to generasjoner.
Fangliner - noveller hvor sjøfolk og industriarbeidere setter dagsorden.
Per Sivle
Streik: - romanen bygger på storstreiken blant sagbruksarbeiderne i Drammen i !881 som ble slått ned på med militærmakt.
Karen Sundt
Arbeiderliv: - i 1900 ga Norges første kvinnelige redaktør ut denne romanen (nyutgave i 1975).
Toril Brekke
har gitt ut romaner om utviklingen av malmsamfunnet Løkken i Meldal. Om jeg ikke husker feil, så heter to av bøkene Bergskatt og Granitt.
Da sorgen ble for stor og livet gikk i stå etter søsterens bortgang - bestemte Nina Sankovitch seg for å lese en bok hver dag i ett år - words are alive and literature becomes an escape, not from but into living. That was how I wanted to use books: as an escape back to life.
Interessant artikkel - og en aktivitet jeg ofte benytter meg av. :)
Ekkelt. Jeg lurer på om det nyoppdagede insektet er like allergisk mot kulde som sin norske venn "bokmidden". Antikvariske bøker som har tjent som føde til midd blir som "nye" - dog med hullene i behold - etter noen uker i fryseren. Har en åpne vinduer sommerstid - med hage og trær utenfor - bør en ta en titt i bokhyllene sine med jevne mellomrom. Tomme hull er fine bosteder for nye generasjoner med bokelskende midd og andre insekter. Støvsuging - spesielt av eldre bøker etter sommersesongen - kan derfor lønne seg.
Bøker av papir (spesielt eldre) bor heller ikke på soverommet mitt siden "støv og sengemidden" også har en litterær appetitt.
Ikke direkte litterært innhold i svaret heller, Bjørg. Men absolutt en ting å ha i mente for bokelskere med hage, trær og åpne vinduer.
God sommer - bokelskere! ;)
Det var intet pent på denne mand, han var så ufuldkommen, stærk nok over akslerne, men med nogen skrøpelige lægger, han så ut som han var undfanget av en elev, en lærling i faget, og gjort på en tjenestepike.
Fra "Siste kapitel".
Det var en dame ute i årene, fraskilt manden, men endda med ubrukte reserver, pudder i ansiktet, stramt korset og smil.
Fra "Siste kapitel".
Hun vet intet især, hun taler mellemklassens unuancerte norsk, hun kan ikke synge mere end alle andre, har ikke lært å styre hus, kan ikke gjøre en dags arbeide, ikke sy sin egen bluse, men hun kan klikke på en skrivemaskine og hun har lært fransk.
Fra "Siste kapitel"
Every love story is a potential grief story. If not at first, then later. If not for one, then for the other. Sometimes, for both.
You put together two people who have not been put together before; and sometimes the world is changed, sometimes not. They may crash and burn, or burn and crash. But sometimes, something new is made, and then the world is changed. Together, in that first exaltation, that first roaring sense of uplift, they are greater than their two separate selves. Together, they see further, and they see more clearly.
You put together two things that have not been put together before. And the world is changed. People may not notice at the time, but that doesn't matter. The world has been changed nonetheless.
Levels of Life by Julian Barnes
In "Vita nuova", Dante tells us that he once listed the names of sixty women in an epistle just so he could secretly slip in Beatrice's name. Borges thinks Dante repeated this melancholy game in the "Comedia"; he suspects that he constructed the best book literature has managed to achieve just to be able to insert a few encounters with the long-lost Beatrice.
Takk for den fine omtalen, gretemor.
Enig i alt som skrevet er - og legger ved en artikkel av Julian Barnes fra The Guardian. ;)
Ja vi er landstrykere på jorden. Vi vandrer veier og ulænde, stundom kravler vi, stundom går vi opret og trår hverandre ned. Som nu Daniel så trådte han ned og blev selv nedtrådt.
Siste kapitel av Knut Hamsun