Bokelskere.no

Det er ytterst sjelden jeg avbryter ei bok. Jeg er et stabeist når det gjelder bøker!
Om den er elendig skrevet og innholdet ekstremt dårlig, så fullfører jeg på trass, rett og slett for å slakte den. Om jeg så må bruke flere år på å fullføre den (og da skjer det mens jeg leser mange andre bøker innimellom, for å slippe å grave meg for mye ned i elendigheta). Det har jeg gjort for litt siden med ei bok, som du finner her. Det gir ingen god følelse akkurat, men noen ganger føles det nødvendig.

Det er jo mye morsommere å skrive positivt om bøker jeg syns er svært gode, selvsagt, og det gjør jeg helst. De bøkene som ligger sånn litt midt i mellom, skriver jeg ikke alltid så mye om. Lar heller andre ta seg mer av de bøkene.

Ganske enig med deg om denne siste boka til Karin Fossum, Brit.
Jeg har også alltid sett veldig fram til neste bok fra henne, og har som du, høye forventninger til alt som kommer fra hennes hånd.

Historien og temaet er interessant nok, og det er en aktuell problemstilling, med hensyn til abort på hvilket grunnlag, og hvor langt vi skal gå når det gjelder å velge hva slags barn vi vil ha. Og Carmen selv er vel et bilde på mange av de bortskjemte, selvopptatte ungene som dessverre har vokst opp i den senere tid, de som alltid har fått alt altfor lett opp i hendene, uten å gjøre noen særlige anstrengelser for å få alt de vil ha...
Men jeg tror jeg leste omtrent hundre sider, dvs nesten halvparten av boka, uten å føle at hun hadde skrevet en godt nok gjennomarbeidet bok...

Dette er jo bare en fryktelig tragisk historie, og kommer nok til å sitte i minnet mitt en stund.
Men fryktelig fort lest ut på bare en dag, og jeg lurer også litt på om dette er Fossums dårligste hittil.

Har nettopp lest A Half Forgotten Song som ferielesestoff. Det passer den bra til!
Alle mysteriene fra gamle dager som har tilknytning til nåtiden blir behendig nøstet opp etter hvert. Jeg lot meg rive med i historien.
Katherine Webb skriver godt, det skal hun ha!

Boka ble ferielesestoff, noe som passet bra for meg. Katherine Webb klarer å holde på leseren med sine mysterier rundt hva som egentlig skjedde for lenge siden og hva som kan knyttes fra alle de gamle hendelsene fram til det som foregår i nåtid.
Joda, en herlig avslappende leseopplevelse.

Hver gang jeg hører/leser om slike nabo-episoder som dette, er jeg alltid overlykkelig over at huset mitt ligger et stykke inni skogen, i den innerste enden av grusveien, og at nærmeste naboer bor ca. 200 meter unna, bak det nærmeste skogholtet. Jeg kan ikke engang se huset deres herfra.
Her i og rundt huset mitt kan jeg med andre ord gjøre og spille akkurat hva jeg vil, bruke den styrken jeg vil på alt jeg spiller og sier og eventuelt hyler, skriker og banner. ;)
Hver gang jeg får slike nabohistorier, blir jeg alltid i sterk tvil om jeg noen gang kommer til å passe inn i en blokkleilighet. For flytter man først inn i en blokkleilighet, er man nesten nødt til å godta og leve med at naboene har litt andre rutiner og lyder enn deg selv...
- Ellers er jeg redd for at jeg ville komme til å bli den sureste gamle kjerringa i blokka...
Lykke til videre med den nye naboen!
:)

Enda en nydelig bok fra Herbjørg Wassmo. En usedvanlig fengende livshistorie og selvbiografisk roman. Av de bøkene du bare MÅ få med deg.
Historien om den lille usikre jenta der nord som vokste til en sterk og uavhengig kvinne. Som opplevde overgrep ingen barn skulle bli utsatt for, men som brukte sin fantasi og styrke, fant sin egen vei og skrev seg ut av traumene.
Herbjørg Wassmo sine bøker er fulle av levd liv; de inneholder alltid noe alle og enhver kan gjenkjenne seg i.
Det eneste jeg har å utsette på boka, er at den godt kunne ha vært mye lenger.
Les! Les! Les!

Konfekt kan av og til være oppskrytt... - der kan det være mye juks i innholdet...
Noe jeg ikke synes Halvbroren er.
Den er rett og slett GOD, - ikke noe juks i innholdet her.