Bokelskere.no

Herregud for en sinnsyk historie, og den er sann! Og velskrevet! Den første boken om geologi som har fått meg til å le og gråte om hverandre, og ikke minst tatt fra meg nattesøvnen! Jon Larsen har siden barneårene vært ivrig steinsamler og hobbygeolog. Da han en sommerdag vasket hyttebordet og satt frem en skål med jordbær, oppdaget han plutselig noe på duken som han ikke gjenkjente som vanlig stein/mineral. Kunne det komme fra verdensrommet? Oh yeah, tenker man.. MEN, jo - etter nesten 10 år gjør han alle verdens forskere til skamme! Som profesjonell jazzmusiker i Hot Club de Norvege, reiser han verden rundt, og slik får han både finansiert forskningen og tatt støvprøver overalt.
De første syv årene finner han bare sferuler (jordisk støv), men gir ikke opp. En feil gjør at han oppdager at metoden er feil, og nå finner han plutselig micrometeoritter overalt. Først lo alle forskerne av ham og gjorde ham til latter - forskningen hadde bestemt at det ikke gikk an å finne stjernestøv i bebodde områder pga for mange kontaminanter, men Jon hadde brukt 7 år på å kartlegge og kategorisere alle disse kontaminantene, sferulene, i gatestøvet mens han lette etter micrometeoritter, og fikk alt nytt han ikke forstod undersøkt.
Det er inspirerende å lese om Jon Larsens arbeid fra den sommerdagen han bare skulle spise jordbær på hytta og fikk en åpenbaring, til han en dag går opp på taket til NASA for å lete etter micrometeoritter. En av forskerne som såg han gå opp fikk latterkrampe og utbrøt "Houston we´ve got a problem". Det eneste dumme med denne historien var at boken skulle endt med at han sendte en av micrometeorittene han fant der nettopp til denne forskeren for å åpne øynene hans og gjøre han til en bedre forsker. Men dette er ikke en skjønnlitterær bok, men en sann historie om en hobbygeolog, - en helt utrolig fyr som ikke gir seg - som taler 500 geologer rett imot, og har rett. Dette er et stykke norsk historie som alle bør vite om. Årets leseopplevelse! Kjøp den! Les den!

En svært god debutbok om et emne som ikke er ihjelskrevet i norsk litteratur; ME/utmattelsessyndrom. En av årets beste leseopplevelser som fortener større oppmerksomhet. Godt språk, lettlest og en sterk historie om å oppleve at kroppen svikter, og som tittelen sier "jeg vet ikke helt hva det er", og samtidig skulle opprettholde en krevende jobb og et hektisk liv som småbarnsmamma. Les den!

Det er underlig at denne boken har fått så lite oppmerksomhet. Plukket den tilfeldig ut av en bibliotekhylle, siden temaene som ble illustrert tiltalte meg; island, fotografi, musikk, statsvitenskap, miljøpolitikk, vennskap, natur, finanskrise; så bestemte jeg meg for å lese den. Og så viste det seg å være en av de aller aller fineste bøkene jeg har lest. Forfatteren har inngående lokalkunnskap om islands geografi, geologi, politikk og musikkbransje. Storkoste meg og lærte mye, og vennskapet mellom Aurora og vennene hennes som befinner seg midt i finanskrisen og den politiske krisen på Island i 2009, er så vart og vakkert skildret. En av de bøkene hvor karakterene og stedene blir så levende at en nesten ikke tror at det hele er oppdiktet. Og så leser man sakte, fordi man ikke vil at boken skal ta slutt. Håper virkelig alle plukker opp og leser denne! Den fortjener sånn å bli lest. En helt vidunderlig bra bok! Og i tillegg en debutroman. Shit ass! <3 Kjære Rune F. Hjemås, please gi meg en oppfølger til denne!

Denne diktsamlingen for barn om livet i skogen er helt nydelig. Som å sitte på fanget til Hans Børli under en eventyrstund og bli lest for av Tor Ulven <3 :D

Kanskje ikke røpe dette for de av oss som ikke har kommet til slutten?!