Karin Berg siterer Skyggerom av Jan-Erik Fjell (side 378)
20:55, 7. september 2012 Ingen har det som favoritt.
Hun lå i sengen. Akkurar slik han hadde forestilt seg,bortsett fra at kjolen fremdeles var på,og at hun snorket som en overvekyig mann med tiårets forkjølelse. Han klappet henne forsiktig på ryggen og spurte om det mest åpenbare :- Sover du?
Karin Berg siterer Skyggerom av Jan-Erik Fjell (side 356)
19:03, 7. september 2012 Ingen har det som favoritt.
Det lydtette rommet hadde gjort så sterkt inntrykk Kval at han nå sto og brakk seg over trappegelenderet på fremsiden av hytta.Torp hadde kjent vemmelsen selv; det var opplagt hva som hadde foregått der nede. Bamsene. Lekene. Kamerastativet i hjørnet.
Karin Berg siterer Mississippi av Hillary Jordan (side 149)
12:46, 4. september 2012 Ingen har det som favoritt.
Bomullen blomstret i slutten av mai. Det var magisk,nesten som å være omgitt av tusenvis av små,hvite feer som skimret i sollyset.
Karin Berg siterer Mississippi av Hillary Jordan (side 89)
09:58, 4. september 2012 Ingen har det som favoritt.
Sønnen min er sersjant i 76I. tankbataljon, sa jeg. Og det er sannheta,enten du har lyst å tru det eller ei.
Han snøfta høylytt. Jeg svarte på den eneste måten jeg kunne, ved å stive lakenene hans til de blei like stive og stikkende som ubehandla planker.
Karin Berg siterer Mississippi av Hillary Jordan (side 48)
20:17, 3. september 2012 Ingen har det som favoritt.
Vi blei ikke lenge i landet deres,men jeg kommer alltid til å være takknemlig mot desse engelske folka for den måten de tok imot oss på. For første gang i livet følte jeg meg først og fremst som mann, og deretter som en svart mann.
Karin Berg siterer Mississippi av Hillary Jordan (side 34)
18:31, 3. september 2012 Ingen har det som favoritt.
Han nikket èn gang, så kysset han meg, åpnet munnen min med tommelfingeren og stakk tungen inn. Jeg klappet munnen igjen, mer av overraskelse enn av noen annen grunn; det var årevis siden jeg hadde fått et tungekyss,og tungen hans føltes fremmed,tykk og underlig. Henry ga fra seg et lite grynt, og det gikk opp for meg at jeg hadde bitt ham.
Natten -
full av tunge,
angstfulle
drømmer.
Mareritt av de
sorte slag.
Jeg våkner
og vet ikke hva
som skjer -
er jeg virkelig
våken?
- Hvorfor
er
jeg da så
redd?
K.B.
ler... vi får se... men takk likevel!
Det var veldig vakkert og klokt sagt!
Ja,ord kan være til lindring,det er så sant.
smiler...om det skulle bli noe av, ville jeg tilegne dem til deg. Jeg har dem heldigvis håndskrevne og daterte!
Takk, gretemor! Det er så utrolig koselig å få sånn tilbakemelding!
Jeg ligger
og lytter
etter
tunge skritt -
etter
redselen i
mørket.
- hvor
mange ganger
har jeg
kjent
klørne på huden?
EN
klo risper
i hjertet.
EN
stikker dypt
i
et uleget sår,-
der
hvor
tryggheten
en gang
var -
K.B.
Ja, det er helt sant. Den som har opplevd svik, som du sier, må nok jobbe hele livet med seg selv, med å "lære seg" å stole på andre. Da blir det en seier å kunne fortelle ting, når en vet at det ikke kommer videre.
For mange som har opplevd svik fra barnsben av, og videre gjennom livet, kan det å stole på andre være veldig vanskelig, og da distanserer en seg gjerne, i stedet for å ta imot en utstrakt hånd, selv om det er det en aller helst vil. Det har jeg hørt fra flere. Det er heller ikke alle som klarer å sette grenser.
Takk igjen! Det var dikt jeg skrev etter mange vanskelige år. Veldig spontant, og veldig desperat, men ekte. Kanskje derfor de "treffer".
Takk :-) Husk at det er DU som fikk meg til å gjøre dette! Jeg holdt pusten etter å sendt det første, men da jeg fikk så kjekke tilbakemeldinger, prøvde jeg meg på flere..
Karin Berg siterer Historien om vakre jente av Rachel Simon (side 86)
12:16, 2. september 2012 Ingen har det som favoritt.
Martha la hånden under det lille hodet og strøk over det tynne håret. Barnets ansikt virket mer uttrykksfullt for hver gang Martha så på det, slik bøker avslører nye dybder når man leser dem om igjen.
Ja, jeg er overveldet! Jeg kan ikke annet enn takke!
Takk for det! Desse "diktene" ble skrevet fra 1998 til 2001. Jeg hadde aldri drømt om at andre skulle lese dem...
Ensomheten
inni meg er ubeskrivelig.
- ikke for at jeg
ikke kan dele
den med noen,
men fordi
at den
ikke har
Ord.
Den klumper seg
sammen
og
har et språk jeg
ikke
forstår.
---Babyspråk?
K.B.
Sist sett
