Bokelskere.no

Alice i eventyrland. Det som tydeligvis er nytt i denne norske utgaven er at Zinken Hopp er byttet ut som oversetter med William Heinesen. Ellers er jeg enig med deg at Zinken Hopps gamle oversettelse var frydefull god da jeg vokste opp.

Jeg leste meg frem til at forfatteren Guy de Maupassant blir kalt novellekunstens mester. Det er nok ikke uten grunn. I Borgermesteren møter vi en borgermester på den franske landsbygda i forbindelse med en drapssak. Sjelden har jeg fått mer levende bilder under lesning, eller lytting for egen del. Uten å røpe for mye er dette en novelle som tar et oppgjør med borgerlig bigotteri. Kanskje den beste novellen jeg noen sinne har lest. Det blir helt klart flere noveller av Guy de Maupassant for min del. Klar 6-er. Fransk litteratur leverer igjen.

Endelig er Tove Janssons versjon av Alice med hennes flotte illustrasjoner kommet i norsk utgave. Den ble først utgitt på svensk 1966, mens min britiske utgave er fra 2011.

Knausgård klarer etter min mening å flette inn en stor mengde temaer i det dagligdagse. Det blir både underholdende og interessant. Jeg har kost meg med denne boken en stund og ser frem til fortsettelsen.

Det er kanskje et stort spørsmål, men her ser det ut til at du har kommet med flere interessante tips som etter hvert skal sjekkes ut. Jeg ble ferdig med Tsjekovs fortellinger i dag, og det var veldig gode noveller. Fortellinger som omhandler livet på godt og vondt, med et særskilt fokus på herskapet og de fattige i Russland.
Jeg takker for tipsene dine, og tar turen på biblioteket i løpet av helga, for kanskje å låne noe av forslagene dine.

Gode noveller.
Det var et stort spørsmål, Stig T! Men det hjelper jo at du nevner to berømte forfattere, Tsjekhov og Krämer, bedre kjent som Remarque, som favoritter. Den siste er nok mest kjent for sine romaner som Intet nytt fra vestfronten, mens Tsjekhov ved siden av skuespill skrev mange hundre noveller, mange av dem perler. Solum forlag har utgitt flere samlinger i moderne norske oversettelser. Blant dem har jeg lest:

• Fiender
• Fire noveller
• Kvinneskjebner og andre fortellinger

Samlerens bokklubb ga ut i sin tid samlingen Noveller som omfatter Tsjekhovs tidligste, ofte enkle historier. Andre gode russiskspråklige forfattere av noveller er:

• Nikolai Gogol: Julenatt og andre historier
• Isaak Babel: Fortellinger fra Odessa
• Bulgakov: En ung leges opptegnelser

Ellers er nok amerikanske novelleforfattere nærmest uovertrufne.

• Isac B. Singer: Kjærlighet og eksil
• Carson McCullers: Balladen om den bedrøvelige kafé
• Raymond Carver: No Heroics, Please og Cathedral
• Joyce Carol Oates: Hateship m.v og Black Dahlia & White Rose
• David Sedaris: Calypso
• Elisabeth Strout: Olive Kitteridge
• Tobias Wolf: Our Story Begins

Av norske forfattere er Frode Grytten antakelig den beste novelleforfatteren vi har for tiden. Her nevner jeg bare:

• Rom ved havet, rom i byen

To litt spesielle forfattere og bøker er:

• Ragnar Hovland: Åleine i Alpane
• Arild Nyquist: Skalden Oddvar og andre svingslag

Jeg har ikke kapasitet til å lage direkte lenker til hver bok, men du kan finne mine og andres omtaler her på Bokelskere ved å bruke søkefunksjonen. Håper du finner noe du liker.

Min omtale her

Hei dere. Jeg har begynt å lese noveller nå for tiden. Det er sikkert noen her på bokelskere som har lest mye mer av det enn meg selv. Jeg har et par favoritter som jeg likte svært godt, og det er Fienden av Erich Paul Kramer som tar for seg ettervirkningene for mennesker som havner i krig. Veldig godt beskrevet i den samlingen noveller. Har selv tjenestegjort i utlandet noen ganger, så de novellene er gjenkjennbar.
De andre er av Anton P. Tsjekhov i en serie kalt Tsjekovs fortellinger. Er ikke ferdig med alle der, men "Veddemålet" bør noen og enhver få med seg. Mesterlig om moral og grådighet.
Det jeg er ute etter er samlinger som kanskje ligner på de jeg har nevnt. Håper noen kan hjelpe meg med det. På forhånd takk.

"Dr. Omar Suleiman sits down with Dr. Thaer Ahmad, the doctor who made headlines for walking out of a meeting with President Joe Biden, to discuss his experience working at Nasser Hospital during a recent trip to Gaza."
- 18 april 2024.
- Nasser Hospital to Biden walkout / Gaza Diaries / Dr. Thaer Ahmad & Dr. Omar Suleiman

*«En februardag i 1972 er Dag O. Hessen på skitur med faren sin i fjellheimen når de kommer over et jervespor i snøen. Den unge Dag overtaler faren til å følge sporet, men etter en halvtimes tid forsvinner avtrykkene etter rovdyret ned en bratt bjørkeli, og de to må gi opp jakten.»

«Vårt største mårdyr, forklarer han, en slektning av snømus og røyskatt, men med framtoning som en liten bjørn. Et dyr knapt noen får se. Så kompakt i sin villskap og styrke at det knapt fins maken. Den viker ikke til siden for hverken stupbratte juv, gaupe, ulv eller bjørn, og den kan nedlegge en rein mange ganger sin egen vekt, for så å bite av hodet og henge det høyt oppe i et tre — som et trofé. Den har et bitt som lett håndterer stivtelet kjøtt, og som kan knuse selv de kraftigste lårbein, og den er en evighetsmaskin som kan gå i det uendelige. Jerven er kort sagt noe utenfor enhver målestokk, sier far, som er en nøktern mann uten sans for dramatiske overdrivelser.»

«50 år senere er han tilbake på det samme stedet for å plukke opp sporet av dyret som unnslapp ham. Faren er for lengst gått ut av tiden, men fjellene ligger der fortsatt, og et sted der ute finnes jerven.»*

Når Dag O. Hessen snakker om naturvern med sin «innestemme» er det verdt å lytte. Jeg bestemte meg for å kjøpe og lese Jervesporet, utgitt i 2023 da jeg hørte dette intervjuet om boken:

Jervesporet er Hessens mest personlige bok hittil. Det er et portrett av norsk naturs mest fascinerende og folkeskye dyr, så kompakt i sin villskap og kraft at det knapt finnes maken. Hør intervju med forfatteren her.

Hvor mye naturen betyr for Dag O. Hessen og har betydd for han hele livet, er det fint å lese om. Han setter ord på mine egne opplevelser på tur med og uten ski en vinterdag:

«Jeg går oppover i en forsenkning mellom to høyder, og over den slake motbakken i sør renner en stadig elv av rastløse snøfnugg, drevet fram av vinden, på jakt etter et sted der de kan søke ro. Sola skinner blekt gjennom skylaget og lokker fram en sølvskimrende effekt av den dansende, hvileløse snøen.»

Og dette om myrull:

«Vel, dette gir ikke noe innblikk i hvorfor myra framstår som attraktiv, og det er vanskelig å se hvordan myr inngir håp og framtidstro. Jeg tror det er det at myr inngir ro med sitt åpne landskap, det er med myr som med så mye annet i naturen: Fraværet av noe kan være like viktig som det som er der. Men myr er faktisk vakker når myrull i motlys står som et hvitt teppe innover, når sølvvier og starr i sølvgrønt omkranser små vannspeil, når de ulike artene av torvmose lager et lappeteppe av fargenyanser.»

Klokt skrevet:

«Egentlig er det sjelden så veldig mye å se i fjellet, eller naturen for øvrig. Dersom forventningene om naturen bygger på de overveldende naturseriene på film, som er konsentratet av måneders innsats i de mest viltrike områder, med endeløs tålmodighet og med det mest avanserte utstyr, da kan man ikke bli annet enn skuffet. Dette gjelder ikke bare norsk natur. Selv på savannen eller i regnskogen er det et stykke mellom de store opplevelsene i form av møter med karismatisk fauna, men de er spesielt fraværende i norsk natur der høydepunktet på skogsturen kan være et ekorn. Naturen over disse karrige fjellflyene er fattig. Det har ikke bare å gjøre med at det er fjell med tøft klima og skrint jordsmonn, det er også arven av år med hardt jaktpress kombinert med økende trafikk og ferdseL Men naturen som sådan er der, og de kvalitetene ved naturen som skyldes alt som ikke er her, i form av tidspress og andre krav, trafikk, trengsel, kø, lys- og lydforurensning, de er her like fullt. Kunsten er å se det lille i det store, som fjellsmellenes små, nesten naturstridige oaser av lilla på sol- og lesider, mot en kontrast av kvitkrull og reinlav, bloddråpesvermerens «bloddråper» mot en bakgrunn av svart, milliardene av fjærmygg dansende over et vierkratt i lav motsol, og humlenes brumming over blomstrende vier.»

Jerven er den røde tråden i boken. Men det er mye annet, som naturopplevelser i barndom, bøker han har lest og hans kloke tanker og refleksjoner som er verdt å ha med seg.

Forlagets omtale av Jervesporet:

«Jervesporet er Hessens mest personlige bok hittil. Det er et portrett av norsk naturs mest fascinerende og folkeskye dyr, så kompakt i sin villskap og kraft at det knapt finnes maken. Med en kjeve sterk nok til å knuse de tykkeste lårbein, og styrke nok til å nedfelle et dyr mange ganger sin egen vekt, bite hodet av det, for så å ta det med seg opp i et tre. Å se dyret i sitt naturlige habitat er svært få mennesker forunt.
Jerven, og ønsket om å møte villdyret, er rammefortellingen som utspiller seg i fjellnaturen. Men dette er også en fortelling om tid som går og forandringer vi ikke kan stoppe. Om alt som glipper mellom fingrene på oss. Det vi aldri helt kan fange og temme: En barndom som er forbi, nære familiemedlemmer har gått bort, den ville naturen og et naturmangfold som er i ferd med å forvitre. Og til grunn for alt ligger en dyp kjærlighet og respekt for naturen og biologien, formidlet av en våre mest verdsatte sakprosaforfattere.»

I "Sølvfaks" av Gabriel Scott oppleves verden i en katts perspektiv.

Liker du en grøsser fortalt fra fra et dyrs perspektiv, kan du prøve en godslig sanktbernhardshund i boka Cujo av Stephen King.

This biography sets out to reveal the true identity of the novelist Thomas Mann. His bisexuality, obsession with preserving appearances and the deep guilt which plagued him for much of his life is exposed. These revelations are drawn from Mann's diaries and interviews with his children.

Den sitter enda i hodet mitt. Må nok lese den en gang til.

Denne boken likte jeg meget godt. Fint med flere sånne bøker der man får litt innsikt i politiets fremgangsmåter. Terningkast 6.

"It was clear to us that Israel wants to create a new reality and ethnically cleanse Gaza...my own sense of fear was assured when I saw one political leader after the other show up to Tel Aviv, provide political cover...make sure to tell Israel we will pay the bill."

• Isaac Munther, 7 mars 2024.
• Munther Isaac: Palestinian pastor speaks on Gaza, Christian Zionism and the future /
  UNAPOLOGETIC

DeLillos styrke er romaner om en verden i ulage. I Stillheten bringer brudd i elektroniske kommunikasjoner og strømforsyningen folk ut av balanse. Hver av de fem karakterene har sin egen måte å reagere på nedstengningen — fra det filosofiske til det fornektende.

Selv om Stillheten er typisk for DeLillo, er det fortsatt Underverden som står som hans leseverdige mesterverk.

Dyster og ærlig om en ung gutts oppvekst på tidlig 2000-tall. Han bor sammen med sin deprimerte og spilleavhengige mor, sin slitne og sinte far som driver et småbruk som går trått og to små søsken. Alt i historien virker gjørmete og trått, men hu jedan mig, den er godt skrevet! Jeg likte den godt og begynner straks på oppfølgeren.