Bokelskere.no

Det vil være stunder da hun er klar som dagen. Da kommer hun til å huske alt, og hun vil være like mye til stede som du og jeg. Det er disse dagene du må gripe fatt i, for det er aldri noen garanti for at det vil komme flere av dem.

Men du vet aldri hva som kommer til å skje i morgen eller dagen etter der igjen. En dag, en uke, en måned kan forandre alt.

Cherie, jeg ser på at stjernene forsvinner, sa hun et øyeblikk. Hvorfor? spurte jeg. Fordi selv om du kan ikke se dem, er de der bestandig. [...] det er godt huske at du ikke alltid behøver å se noe for å vite at det er der.

Av og til er det bare ikke meningen at ting skal bli slik som vi tror.

Når jeg besøker Mamie, får jeg alltid lyst til å gråte, for selv om hjemmet hun bor på, er muntert og vennlig, er det grusomt å se hvordan hun forsvinner. Det er som å stå på dekket av en båt og se at noen blir trukket under av bølgene, samtidig som man vet at det ikke finnes noen livbøye å kaste ut til vedkommende.

Livet forandrer deg, selv om du ikke er klar over det når det skjer, og det viser seg at du ikke kan ta tilbake de årene som har gått.

Og jeg tror at hver gang et menneske blir såret, legger det seg et nytt lag rundt hjertet til vedkommende- skjønner du? som et skjold eller slikt. [...] Jeg mener bare at jeg tror at jo flere lag det er rundt hjertet ditt, desto vanskeligere er det å gjenkjenne et menneske som du virkelig kunne forelske deg i, sier han langsomt.

Like bak henne satt hans far med sitt brune, krøllete hår og de innfalne kinnene som lå som dype grøfter i en skogbunn av mørke skjeggstubber.

Det finnest tilgivels for alt, Mest alt, la lun langsomt til.

Men slik var det med all kunst, tenkte hun . Den lot seg ikke stoppe.

Hun visste hva det kostet å holde ut i et slikt ekteskap, der man til stadighet ble nedverdighet. Det ødela en, både på kropp og sjel. Skape hat, der det skulle vært kjærlighet. Farlig hat...

Vi må bry oss om kvarander, mor. Ikkje tåle at andre vert tråkka ned og fratatt alt menneskeverd, sjølv om det ikkje gjeld oss sjølv.

Nei, Hitler skal vi sjå opp for, gjentok han. Trur du han tenkjer på å få meir makt? spurte Håvard. Ja, e trur den mannen har onde plana, mente Sivert. Han er typen som kan få med seg folket, og det gjer han ved å føre dem bak lyset uten at dem forstår det. Når folk slutter å tenkje sjølv, men berre følger etter ein som Hitler som en saueflokk, er det livsfarleg.

All skapninga som vert fødd er guds born.

heima i fjorden har vi gras
ei gråblå elv
svingevegar mellom fjell
og unge hjarte i jorda

eg vil vera edderkopp
spinna tryggleiksvev
rundt han
og ikkje sleppa skuggar inn

Men det skjer noe med med meg i nærkontakt med døden. Jeg blir enda mer glad i livet!. Å stå ved en gravkant er en stadig påminnelse om at livet er slett ikke noen selvfølge. Det er skjørt og sårbart, tar slutt en dag. Jeg fylles med takknemlighet for det livet som ligger bak. Og jeg utfordres til å ta vare på hver ny dag som blir gitt meg.