Bokelskere.no

De tre novellene er av middels lengde og handler om hver sin drapssak. Kolbjørn Kristiansen blir kalt ut til dem alle tre men trenger hjelp fra «Geniet på Frogner»; Patricia Borchmann. Hun har hjulpet ham i alle bøkene og også nå i disse kortere sakene.

I den første er en gammel kvinne blitt skutt. I huset, utenom den drepte, var bare butleren og den ene nevøen. Men denne nevøen mente absolutt at den andre nevøen hadde drept kvinnen. Praticia Borcman er fremdeles litt sur på Kolbjørn etter slutten på Katalysatormordet, men hjelper til litt i telefonen mot slutten. I den andre novellen er en kjent forfatter drept med gift. Også her er det bare en begrenset mengde personer som kan ha stått for mordet, men her trenger virkelig Kolbjørn hjelp fra Patricia for å få hode og hale på saken. Den siste novellen dreier seg om drapet på en tidligere motstandsmann. Bakgrunnen ligger i et forræderi mot motstandsgruppen og menneskene som var en del av gruppen har måttet leve med å ikke vite hvem som betro dem. Dette er den mest innviklede saken. Og også den som gjør det veldig tydelig hvor Kolbjørn hadde vært uten Patricia.

Bøkene til Lahlum har handling fra 70-tallet og begynner som regel med en innføring i de største sakene folk er opptatt av. De er tro mot det jeg vil kalle 70-tallets oppførsel. Det vil si hvordan det var vanlig å snakke til hverandre eller oppføre seg, og som ble regnet som vanlig høflighet. Det er klart Kolbjørn trenger å komme på innsiden av denne høfligheten, men det gjør han på en varm og medmenneskelig måte. Og også med hjelp av Patricia.

Språket i novellene er godt og i «typisk» Lahlum stil så disse bøkene og disse novellene anbefales.

The Sleeper and the Spindle er en eventyrfortelling skrevet av av Neil Gaiman og fantastisk illustrert av Chris Riddell. Det er en omskriving av eventyret om Tornerose, der Snehvit er aktiv deltager og rednings-"mann". Boken er på bare 68 sider og ligner mest på en billedbok, men er ment både for barn og voksne.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Det var en fin opplevelse å lese Lagerlöf. Det var som å komme tilbake til noe gammelt, noe jeg kjente fra før. Med det mener jeg at skrivestilen hennes, med det blomstrende språket, de sterke følelsene og den stadige kampen mellom det gode og det onde minner meg om andre forfattere fra 1800-tallet som jeg er glad i. Jeg føler at bøkene er svært lette å lese, men også mulige å dykke inn i, hvis du ønsker å bli bedre kjent med både forfatter og karakterer. Jeg leste nok denne boken som ren underholdning, uten noen dypdykk, men den var fin på den måten og. Kanskje mest fordi det skjer det med Gösta som er det beste for ham, og ikke det som utenfra kan ha sett ut som det beste.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

I Sauejakten ble det lagt vekt på både filosofiske spørsmål og språklige finesser. Men i Dans dans dans er mye av det borte. Romanen er til en viss grad filosofisk, men mest et studie i hvordan en skal leve. Samtidig blir det snakket endel om økonomi. Spesielt er hovedkarakteren opptatt av det senkapitalistiske samfunn.

Så hva trekker jeg ut fra dette? Kanskje først og fremst kjærlighet. Både finner vi kjærligheten hovedkarakteren har for Kiki og Yumioshi. Men også kjærligheten han føler for Yuri. Samtidig er Gotanda forelsket i sin ekskone og kan ikke tenke seg et liv uten henne. Begge foreldrene til Yuri har noen de er glad i, og det er som romanen fremstiller mennesker i par. Ikke tradisjonelt sett, men de har alle noen de er glad i. Der er også død. Mennesker som betyr noe for noen dør, og det er en del av livet. Sorgen må få komme til uttrykk og vi må også gi de døde en plass.
Samtidig handler romanen så mye om å leve. Den skildrer svært ulike menneskers liv, med svært ulike måter å leve livet sitt på. Hovedkarakteren går tilbake til det enkle. Han lager mat, hører på musikk og er tilstede for andre som trenger ham. Til mer han klarer å overgi seg til det enkle, til bedre går det med ham.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Det er vanskelig å sette ord på hvorfor jeg følte meg nesten utslitt etter denne romanen (utslitt i positiv forstand hvis det gir mening). Det har noe med all filosoferingen å gjøre. Men det har også noe med hvordan hovedpersonen blir fremstilt, hvordan han blir tvunget, lurt og ført inn i noe han ikke forstår rekkevidden av. Følelsene og tankene hans, og alt som må rives opp igjen. Jeg synes denne boken er fantastisk, men jeg lurer litt på om jeg hadde blitt så betatt hvis jeg ikke allerede var fortrolig med Murakamis univers og hadde lest feks Kafka på stranden og 1Q84. Jeg kan ikke anbefale deg å starte med denne boken som din inngang til Murakami, men jeg anbefaler deg virkelig å lese den etter å ha blitt bedre kjent med Murakami, og for å bli enda bedre kjent med ham.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette var en god gammel Coben og samtidig en ny, frisk Coben. Det gode gamle er hans suverene måte å behandle både ord og plot på. Og det nye, den stadig friske og ubrukte historien. Denne boken koste jeg meg med!

Det jeg sitter igjen med etter å ha lest Orestien er at det var utrolig underholdende. Oversetteren hadde gjort det lett å lese og en ble involvert i karakterenes liv. Det var spennende da Orestes kom hjem og fant søsteren sin, og også da de to skulle drepe moren. Men mest var det fint å lese strofene og forestille seg dette oppført. Dette er det første skuespillet fra antikken jeg leser, og det var ikke avskrekkende.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg kom sent hjem, men måtte lese de siste sidene før jeg kunne legge meg. Det er ikke så ofte jeg blir så involvert i en bok, selv om jeg selvfølgelig opplever det med bøker jeg liker veldig godt. Så det putter denne boken i kategorien «fikk meg involvert» og «liker veldig godt». Den handler egentlig ikke om zombier på den tradisjonelle måten. Den handler om en sterk jente og om hennes drømmer. Zombiene blir bare en representanter for det hun må sloss mot. En fantastisk fin ungdomsroman er konklusjonen. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Alex er en kriminalroman skrevet av den franske forfatteren Pierre Lemaitre. Kriminalromanen kom ut på norsk i fjor og jeg har lest bare positive omtaler av den. Men den er av den typen som det er veldig vanskelig å skrive om uten å røpe noe essensielt. Jeg skal gjøre et lite forsøk. Det første jeg vil si er at dette er like mye, hvis ikke mer, en thriller enn den er en kriminalroman.
Boken har så mange twists and turns. Mer enn det har vært i noen annen kriminalroman jeg har lest. Og det er her jeg ikke kan fortelle mer. Får du høre om disse vendingene boken tar mister du noe av det forfatteren helt klart har tenkt å gjøre med deg. For det blir litt sånn OH! Eh? Javel … Og så leser du videre enda mer fortapt i boken.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg leste denne boken på sengen og etter å ha lest de siste kapitlene fikk jeg problemer med å sove. Noe som absolutt ikke bruker å skje. Men det var noe i slutten som grep så fatt i meg at jeg nesten ikke klarte legge det fra meg. Det er ment som en meget god grunn til at du bør lese Brennemerket. Det er en gjennomført, godt skrevet og utrolig spennende kriminalroman.

Som vanlig er jeg virkelig begeistret etter å ha lest, en for meg ny, bok av Murakami. Og som vanlig er det som romanen lever sitt liv i hodet mitt og jeg kommer på flere ting jeg må tenke over. Murakami føles ikke lett tilgjengelig. Eller det er ikke helt sant. En kan lese Murakamis romaner som en fin historie. Men en av grunnene til at jeg liker Murakami så godt er at bøkene har flere lag. du kan grave deg stadig lengre ned og oppdage dypere sannheter. For meg handlet denne romanen først og fremst om døden og livet. Om hvor vanskelig det kan være å leve videre når noen dør. Og hvor sårbar man er i slutten av tyveårene. Men jeg har også ande tanker rundt historien som jeg kan jobbe med en stund.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Det jeg kan si er at jeg opplever mange av diktene til Margaret som fortellende, flere av dem gir innblikk inn i tilværelsen til et ungt og forelsket sinn. Men det er også dikt i disse bøkene som er sorgtunge og handler om det å miste. Flere av diktene setter meg i en stemning hvor jeg enten vil le eller jeg vil gråte og de påvirker meg i ganske stor grad. Noen av diktene har rim, men de fleste er uten.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Det jeg kan si er at jeg opplever mange av diktene til Margaret som fortellende, flere av dem gir innblikk inn i tilværelsen til et ungt og forelsket sinn. Men det er også dikt i disse bøkene som er sorgtunge og handler om det å miste. Flere av diktene setter meg i en stemning hvor jeg enten vil le eller jeg vil gråte og de påvirker meg i ganske stor grad. Noen av diktene har rim, men de fleste er uten.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger