Bokelskere.no

Hva skal jeg si bror
hva skal jeg si søster

De kommer
og spør hvor jeg hører heime
De har med seg papirer
og sier
dette tilhører ingen
dette er Statens land
alt er Statens
De leter i tjukke skitne bøker
og sier
det er loven
og den angår også deg

hva skal jeg si søster
hva skal jeg si bror

Du vet det bror
du forstår søster

Men når de spør hvor heimen din er
sier du da alt dette
På Skuolfedievvá reiste vi telt
under vårflyttinga
I Čáppavuopmi hadde vi gamme
i brunsttida
Sommerplassen var på Ittunjárga
og om vinteren var reinen i Dálvadastraktene

Du vet det søster
du forstår bror

Forfedrene våre har tent bål på Allaorda
på Stuorajeagge-tuene
på Viidesčearro
Bestefar druknet på fiske i fjorden
Bestemor skar sennegress på Šelgesrihtu
Far blei født under Finjubákti i sprengkulda

Og så spør de
hvor du hører heime

De kommer til meg
og viser meg bøkene
Lovbøker
som de sjøl har skrevet
Dette er loven og den angår også deg
Se

Men jeg ser ikke bror
jeg ser ikke søster
jeg sier ingen ting
jeg kan ikke
Viser dem bare viddene

Alt dette er min heim
disse fjordene elvene vannene
frosten solskinnet uværet
Disse viddenes natt og dagside
glede og sorg
søstre og brødre
Alt dette er min heim
og jeg bærer det i hjertet mitt

Hvordan forklare
at hjertet er min heim
og at det flytter med meg

Jeg tenker på urokser og engler, fargestoffer som aldri forsvinner, profetiske sonetter, kunstens tilfluktssted.

Hun, ma chère petit maman, tok meg med på båttur og sykkeltur, lærte meg å svømme og stupe og stå på vannski, leste Don Quixote og Les Misérable for meg, og jeg tilba og så opp til henne og gledet meg med henne når jeg hørte betjeningen diskutere hennes forskjellige venninner, vakre og vennlige vesener som kurret og gjorde stas på meg og gråt dyrebare tårer over min lykkelige farløshet. Ruinerte russiske prinsesser som ikke kunne betale de regningene mor skrev ut, kjøpte dyr konfekt til meg. Gamle amerikanske damer lente seg over meg mot spaserstokken som tårnet i Pisa. Alle var glade i meg, alle skjemte meg bort, fra hotellgutten i forkle til den velkledde fyrste. Rundt om meg sirklet det strålende hotel Mirana som et slags privat univers, et hvitkalket kosmos i det store blå kosmos som flammet der utenfor. Jeg vokste opp som et sunt og lykkelig barn i en glad verden med billedbøker, ren sand, appelsintrær, glade hunder, vakker utsikt over havet og smilende ansikter.

Vi trenger en viss grad av stress i livet, og det er først når stresset ikke lenger er håndterbart, at det vendes til noe negativt. Gjennom positiv tenkning og positive holdninger kan man øke innholdet av positivt stress i livet.

Henne kunne jeg selvfølgelig ikke drepe, som noen har trodd. Henne elsket jeg jo. Det var kjærlighet ved første blikk og ved hvert eneste, eneste blikk.

Mitt hjerte var et hysterisk og upålitelig organ.

I have a deep respect for big-time liars. They create religions. They create poems. They make art. Liars move us. Liars make us believe that Nietzsche was wrong. God can't be killed. Only hidden.

Death does have a gender. She likes to flirt.

We act mean to defend ourselves from boredom and from those who would chop off our breasts. We act mean to defend our clubs and institutions. We act mean because we like to laugh. Being mean to boys is fun and a second-wave feminist duty. Being rude to men who deserve it is a holy mission. Sisterhood is powerful, but being a bitch is more exhilarating. Being a bitch is spectacular.

It's lonely to be alive and never know the whole story.

Robert Mapplethorpe was cute. The kind of boy I really like, slightly evil-looking with black curly hair.

Fear of not being understood is the greatest fear I thought lying on the bathroom floor at 11 P.M. Worse than not pleasing people, worse than anything else I can think of. Worse than being cold or alone. Worse than getting old.

A bunch of good-looking suburban guys, 18 or 19, same as me, who all owned cars, trashed me for two reasons: I was drunk, they didn't know me. I wrote my name on the sand with my toe. EILEEN MYLES. Yes, that's who I am. I rubbed it out with my foot.

The titles of her books in her shelves didn't impress me. You could tell she still had her college books. I'm always shocked at what people haven't lost.

I lay on the bed, fascinated by the acrid taste of piss, yet horrified at the inadequacies of my tape collection.

I never wanted to go to hell, but I thought I could date the devil.

Someone wants you to be a machine or else they think its just a passing phase. Lesbian per se. For their benefit I should be a mannequin—no, I never think of fucking men—they're never cute I think they smell, etc. Then you don't talk to them and it gets worse like nobody's real. I mean I am a dyke per se but unless I squelch all my ambiguities—be like a guy who won't admit another guy is cute or he'd be a faggot—Oh, no. Well I don't care. I just intend to carry on. I'm not going to worry about my persuasions or everyone's intentions—I know just how real I am. Honestly. Money in the bank.