Bøkene fra nettkurset Kreativ skriving, som kan brukes til å bli en bedre skribent.
Julie Eilén siterer Jeg gidder ikke leve uten deg av Christelle Ravneberget (side 112)
13:33, 31. desember 2015 2 har det som favoritt.
Når man har vært i noe lenge nok, blir det virkeligheten. Man husker ikke lenger hvordan ting var før, bare denne nye virkeligheten som forandrer deg så langsomt at man ikke merker det, før man plutselig husker hvordan alt var før, men da er det kanskje for seint å gå tilbake?
Julie Eilén siterer Jeg gidder ikke leve uten deg av Christelle Ravneberget (side 56)
13:30, 31. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Den som først sier de tre orda, er den som har tapt.
Julie Eilén siterer Jeg gidder ikke leve uten deg av Christelle Ravneberget (side 46)
13:29, 31. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Men jeg lengter etter å kunne gå ved sida av deg, bare gå ved sida av deg, holde deg i hånda. Jeg vil at alle skal se at vi er sammen, at vi hører til hverandre. Hvor lang tid tar det før man får alt man drømmer om?
Julie Eilén siterer Jeg gidder ikke leve uten deg av Christelle Ravneberget (side 12)
13:26, 31. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Jeg er fucka. Alle jeg kjenner er fucka. Alle jeg kjenner har panikk, og jeg begynner å tro at det har noe med tida vi lever i å gjøre. Alle er stressa og deppa og sjuke, kjærlighetssjuke, og jeg lurer på om det har med mobiltelefoner å gjøre, ingen veit hva de driver med, og ingen gjør en dritt, og jeg begynner å lure på om det bare er sånn det blir.
Julie Eilén siterer Jeg gidder ikke leve uten deg av Christelle Ravneberget (side 11)
13:23, 31. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
De vakreste kjærlighetssangene er de tristeste. Det går aldri bra med kjærligheten. Uansett hvor lykkelig man er i øyeblikk, kan man ikke rømme fra seg sjæl. Man kan bare kaste seg på nye bølger, ri dem eller drukne.
Jeg hadde høye forventninger til denne boka, da jeg tidligere har slukt Hosseinis bøker med stor entusiasme, men denne gangen ble jeg dessverre litt skuffet. For min del ble dette litt for mange av de ulike personenes livshistorier, uten at jeg føler at jeg egentlig ble særlig godt kjent med noen av de.
Jørgen glimrer til igjen i det jeg vil si er en av de beste bøkene som er utgitt i 2015. Bokens utside vekker interesse og plottet er genialt. Selv om alle bøkene Jæger har gitt ut tidligere har vært spennende, vil jeg si at denne boken var impulsiv og spennende fra første til siste side. Jeg kan med hånden på hjerte anbefale denne boken. Jørgen er kongen over krim og der håper jeg han blir. Så løp og kjøp. Du gjør ikke bare et kjøp, men et kupp!!:)
Ane Magelssen om The Autobiography of Santa Claus a Revised Edition of the Christmas Classic as told by Jeff Guinn hardback av Jeff Guinn:
20:19, 8. desember 2015
Spennende å følge verdenshistorien fra “Julenissens” syn. Kristening i Europa og hvordan tidligere tradisjoner rundt Jol blander seg med “Nyere” kristne tradisjoner. Morsomt å høre historien bak de rare tradisjonene vi har. Og ikke minst spennende å høre hvordan nissen blander seg inn i verdenshistorien. Gleder meg til å lese oppfølgeren om Mrs. Santa Claus.
Veldig forutsigbar, og ikke veldig gripende eller spennende. Tenkte å lese den for å få litt julestemning, men handlingen er kun lagt til julen i det siste kapittelet.
Skuffende svak og navlebeskuende bok. Jeg-personen er vanskelig å sympatisere med. Det blir sjelden mer enn en påstand at faren var en vanskelig person, de beskrevne situasjonene avslører først og fremst en selvtilfreds og egoistisk sønn. Også Alzheimer-problematikken beskrives overflatisk og summarisk. Språket er motstandsløst og lett, så på den positive siden går lesningen fort.
Følte at boka var litt unødvendig, mange av historiene til karakerene gav meg ikke så mye, hadde vært bedre om de var delvis integrert i bøkene. Og siden jeg allerede har lest The Heir, var det ikke mye nytt å tilføre historien rundt de karakterene jeg ønsket å høre mer om. Det mest positive var at jeg ble nysgjerrig på The Siren.
Julie Eilén siterer Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad (side 238)
00:59, 21. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Eller: Han er allerede forelsket uten å ha noen å være forelsket i, det er bare en følelse, en sånn voldsom energi, en iboende forelskelse i ham som mangler adresse og eier, den ligger der parat, klar til å detonere.
Julie Eilén siterer Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad (side 181)
00:57, 21. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Den natten hadde vi Garden City for oss selv, det var en by satt på pause, ikke en bil i bevegelse, til og med trafikklysene over Stewart/Franklin hang urørlige og tunge. Vi møtte ingen og vi så ingen. Vi trasket gjennom de snødekte gatene, sa ikke så mye store deler av tiden, men det var fint likevel, overraskende fint, en uanstrengt tystnad mellom oss i det blålige mørket, nesten arktisk i fargetonene, og bak oss etterlot vi lange striper av fotspor midt i gaten som morgenens mennesker ville stusse over, med en vag fornemmelse av at noe hadde foregått mens de sov og at de hadde gått glipp av det.
Julie Eilén siterer Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad (side 155)
00:53, 21. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Jeg hadde ingenting å rekke. Likevel var tiden et problem. Tid har alltid vært et problem. Den ene eller den andre veien.
Julie Eilén siterer Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad (side 60)
00:52, 21. november 2015 2 har det som favoritt.
Hukommelsen er et arkiv med upålitelige ansatte.
Julie Eilén siterer Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad (side 26)
00:48, 21. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Dette kunne vært hvor som helst og jeg mener det på den best mulige måten.
Julie Eilén siterer Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad (side 24)
00:47, 21. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Dagen begynner. Tiden går, men nå vet jeg at døgnet ikke settes i gang av en motvillig arbeider, det sveives ikke i gang med håndmakt eller åndemakt, det meste er automatisert nå; tiden er en i beste fall rufsete karaokemaskin, femtito album som gjentas inn i uendeligheten, med syv spor på hvert av dem og et elektrisk støt som stikker deg i ryggen i otta, tvinger deg til å gripe mikrofonen og synge av full hals for et gjespende publikum som har begynt å flakke med blikket i retning utgangen.
Sist sett
