Bokelskere.no

Man kan ikke forvente at andre kan helbrede ens sjel, det er noe man må finne i seg selv, om man kan.

Et arr er bare knudrete hud som ikke betyr stort, mens alt det som ligger bak, er den egentlige smerten. Den er det bare ingen som ser.

Effekten av dialoglinjen til stovnerpolitiet er vanskelig å måle. Det er umulig å telle antall kriminelle handlinger som ikke har funnet sted. Dette er forebyggingens dilemma. Alle politifolk tror at forebygging virker, men ingen vet nøyaktig hvor mye og i hvilken form. Politiet må altså investere betydelige ressurser i noe de ikke vet resultatet av.
Vil den myke og forebyggende linjen overleve i fremtiden? Eller vil vi se et mer aksjonsrettet og hardere politi som reagerer på kriminelle hendelser når de oppstår?

Hos Stovner politistasjon er skrikene en del av hverdagen. Selv om Groruddalens innbyggere bare utgjør 25 prosent av Oslos befolkning, behandler Stovner politistasjon 40 prosent av alle anmeldte familievoldssaker i Oslo politidistrikt. Vanligvis kommer det inn åtte til ti nye familievoldssaker i uken. Det er mest i Norge.

Rundt 1300 mennesker lever med voldsalarm i Norge. Det har vært en markant økning de siste årene. I 2013 ble det innført en ordning med omvendt voldsalarm. Hensikten med alarmen er at det er gjerningsmannen og ikke offeret som skal belastes. Gjerningsmannen må gå med fotlenke, og hvis han nærmer seg offeret, varsles politiet. Men få er blitt dømt. Bare fem gjerningspersoner går i dag med en slik fotlenke.
En voldsalarm kan bidra til å skape trygghet, men det finnes folk som lever enda mer beskyttet.

I kriminologien står to forklaringsmodeller mot hverandre når et lovbrudd forklares. Den ene tar utgangspunkt i biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Den andre hevder at lovbrudd er resultat av individers rasjonelle valg. Hvem har rett?

Ensomhet er et helseproblem som kan ramme alle. Det gir seg utslag på ulike måter. Noen føler seg ensomme når de er for seg selv, andre føler seg alene blant andre mennesker. Når de går på jobb, ser de kolleger, ikke venner. Når de går på skole, ser de elever, ikke klassekamerater.

Skal vi unngå at det utvikler seg såkalte "svenske tilstander" og parallellsamfunn i Groruddalen, må vi bekjempe familievolden. Vi får ikke et trygt samfunn uten trygge hjem. Trygge hjem er sentrale for å unngå utenforskap, og det er utenforskapet som skaper mye av den uroen vi ser i Groruddalen. Derfor er tidlig innsats ekstremt viktig. Etterretning og forebygging må styrkes. Familievold bør være et eget fag, organisert i en egen, spesialisert seksjon.

Vi kan ikke dele inn mennesker i psykisk syke og psykisk friske. Det finnes et hav av nyanser.

Vi trenger at noen ser oss og sier at de har bruk for oss. Vi trenger noen å dele med, juble og le sammen med. Det var dette krigsjournalist Sebastian Junger la merke til da han fulgte amerikanske soldater i Afghanistan. Etter å ha sett dem i aksjon ble han forbauset over at så mange soldater lengtet tilbake til frontlinjen i det øyeblikket de kom hjem til USA.
Ved fronten hadde soldatene blitt fratatt alt unge menn vanligvis liker, enten det dreide seg om damer, fester eller internett. Hver dag risikerte de livet sitt ved å sitte på en post i et øde og brennende varmt fjellandskap. De kunne ikke dusje, de kunne ikke skifte klær, og da de kom tilbake til leiren etter dagevis på post, måtte klærne brennes. Hvordan kunne de savne en slik tilværelse?
De savnet det unike samholdet og den gjensidige tilliten fra fronten, der alle er avhengige av hverandre.
Flere studier om ensomhet viser at den er høyest i aldersgruppene under 25 år og over 80 år. Ingen er så enkle å rekruttere til de kriminelle gjengene som ensomme ungdommer. Gjengene tilbyr beskyttelse, vennskap og støtte. De trer inn der familie, skole og fritidsaktiviteter svikter. De tilbyr tilhørighet i stedet for rotløshet.

Politifolkene på Stovner lever i villfarelsen om at det alltid er noen andre sin tur til å lage kaffe. De vil heller kjøre bil og fyller opp kaffekoppene sine på bensinstasjoner.

Den som er lykkelig kan aldri stå for tidlig opp.
Camilla Collett

Vesten, som var infisert med permanent skyldfølelse, lette alltid etter konkrete grunner til å vedlikeholde denne, aller helst drive den opp enda noen hakk.

Følg pengene! Det er pengene som forgifter demokratiene! Dere er heldige som lever i et demokrati. Vern om demokratiet! Jeg har aldri opplevd det, jeg kommer fra Russland.

Alt er nytt og ingenting er som før, det bare ligner.

Etterpå, når vi står på kirketrappa, jeg rødmer over å kysse offentlig og samtidig er så full av endorfiner at munnvikene har vanskeligheter med å smette tilbake til sin opprinnelige plass, kjenner jeg på det at ja-et mitt, det lille ordet på to bokstaver som i dette tilfelle rommer så mye, kostet meg så lite. Rynkene rundt øynene feirer gleden over å si ja til noe så stort og samtidig mene det, den type glede en bare kan oppleve der det er fravær av tvil.

Det evige Frankrike hadde plikt til å stemme i med en sublim kjærlighetsarie i takt med den globale tidsånden, uten et sekund å bry seg om å tenke over hvordan det skulle kunne trekke seg fra affæren når toget gikk av sporet.

Rart å sitte i bilen utenfor og vite at der inne venter alle på meg. Har tatt på seg sine fineste antrekk og sprayet godlukt i halsgropa. Gleda seg. De skal høre meg si ja til et stort og viktig valg, det mest betydningsfulle jeg har tatt. Ingen andre beslutninger i mitt liv skal proklameres foran en forsamling på samme måte som denne.

Da jeg var liten, syntes jeg det var vanskelig å vite hvor gården stoppa og pappa begynte, de var på et vis det samme. Levde i et gjensidig avhengighetsforhold hvor pappa ga bort arbeidskraft og fikk mat tilbake. Mat som ble omdannet til energi, som igjen resulterte i flere krefter å bruke på gården - en ordning som virka like ubrytelig som vannets kretsløp eller månens bane rundt jorda.

Universitetsstudier i humanistiske fag fører som alle vet til nærmest ingenting, bortsett fra for de flinkeste studentene som kan gjøre karriere som universitetslærere i humanistiske fag - vi har kort oppsummert den ganske snodige situasjon der et system ikke har noe annet siktemål enn å reprodusere seg selv, med en tilhørende grad av svinn på over 95 %.