Bokelskere.no

Eg har ikkje lese denne boka, så det kan godt hende du har rett. Men det er uansett litt keisamt å få vite korleis han endar før ein i det heile teke har starta på han.

Du burde hatt en spoiler-alert.

Jeg ble akkurat ferdig med den, og er enig i at Kafka på stranden og Norwegian Wood er bedre. Boka føltes nesten litt... ensom?

There is no female Mozart because there is no female Jack the Ripper

Camille Paglia

Jeg skal lese Trekkoppfuglen av Haruki Murakami, som jeg har spart på og gledet meg til å lese veldig lenge. I tilfelle jeg får tid til flere, har jeg også pakket med meg Iliaden og Amtmannens døtre.

Mener du at porno og litteratur er uforenelig?

Jeg ønsker å unngå "hva er litteratur"-debatten, men det må da være mulig å kombinere litteratur og passasjer med klart pornografisk innhold, uten å kompromittere tekstens litterære verdi. Og skillet mellom erotikk og pornografi er omtrentlig det samme som mellom elskov og knulling, spør du meg. Hva utgjør forskjellen, må man kunne spørre seg. I Matias Faldbakkens bøker er det hovedsaklig snakk om det siste, og også videre pedofili, homofili og fili-er man kan tenke seg. Hans skildringer er av ytterst seksuell art, og enda mer grafiske. Pornografiske. Om pornografi per definisjon har den hensikt å opphisse leseren så oppfyller nok ikke Abo Rasuls romaner dette kravet i stor grad, men kan man kalle hans beskrivelser noe annet enn pornografiske? Jeg har hørt at det er skrevet for å skape sjokkeffekt, men da overser man at det sex som eksplisitt er det som skildres. Sexsjokkeffekt? Jeg kjøper ikke den forklaringen.

For hvordan kan det sjokkere, når pornoindustrien det bruker som mal ikke gjør annet enn å produsere enda mer "sjokkerende" materiale - på daglig basis.

Det er her jeg vil plassere Sasha Grey, en av de mer ekstreme blant mainstreamartistene. Hun er spådd til å bli neste generasjons pornodronning. Hun er visstnok også en særdeles litterær person, det er i alle fall monikeren hun opererer under. Poenget mitt er at dersom unge Matias Faldbakken nærmer seg pornoen fra litteraturens side, og Sasha Grey litteraturen fra pornografiens verden, sier det noe om en tendens i tiden?

Når det gjelder Matias Faldbakken så går de

Her mener jeg Pegasine har forstått mer av min intensjon enn Fongen. Ja, porno kan ta form av i den erotiske novellen i Vi Menn, men det som interesserer meg forholdet mellom "høy"-litteratur og "lav"-porno, for å forenkle problemstillingen. For å eksemplifisere videre:

Knut Faldbakken fikk i oppgave å anmelde Aller Forlags nye pornografiske roman, Julie Just: REFS. Han klarte ikke å gi romanen terningkast fordi den ikke inneholdt noen kvalitet. Knut Faldbakkens sønn, Matias Faldbakken, også kjent som Abo Rasul, er den mest pornografiske forfatteren jeg har møtt. Dette gjelder ikke kun i hans debutroman, som tar plass i et pornomiljø, men også i hans to senere romaner er det det drivende elementet. Abo Rasul satte i gang en debatt om radikalisme, og som et resultat har han blitt oversatt til mange språk, og blitt teateroppført. Dette er mer enn den erotiske novellen i Vi Menn, dette mener jeg er et frempek mot fremtidens seksualitet og litteratur.

Jeg nevnte også Sasha Grey i originalposten, og selv om det kan være skummelt å google, så ville det nok gitt dere en visuell forståelse av hva jeg mener.

Eller underlegne av natur? Det svake kjønn?

At kvinner skal være mer selvkritiske enn menn har jeg vanskelig for å forstå. Og det at denne tankerekken skal selges som dydsverdier skjønner jeg enda mindre. Om dette har sannhetsgehalt så ville jeg gå ut i fra at kvinner som gruppe lider av kollektiv dårlig selvtillit, ikke overkritisk sans.

Hvordan kan en så tallmessig overlegen gruppe ta en såpass liten del av produksjon?

Dette tror jeg er et aktivt dilemma for mange lesere, særlig de som uttrykker identiteten sin gjennom hva de leser. For å følge et binært skjema: enten leser man kun klassikere (her er spennet vidt), som har gjennomgått tidens, kritikkens og den allmenne resepsjons kvalitetsfilter. Eller så følger man med på samtidsdebatten, hvor det dukker opp enorme mengder litteratur, og lite vil bli bevart for ettertiden, men man er en del av prosessen av å skape klassikere. Selvfølgelig er ikke virkeligheten slik, de aller fleste vil plukke med seg deler og komponere egne lesemønstre. F.eks. kan både den klassiske og samtidslitteraturen deles inn i "kommers" og "underground", for å fortsette samme skjemainndeling.

Så kommer dette med "bestselgerlistene" opp. Som regel vil disse listene være spekket av krim og mye som ikke gir kredibilitet i visse miljøer. Dette fordi det i alle miljøer finnes en konsensus om hva som gir kredibilitet. Dette skaper et statusjag, en posisjonering blant deltakerne i gruppen, hvor alle ønsker å oppfylle kredibilitetspotensialet, samt å utfylle konsensusen, tilføye noe nytt. På samme måte eksisterer det en konsensus om hva som gir det lavere kredibilitet, som alle unngår, og påpeker ved andre. Dette er basale, sosiale mekanismer, og kanskje særdeles tilstede i intellektuelle miljøer.

PS! Sosialporno er et jævlig fett begrep, men det at man allerede har begynt å avfeie Knausgård er trist, fordi han er et svært interessant studieobjekt når det gjelder mannlig selvmedlidenhet og den moderne manns lengsel og skadede ego. En ødelagt krigerkultur, og en overflødig forsørger. BAM, that's the good shit.

PSS! Kjartan Fløgstads "Grense-Jakobselv" vil jeg anbefale alle å lese. Jeg har hatt sterke formeninger om trioen Solstad, Kjærstad, Fløgstad, men sistnevnte har prestert å fornye seg selv og rule gata. Word up!

Hvilket forhold har porno (pornografisk erotikk) og litteratur? For å pense diskusjonen i en viss retning:

• Abo Rasul

• Michel Houellebecq

• Bret Easton Ellis

• Irvine Welsh

og ikke minst, pornobransjens intellektuelle alibi - Sasha Grey.

Hvilken plass har porno i litteraturen?

Jeg er av den oppfatning at litteratur generelt blir ansett som noe feminint (for å følge denne påstanden vil jeg også si at jeg tror at blant den utvidede intelligentsiaen er ikke dette en gjennomstrømmende tankegang). Jeg ser en paralell mellom prosentandelen menn og kvinner som tar høyere utdanning og hvem som leser og deltar på slike nettsteder. På universiteter og høyskoler i Norge har det siden 80-tallet vært en størrelsesforskjell på den kjønnete studentanmasselsen, og det er ikke lengre snakk om mannsdominerte studier (en personlig antakelse), mens svært mange av humanistiske studiene har en betydelig større andel kvinner enn menn. F.eks. studerer jeg selv allmenn litteraturvitenskap, hvor vi er tre menn og tolv kvinner. For å overse hele debatten om hvorfor det er slik, så vil jeg rette fokuset mot menn i litteraturens vold. For, som nevnt tidligere, og på tross av de statistiske ulikhetene, så er det menn som dominerer den litterære produksjonen, den litterære debatten og det akademiske toppsjiktet. Dette er de fleste forgreininger litteraturen tilbyr, med unntak av selve lesningen.

Det jeg sier er at det er flest kvinner som leser, ergo sum er det flest kvinner tilstede på bokelskere.no osv. Jeg tror ikke at bokelskere ikke er macho nok for mannlige lesere, jeg tror litteratur er for feminint for den gjengse mann.

Beskrivelsen jeg gav ovenfor om at menn tar størst plass i litteraturen, er det jeg finner mest interessant. Det var for en tid tilbake en debatt omhandlende "macholitteratur", hvor litteratur som Ernest Hemingway var tatt opp. Jeg fulgte aldri diskusjonen, kun oppfattet den, noe som er synd for min del. Problemstillingen jeg ønsker å lufte er hvorfor er menn i stor grad den dominerende intellektuelle kjønnsgruppen, i en litteratur hvor kvinner er antallsmessig dominerende?