Bokelskere.no

Nei, - men det kan de da ikke!!!

"More media workers have been killed by Israel since October 7 than in any other conflict in modern history."
- Reporting under genocide: Six months in Gaza / The Listening Post

Jeg har ingen planer om å slette min profil. Tvert i mot synes jeg det er viktig for etterslekten at mine bokomtaler og uttalelser blir bevart, - det vil jo gi dem en mulighet til å bli kjent med meg. Det kan f.eks. være et olde- eller tippoldebarn, - jeg har selv hatt stor glede av å lese brev mine oldeforeldre skrev. Men så er jeg jo også et arkivmenneske langt over middels interessert i historie.

Jeg er veldig glad i å lese gode bøker om igjen! Man kan selv ha forandret seg og erfart mye siden forrige gang, men det kan også hjelpe til forståelsen av boken når man ved gjenlesing kan oppdage hvor viktige små detaljer underveis kan være. For tiden leser jeg Cora Sandels trilogi om Alberte, - det er femti år siden sist, - og jeg tror faktisk jeg synes den er enda bedre nå, og det sier ikke lite!

På`an igjen med lesingen :-) Har pløyd gjennom Enkene av Pascal Engman, en sidevrenger i kategorien krim/triller. Engman har jeg ikke lest før, men vil lese igjen. Enkene handler om IS i Sverige - I say no more...!

Har kommer langt i boka Janne Haaland Matlary sin Demokratiets Langsomme Død. Hun skriver godt om overnasjonalisme; frykten for at f.eks EU og internasjonale domstoler skal overta Norges dominans i eget "reir". Boka startet med menneskene på flukt og migrasjon. Boka danner godt grunnlag for diskusjoner om ulike emner. En behøver ikke være enige i alt som står der, det er ikke jeg heller. Men diskusjoner er jo som kjent sunt :-)

Ei god helg og leseuke til alle sammen.

Ayalatolla vender hjem er en av de beste bøkene jeg har lest,med politisk underholdning og et meget godt språk. Ble faktisk en av mine favoritter.

Det er bare en bok med ville fantasier. Men spennende lesning det er noe alle håper på.
Får håpe du får rett.

Det er ikke bare å forstå seg på denne forfatteren som skriver om Lenin sine tanker som han hadde under revolusjonen. Både før og etter tsarens fall.

Utdrag fra min anmeldelse av boken for Nye NOVA:

"Niels Klims reise til den underjordiske verden» av Ludvig Holberg er kroneksempelet på et (veslevoksent) kjært barn som har mange navn. Den kan kalles en politisk satire, parodi, reiseroman, fantasy, forløper til den moderne science fiction-romanen, utopisk OG dystopisk roman, en moralfilosofisk fabel og til slutt en ren og skjær klassiker.

(...)

Kort oppsummert handler den om en nylig uteksaminert student fra universitetet. Hans store lidenskap er naturvitenskap, og en dag oppdager han en hule utenfor byen. Når han utforsker den grundigere, faller han ved et uhell ned i et hull til en planet i jordas indre – Nazar - og staten Potu. Innbyggerne der er intelligente, menneskelignende trær. I løpet av boken får han også kontakt med alskens ikke-menneskelige skapninger og kulturer, og ikke minst skjer det mange forunderlige ting underveis. Boken kan altså leses som en reiseskildring om Klims opplevelser på Nazar.

(...)

Sånn sett evner Holberg å stimulere nysgjerrigheten min og engasjere meg rent intellektuelt, og dette er for meg et av kriteriene for litterær kvalitet. Teksten sitrer av stimulerende spørrekraft som utvider bevisstheten og forstanden, og hver observasjon og problemstilling akkumulerer, slik at det skaper erkjennelser. Det er verdt å poengtere at det å lære om et fantasiland som Potu ikke er uten en annen velkjent nytteverdi; et samfunnskritisk blikk på Potus kultur og styreformer er et samfunnskritisk blikk på vår egen kultur og våre styreformer.

(...)

Avslutningsvis vil jeg si at selv om du skulle bli demotivert av noe som kan kalles en spenningsløs, påtatt fabel med gjennomanalysert samfunnskritikk, så anbefaler jeg boken på det sterkeste. Den er spennende, uforutsigbar, dypsindig, dramatisk, spøkefull, provoserende og poetisk. Herlig! Storartet! Det knaker jo så godt i hjernebarken av kulturelle og filosofiske tankesprell. Det kiler jo så meget i hjerteroten av komiske refleksjoner om livet. Og det blir jo så varmt i sjelen av undring og nysgjerrighet.

Ikke sant?"

https://www.nyenova.no/nicolai-leser-dansk-norsk-klassiker-niels-klims-reise-til-den-underjordiske-verden/

Unni Lindell er en kløpper til å skrive noveller.

Min leseopplevelse underveis og konklusjon etter at jeg har lest ferdig romanen Husjomfru av Edvard Hoem, er den samme som i denne anmeldelsen:

Jeg vil allikevel hevde at «Husjomfru» i en del strekk kan bli lang­dryg og gjentakende.

Jeg opplevde romanen så langdryg og gjentakende innimellom at jeg holdt på å legge den tilbake til bokhylla halvlest. Anmelderen skriver bl a dette:

«Like fullt kommer jeg ikke fra at «Husjomfru» gir et mer utvendig uttrykk enn tidligere bøker i krøniken.»

For meg ble det mye for mye kulisser og lite menneske i denne boken sammenlignet med andre bøker jeg har lest av Hoem. Blodfattig er ordet jeg vil bruke. Dette stemmer med det Hoem starter etterordet med:

«Romanen Husjomfru er ei fiksjonsforteljing, men basert på omfattende granskning av kjelder gir eit bilde av livet i Bergen i siste halvdelen av det nittande hundreåret og første tiåret av det tjuande. «

Det mye av livet til Julie som Hoem ikke kjenner til og da blir det mye diktning. Og mye Bergen by. Romanen hadde muligens vært mer interessant å lese om jeg var kjent i Bergen.

"Israel is slaughtering Palestinian journalists and preventing foreign journalists from entering Gaza - because they're trying to cover up their crimes. So it's our responsibility to do everything we can to expose the truth."
- Owen Jones, 10 april 2024.
- Israel is COVERING UP These Crimes. Here Is The Hideous Truth.

Som vanlig en bra og spennende roman fra Hogne Hognset, denne gang om vindmølle mafiaen.

Dette var imponerende. En stor hjelp.

Vinterkonsert.
Ja, du er nok inne på rett vei der. Fram til møtet med ekteparet Granger, har Jane virket svært så fornøyd med ekteskapet sitt. Men enkeltord og kroppsspråk virker som en alarmklokke, og hun kaster seg over mannen sin.

Olive Kitteridge.
Etter «Vinterkonsert» følger to gode, intense historier om tap og sorg. Både mann og sønn er utenfor rekkevidde; den ene på sykehjem og den andre i California. Olive oppsøker to situasjoner - bevisst eller ubevisst - der andre kvinner nylig har opplevd tap i nær familie. Deres sorgreaksjoner viser seg annerledes enn Olive hadde forestilt seg på forhånd.