Fantastisk bok! Elsker den, elsker den, elsker den! Måten den presenterer verdenen, personene, karakterene, miljøet på, det er helt strålende. Og lettlest attpå til. Jeg vil ha meeeer!
Better ten days of love than years of regretting.
Should and would build no bridges.
Så sjarmerende! De snakker som farmora mi gjorde. Og moralen, finn glede der du kan, er jo slett ikke dum.
Women always seemed to leave things unsaid, and in his limited experience it was what they did not say that proved the most trouble.
There is one rule above all others, for being a man. Whatever comes, face it on your feet.
Knowing serves no real purpose, but then, neither does not knowing. Myself, I always prefer knowing to not.
Run when you have to, fight when you must, rest when you can.
Good writin' ain't necessarily good readin'
Man, when you lose your laugh you lose your footing.
Strålende og realistisk krim hvor detektivens privatliv får mye plass. Men slett ikke for mye. Godt lest av Lasse Lindtner.
Litt langdryg, men absolutt underholdende. Og oppleseren hadde lagt av seg mange av unotene sine. Kanskje det er håp??
Jeg opplever denne som mindre aktuell enn «Jentene gjør opprør», den virker mer satt. Det har nok mer med språket enn med tematikken å gjøre, en uvant far som må ta seg av alt husstell, bikkje og fire unger, er dessverre ikke helt utdatert. Og pluss for at alt går tilbake i vante spor når mor ikke lar verken far eller barn gjøre noe som helst på sin egen måte. Da kan hun faltisk sitte der med alt arbeidet og bare ha det så godt. For tenk.
Merkelig sak om forholdet mellom mødre og døtre og hvordan måten å forholde seg til hverandre på går i arv. Ikke helt min greie.
En skikkelig syttitallsklassiker som likevel oppleves frisk. Språket er gammeldags, men sjarmerende. Og når et av poengene er at jenter ikke får hoppe på ski, kan en jo ikke akkurat si den er utdatert, dessverre...
God krim. Sliter litt med troverdigheten innimellom, men når spenningen likevel holdes oppe, får det bare være.
Fascinerende hvor mange ganger handlingen kan vri seg unna den veien en tror den skal ta! Og det funker som bare det. Medrivende og spennende. Og et godt bilde av hvordan angst kan arte seg i tillegg. Dabber litt av mot slutten.
Veldig monoton og kjedelig opplesning. Likte deler godt, men synes det ble rotete til tider. Men et sterkt bilde av situasjonen for alt for mange mennesker for ikke alt for lenge siden.
Eller lest og lest, jeg hørte NRKs radioteaterversjon i påsken. Synes det er innafor. Moro var det og. Særlig å høre skuespillerne prøve seg på breit drammensk fra femtitallet.
Underholdende nok, men slurv av typen hytte som blir til hotellrom og at en skal kunne bruke maskara til å dekke over blåmerker med, trekker ned.