Bokelskere.no

Dere skal vite at det finnes ikke noe høyere og sterkere, og sunnere og nyttigere for livet fremover enn vakre minner, og især dem som man har fått med seg alt fra barndommen, fra hjemmet. Dere hører meget om oppdragelsen, men jeg skal si dere at en eller annen slik vakker, hellig erindring, bevart fra barndommen av, den er kanskje nettopp den beste oppdragelse. Får et menneske mange slike minner med seg ut i livet, da er det frelst for livet.

The lesson of history is that no one learns the lesson of history.

Efter at have levet sammen med en mand, som var følelsesmæssigt skadet fra barndommen, og som jeg på mange punkter stadig har ondt af og medlidenhed med, kan jeg kun på det kraftigste opfordre forældre til at investere tid og kærlighed i deres børn, så de kan få et harmonisk og rigt følelsesliv som voksne. Har man ikke overskud til det, så må man hellere lade være med at få børn.

En helt anden årsag til, at jeg har villet fortælle min historie, er også, at jeg vil minde forældre om, hvor usigelig vigtigt det er, at deres børn føler sig elsket. Min mand savnede kærlighed og opmærksomhed fra sin mor, da han var barn, og den følelse fulgte ham hele livet. Den var med til at forkrøble hans følelsesliv som voksen, og den skabte en mand, som hverken kunne elske mig, sin egen datter eller nogen som helst andre. Tværtimod. Han foragtede de fleste af sine medmennesker.

I would rather be ashes than dust!
I would rather that my spark should burn out in a brilliant
blaze than it should be stifled by dry-rot.
I would rather be a superb meteor, every atom of me in
magnificent glow, than a sleepy and permanent planet.
The function of a human is to live, not to exist.
I shall not waste my days trying to prolong them.
I shall use my time.

For å være diplomat må du lukke øynene for et lands dårlige sider.

Kirken har alltid støttet undertrykkerne. De kaller Francos opprør et korstog og velsigner fascistsoldatene. Ikke rart folk blir sinte.

... om de totalitære systemene, hva de gjør med menneskene, deres bevissthetsnivå og årvåkenhet. De som altså tvinges til å leve i et slikt samfunn, og som retter seg inn på geledd, behøver jo i prinsippet aldri å ta en eneste beslutning. Alle avgjørelser er allerede tatt, alt er allerede bestemt og beregnet, høyt over den prektige samfunnsborgerens hode og hans eventuelle fatteevne. Den enkeltes fremtid står allerede innskrevet i planen.

Han hadde ingen venner, ikke en eneste, ettersom han var som han var, det var ingenting som bekymret ham nitten dager av tyve, men den tyvende, for eksempel en sånn trist morgen om høsten da det regnet og blåste småspiker og man hadde halsbrann, da kunne det føles tungt som stein. En stor og tung stein som han måtte gå rundt og slepe på og som het Sorg.
Noen ganger kunne man kaste den fra seg, noen ganger ikke.
Noen ganger, ganske ofte, faktisk, hjalp det å få noe i magen. I det minste en kopp kaffe og en kanelbolle. Et par pannekaker.

Hvis man er så dum at man snur alle steiner, får man se unødvendig mye dritt og dessuten kink i ryggen.

I eventyrenes og leirbålenes tid fantes det ikke telefoner i det hele tatt. Det var mulig å leve da også.