Bokelskere.no

On the evening previous to her being brought to my home, my mother had said playfully, "I have a pretty present for my Victor—tomorrow he shall have it." And when, on the morrow, she presented Elizabeth to me as her promised gift, I, with childish seriousness, interpreted her words literally and looked upon Elizabeth as mine—mine to protect, love, and cherish. All praises bestowed on her I received as made to a possession of my own. We called each other familiarly by the name of cousin. No word, no expression could body forth the kind of relation in which she stood to me—my more than sister, since till death she was to be mine only.

But I have one want which I have never yet been able to satisfy, and the absence of the object of which I now feel as a most severe evil, I have no friend, Margaret:

I am already far north of London, and as I walk in the streets of Petersburgh, I feel a cold northern breeze play upon my cheeks, which braces my nerves and fills me with delight. Do you understand this feeling? This breeze, which has travelled from the regions towards which I am advancing, gives me a foretaste of those icy climes.

Øystein Eikeland hadde et enkelt liv. Han stod opp. Eller ikke.

«Det kan vi ikke gjøre før vi har hatt bryllupsseremonien vår,» sa Ohene forskrekket. Alle barna hadde hørt fablene om folk som delte seng før bryllupsseremonien: de usannsynlige - om peniser som ble til trær mens mannen fortsatt var inni kvinnen, så det vokste grener inn i magen hennes og han ikke kunne forlate kroppen hennes; de enklere, sannere, om bortvisning, bøter og skam.

Når to menn kommer i slagsmål, og konen til en av dem kommer løpende for å hjelpe sin mann, og hun rekker hånden ut og griper den som slår ham, i kjønnsdelene, da skal du uten skånsel hogge hånden av henne.

Når brødre bor sammen og en av dem dør uten å ha fått noen sønn, skal hans enke ikke gifte seg med en fremmed utenfor ætten. Hennes manns bror skal gå inn til henne og ta henne til kone og således oppfylle sin plikt som svoger. Den første sønnen hun får, skal regnes som sønn av den avdøde bror, for at hans navn ikke skal dø ut i Israel. Men hvis mannen ikke har lyst til å gifte seg med enken etter sin bror, skal hun gå til de eldste ved byporten og si «Min svoger nekter å bevare sin brors navn i Israel. Han vil ikke oppfylle sin svogerplikt mot meg.» Da skal de eldste i byen kalle mannen til seg og tale til ham. Holder han fast ved sitt og sier at han ikke har lyst til å gifte seg med henne, skal svigerinnen i nærvær av de eldste gå bort til ham, dra skoen av foten hans, spytte ham i ansiktet og si «Slik gjør en med den mann som ikke vil bygge opp sin brors ætt.» Og siden skal hans ætt kalles «Barfot-ætten» i Israel.

Du skal innsette dommere og tilsynsmenn for dine stammer i alle de byene Herren din Gud gir deg, og de skal dømme folket med lov og rett. Du skal ikke fordreie retten. Gjør ikke forskjell på folk og ta ikke imot bestikkelser. For bestikkelser gjør vise menn blinde og skader saken for den som har rett. Rettferdighet, ja, rettferdighet skal du jage etter.

Selvsikkerhet eller veltalenhet må ikke forveksles med gode ideer.

Målet med skolen burde være å gjøre barna rustet til resten av livet, men altfor ofte trenger barna å rustes til å overleve selve skoledagen.

Tiden kan ikke lege alle sår: Tiden er alle sår. Bare kjærlighet og tilgivelse kan lege alle sår.

Landskapet som kalles far, består for altfor mange av oss av forrevne tinder og dype daler.