Da den unge legen Bovary etter et mislykket ekteskap som ender med enkemannsstand, gifter seg på nytt med den skjønne Emma, tror han at han har sikret seg lykken for resten av sitt liv. Men aldri har vel noen kvinne vært ham fjernere enn nettopp hans egen kone. Fru Bovary har forlest seg på romantiske romaner og drømmer om et liv med mye selskapelighet og med seg selv i sentrum. Liivet med Bovary ute på landsbygda kjeder henne nærmest til døde, og han når på ingen måte opp til hennes standard om en mann hun kan beundre. Hun vemmes av sin bondske mann, som ikke har fine manerer eller et romantisk sinnelag. Dessuten er han ikke en gang rik. Jo mer mannen hennes jobber for å tekkes henne, jo mer trekker hun seg vekk i avsky.
I stedet forelsker madame Bovary seg i den kyniske kvinnebedåreren Rodolphe, en mann som vet å hviske de rette ordene inn i hennes ører og som dessuten har skjønt hvordan man behandler en kvinne. En mann som allerede før kurtisen settes inn på å vinne madame Bovarys gunst, har planene klare for hvordan han skal bli kvitt henne til slutt. Da han etter en tid dropper henne, tar hun nesten sin død av det. Helt til skriveren Leon dukker opp ... I mellomtiden oppfører madame Bovary seg som om mannen hennes var rik, og hun pådrar familien etter hvert en uoverkommelig gjeld. Ikke bare styrter hun selv i avgrunnen, men hun drar hele familien sin med seg.
Da boka kom ut på midten av 1800-tallet, vakte den moralsk forargelse og forfatteren ble trukket for retten.
Jeg opplevde boka som nydelig skrevet. Selv om historien som sådan er temmelig banal, er dette litteratur på høyt nivå! Jeg ble også sittende og fundere over hva virkelig stor kjærlighet egentlig er. I denne boka stilles den kyniske utnyttelsen av en kvinne med pasjoner fra en kald kvinnebedårer opp mot et rimelig kjedelig hverdagsliv, men hvor mannen dog er der for sin kvinne hele tiden ...
Boka er filmatisert.
Carmen og Stijn har alt de kan ønske seg; god økonomi, et nydelig hjem, gode venner, et festlig liv, kjærligheten til hverandre og en datter de begge forguder. Så får Carmen brystkreft. Hun er bare 36 år. Tilværelsen deres raser sammen, og med ett dreier alt seg om cellegiftkurer, prognose og metastaser.
Stijn stiller opp for sin kone med alt han er i stand til å gi. Han er alltid med henne under legebesøk, når cellegiftkurene skal inntas og når kona trenger ham. Men som type er han notorisk utro. Etter at kona har fått kreft, prøver han å holde seg på matta, men klarer det ikke. I stedet for sporadisk sex, innleder han et forhold til kvinnen Roos.
Er Stijn en drittsekk? Etter hvert som jeg ble kjent med ham, ble jeg i tvil. For Stijn elsker sin kone og gjør absolutt alt det som står i hans makt for å støtte sin kone helt til det siste. Uten Roos i denne prosessen, ville han antakelig ha gått fullstendig til grunne.
Tonen i boka er ved første blikk lett og underholdende, og humoren er besk og ramsalt. Etter hvert gjorde det sterkt inntrykk på meg å følge dette paret gjennom kreftsykdommen, og underveis kom også tårene. En slik bok er det ikke mulig å skrive uten å ha opplevd dette tett på livet selv. Boka viste seg å ha mer dybde enn jeg trodde da jeg begynte å lese den.
Gjennom Asgers øyne får vi innblikk i hans utrolige families historie gjennom fire generasjoner. Det hele starter i Bergen, og vi følger farfar Askilds beiling til farmor Bjørk. Farmors familie er av det finere slaget, og ingen synes Askild er bra nok for Bjørk. Like fullt er det ham hun vil ha - uvitende som hun er om hvilken skjebne hennes vordende ektemann kommer til å tilby henne.
Livet med Askild blir nemlig alt annet enn lett. Ikke bare drikker han, men han er også ute av stand til å holde på en jobb. Gang på gang må familien flytte, og ferden går via Oslo, Kristiansand og Stavanger og ender til slutt i Danmark. Askild og Bjørk får etter hvert tre barn, bl.a. Niels som kalles Flappøre pga sine enorme ører. Søsteren er tilbakestående og hun vokser seg etter hvert til et digert, ustyrlig fleskeberg, som familiens yngre medlemmer har all grunn til å frykte.
Det er de utroligste historier som flettes inn i slektskrøniken. Om menn som stikker til sjøs når det begynner å brenne under beina på dem, om lille Flappøre som i første del av barndommen sin bor under kjøkkenbenken og som tegner monstre over alt, om Hundehodet i kjelleren, om farmor som uten særlig påkledning velter ut av et skap på legekontoret, læreren som tar livet av en elev, mobbing, gjengoppgjør, hjemvendte menn etter flere år på sjøen etc. Farfar Askilds eskapader går som en rød tråd gjennom boka, innimellom toppet av hans utfoldelse med malepenselen innen kubismen på lerret etter lerret.
Dette er en av de herligste bøkene jeg har lest på lenge! Forfatteren fikk velfortjent Læsernes Bogpris 2006 i Danmark.
Sist sett
