Bokelskere.no

En interessant liste, tusen takk Harald. Vel verdt å bli minnet om den spanske borgerkrigen og Franco-regimet, som fortsatt påvirker Spania.

Jeg skjønner at du må gjøre en avgrensing og velger de bøkene du selv har lest. Likevel – burde ikke journalist Lise Lindbæk få en plass på listen. Jeg forslår Bataljon Thälmann fra 1938 og Brennende jord fra 1958. Jeg anbefaler også Sigrun Slapgards biografi om Lindbæk, Krigens penn.

Et sidespor, Lise Lindbæk blir omtalt som Norges første kvinnelige krigskorrespondent. I biografien om arbeiderpartikvinnen Rachel Grepp (Elisabeth Vislie), blir også Grepps datter Gerda omtalt som vår første kvinnelige krigskorrespondent. Kanskje er det umulig å si med sikkerhet hvem av disse to unge, modige kvinene som kom først til Spania. Noen som vet?
Ingen stor sak, men hvorfor er det så viktig å være først? Et markedsføringstriks for å skape oppmerksomhet?

Helgen er snart forbi igjen, og jeg somler med å legge inn et svar.
Jeg holder på med Bjørnstjerne Bjørnsons samlede verker og har kommet til et skuespill som heter Den ny tid. Helt greit å lese, men heller ikke mer enn det.
I tillegg leser jeg litt i Kunsten å dø av Audun Myskja. Har litt blandede følelser om denne boken. Noe faller inn under kategorien « too much info» - kanskje er det nettopp det man trenger å lese. Dette er om livet og døden helt uten å bruke silkehansker.
For å gjøre kvelden komplett blir det noen sider i Det blåøyde riket av Nina Witoszek og Eva Joly. Her får vi europas syn på nisselandet. Godt skrevet og ekstra aktuell i disse Erna/ Sindre dager.

Jeg har Strindbergs Eit draumspel i hylla, men har ikke turt å begynne på den alene. Felleslesing av denne hadde vært supert. Dersom du skal lese en første Strindbergbok anbefaler jeg Hemsøboerne, den er lettlest og humoristisk.

Kanskje eg skal kome med eit forslag eg også….Barndommens gate av Tove Ditlevsen.
Eg las boka ein gong for «hundre år» sidan - og synest å huske at eg likte den godt. Trur ikkje vi har diskutert den før?
Romanen er frå dei fattige strøka av København i 1920-30 åra - innhaldet vert sett gjennom barneauge, og er sjølvbiografisk.
Her er både leik, røvarstrekar og alvor kan eg lese i presentasjonen fremst i boka.
Hendingane fekk stor betydning for hovudpersonen som vaksen…..

Jeg jobber meg gjennom mine arvede bøker og har blant annet 4 romaner av Per Hansson på vent. Forfatteren er ukjent for meg men jeg foreslår allikevel boken «Og tok de enn vårt liv». Dette handler om Morset-familiens opplevelser under den 2. verdenskrig.

En inspirerende omtale, takk. Jeg skulle legge boken til ønskelisten, men oppdaget at den allerede lå der :-)

PS.: Skulle ønske jeg kunne gi en stjerne til din Bio også, S.I.S. - så treffende!

Jeg tror du har helt rett, TanteMamie; bare la deg flyte med i teksten.

Jeg har nok hengt meg litt for mye opp i tidsperspektivene, de nesten umerkelige sprangene i tid, og hvem som hører sammen med hvem. Dette er en bok som er båret oppe av stemningene. Takk for påminnelsen og for din morsomme sammenligning mellom din reise i Mecklenburg og opplevelse av boken. En fin formulering: «en bok jeg har opplevd».

Jeg leser en bibliotekbok, og har som deg tenkt at denne vil jeg prøve å få tak i. Jeg prøver å begrense vår altfor store boksamling, men «Sommerstykke» hører hjemme der.

Takk til deg også, Pippokatta for din tilbakemelding.

Jeg leser nå på din anbefaling Sommerstykke av Christina Wolf (har kommet til side 55, her må man gå langsomt frem.) Uten helt å vite hva du (og Ntothea) legger i uttrykket «hverdagsroman uten guff» stiller jeg meg tvilende 😊 I romanen fanger jeg opp en ubestemmelig undertone – av lengsel, ubehag, undertrykte følelser, noe uforløst. Denne tonen setter seg i kroppen og gir meg fysiske reaksjoner. Kan den karakteriseres som «guff»?

Uansett, bøker som setter seg i kroppen på denne måten, er for meg svært gode bøker. Er enig med deg i at den hverken er tung eller omstendelig, men krever konsentrasjon.
Tusen takk igjen for at du trakk frem denne, TanteMamie.

Jeg er også ferdig og følte meg kvalt hele veien. Som deg stusset jeg over disse jødene i kjelleren som stadig fikk mat.
Glad jeg er ferdig, kommer ikke til å lese noen av denne forfatteren igjen. Dette ble for klamt.

Har lest ferdig romanen- som nesten slo pusten ut av meg…av fleire grunnar.
Skal skrive litt meir seinare om mitt inntrykk - om eg greier det.
No er eg også oppteken av at forfattaren nyttar symbolikk på fleire plan, og det er ikkje alt eg greier å tyde. Til dømes skriv hen fleire gonger om jødane som oppheld seg i kjellaren og som til tider kan gi gode råd….Har nokon gjort seg tankar om kvifor dei skal vere der?

«Jeg håper jødene rakk å gjemme seg bak veggen av eplemoskrukker» s 160

Nesten halvveis i boken og er usikker på om jeg orker hele. Alt er så dystert. Jeg har nettopp avsluttet Herman av Lars Saabye Christensen som også er om et barn som møter motgang. Det er heller ikke lenge siden jeg avsluttet triologien til Karin Smirnoff som omhandler en grusom oppvekst. Begge disse falt mer i smak hos meg.
Jeg hører Kveldens ubehag på lydbok. Kanskje har oppleseren noe av skylden for at jeg ikke liker boken bedre. Kan hende er det bare timingen som er feil. Avbrøt også lesing av Ibsens Kjærlighetens komedie.

Har fått starta på romanen eg og, no….Og det ser ut til å vere ei bok som grip takk meg. Forteljaren, vesle 10 år gamle Jas, får ei stor, uventa sorg inn i kvardagen
Ho skjønar ikkje heilt at storebroren er borte for alltid- at dei aldri skal få vere saman meir.

Forfattar skildrar godt både det fattige, religiøse bondesamfunnet i Nederland- og ein familie som i tillegg er fattig på kjærleik og varme.
Har akkurat fullført del I, og ser fram til å fylgje den vesle vidare.

Tusen takk for din gode omtale, som fikk meg til å lese denne boken. Dette var interessant og lærerikt. Jeg er imponert over hvordan Ringvej tolker kildene, vekter dem opp mot hverandre og finner mulige svar både i det som står, og det som ikke står. Aldri bombastisk, men troverdig og levende. En kunnskapsrik og pennefør, til tider humoristisk, forfatter.

Ringvej bringer kvinnene inn i historien og gir oss et nytt syn på deres roller og betydning. Spennende er også hennes innfallsvinkel til Sverre Sigurdsson, Mannen fra Utskjæret (Færøyene), fra nærmest en helt til en sjarlatan. Dette sier også noe om ordets makt. Om hvordan den velskrevne «Sverres saga» har formet hans ettermæle. Litt lokalpatriotisk savnet jeg det store slaget på Ilevoldene, der Sverre, som på Kalvskinnet, knuste Magnus Erlingsson. (Men det er en annen historie.)

Jeg synes du gir et godt og dekkende bilde av boken, Ellen. Bare en liten ting, var ikke Ingerid Ragnvaldsdatter gift fire ganger: 1) Harald Skadelår (barnebrud), 2) Harald Gille, 3) Ottar Birting og 4) Arne Ivarsson/Kongsmåg. Persongalleriet var så stort at jeg måtte notere litt underveis. Enig med deg - kunne vi ikke ha fått en oversikt over slektsbåndene, i hvert fall de mest sentrale.

Uansett, toppscore fra meg.

"Sommerstykke" er lagt til egen ønskeliste og til listen Bokelskeres tyske favoritter (listene som ingen ende vil ta :-)
Hjertelig takk, TanteMamie!

Et godt tips, Kirsten! Men det dreier seg om en gammel bok som ikke lenger er i salg.
Diktet av Robert Frost, som gretemor viser til, er det riktige.
Takk i alle fall!

Tusen takk :-)
Nå har jeg lagt Hesses "Narsiss og Gullmunn" både til listen over bokelskeres tyske favoritter og min egen ønskeliste. Takk for tipset.