Tiden endrer mennesker[...]
Det finnes mange sorter kjærlighet. Dette er noe som har gått opp for meg i løpet av livet.
Og ignorer aldri det hjertet ditt forteller deg, selv om det gjør vondt, selv om det virker som om det vil bli svært vanskelig eller tungt å følge det.
Jeg tror ikke på eventyr eller på riddere i skinnende rustninger. Jeg tror at kjærligheten er et valg. Du møter noen. Du liker vedkommende. Du bestemmer deg for å elske ham. Så enkelt er det.
[...] er det ikke slik at når man mister det mennesket man elsker høyest i hele verden, så slutter man å frykte døden?
Vanna sluttet aldri å forundre seg over alle stadier i graviditeten, men de første sparkene var det første symbolet på at mor og barn var bundet til hverandre for alltid.
Ordene, setningene, forteller ikke bare sin egen historie, men også en annen, helt ny historie.
Du blir aldri ensom hvis du har en bok [...]
Alle ønsker et glimt av noe hemmelig, følelsen av at de alene har avdekket noe utsøkt og sjeldent.
Musikken kunne være så sterk inne i henne at det verket, som en sult.
Man treng ikke å læse avisen for å få med sæ ka som skjer i bygda.
Nei alderdommen e den eneste dommen du ikke kan få omgjort[...]
Av og til må man ta noen valg her i livet. Vanskelige valg, men like fullt nødvendige.
Når ongan e små, sitt dem på fanget, når dæm e stor, sitt dem på hjærtet - og der blir dæm til hjærtet en gang slutt å slå.
Alt e mulig, jenta mi, om man bare lægg godvljen til og e vilig til forsake nokka for å målet!
Kjærlighet kan ikke forstås, ord betyr lite om det ikke følge handling med.
Hos deg er sorgen som et åpent sår som kommer til å bli revet opp gang på gang. Men en dag vil såret begynne å gro. Først vil skorpen være tynn, sprø, men langsomt vil huden dekke såret, og du vil igjen være i stand til å se framover og glede deg over livet! Eller som Kajsa så fint uttrykte det; Det skal skinne ei sol!
Jeg kommer på noe en kompis av meg sa en gang. Om hvor rart det er når noen som står deg nær dør. At verden ikke engang tar seg en tre sekunders pause for å markere at noe har forandret seg. Regninger må fremdeles betales. Middagen må fremdeles lages. Nyttårsaften er fremdeles nyttårsaften.
Det er blomster her også. Ikke en enslig krans fra gravferdsetaten, men flere kranser. Kranser med hilsener på. Kranser med navn fra folk som savner og hilser. Det føles trygt. Og ikke minst trygt.
Den siste salmen vi skal synge i dag er Deilig er Jorden. Den er av de aller vakreste julesangene jeg vet om. Den minner meg om alt som er godt her i verden.