Bokelskere.no

Når noen har betydd mye for deg og så forsvinner ut av livet dittt, er det vanlig å tro at du ser dem.

Døden er noe absolutt og ikke forhandlingsbart som man må akseptere og forsøke å finne en måte å forholde seg til på så godt man kan. Døden kan komme når som helst og ramme skånseløst. Den kan være en langstrukken prosess og etterfølge forferdelige lidelser, eller komme som lyn fra klar himmel. Men døden er en tredje psrt. Objektiv i sin totale mangel på medlidenhet. Den river de elskende fra hverandre, men det skjer uten deres innvirkning.. Hva døden enn er, så er den ikke svikefull. Aldri utspekulert. Og, som sagt, helt og holdent endelig. Man kan ikke tale døden til fornuft, påvirke den. Døden angrer seg aldri. Døden etterlater en helt uten håp.

I livet inntreffer det hendelser så forferdlige at sjelen vegrer seg for å fastholde dem i øyeblikket, men inntrykket blir sittende og fremtrer snart igjen med uimotståelige styrke.
(Strindberg)

Vi tror at vi elsker,når vi egentlig å bli elsket[...]

Husk dette. Alltid. Ikke hvordan du ser ut, men hvordan du ser på deg selv. Du er alt sammen. Tankene dine, ideene dine, talentet ditt,kroppen, til sammen er de en helhet. Aldri la den deles opp. Ikke godta at du bare er delvis elsket. For det er ikke kjærlighet. Den som virkelig elsker deg, elsker hver eneste del av deg, alt det som er deg.

Vi kan aldri få vite hva som kunne ha vært, sa Elisabeth. Ingen får oppleve alt. Vi må velge. og noen ganger blir valgene gjort for oss. I det minste føles det sånn.

Det er merkelig hvordan det man virkelig trenger, faktisk kommer til en på de mest uventede måter.

Du kan ikke få bare litt liv. Det er liv. Og så er det ikke noe liv i det hele tatt.

Det er det gode bøker gjør, tror jeg, sa han. De setter i gang ens egen tankevirksomhet. Får en til å grunne over sitt eget liv. På godt og vondt. Det er både trøst og lærdom i gode bøker.

Men etter at jeg begynte å dele bøker med Elias, har jeg skjønt at det finnes to typer leseropplevelser, og at de ikke er motstridende. Dels min egen private opplevelse. Dels vår felles opplevelse.

Antydningen til bart var kjemmet ut i en forskremt strek på overleppen, og et øyeblikk var jeg i tvil om hvorvidt det faktisk var en bart, eller bare en skittflekk,som ansiktskluten hadde oversett om morgenen.

Livet er for kort til å kastes bort, sier han.

Det krever mot, eller hva? Å løfte masken og se hva som befinner seg under den?

Det finnes ingenting som er perfekt, sa August fra døren. Det finnes bare livet.

Alt til sin tid, Lily. Du må vite når du skal ruske opp i ting og når du skal la være, når du skal la ting gå sin egen gang.

Det finnes ting i livet du ikke kommer over uansett hvor mye du forsøker[...]

Har du noensinne skrevet et brev du visste at du aldri kom til å sende, men du måtte skrive det likevel?

Ingen skulle gå gjennom livet uten å ha vært forelsket.

Historier må enten fortelles eller bli borte, og hvis de blir borte, kan vi ikke lenger huske hvem vi er eller hvorfor vi er her.

Omverdenen gir deg det en gang imellom - en kort pause etter at gongongen har gått og du kan sette deg i hjørnet ditt, der noen står og skvetter barmhjertighet over det forslåtte livet ditt.