Den gamle mannen hadde en pen mørk dress og en svart lue som var skjøvet tilbake på det kritthvite håret ; han var rød i ansiktet og øynene var blå og fulle av tårer. Det oste gin av ham. Det var som ginen sivet ut av huden hans istedet for svette, og en kunne innbille seg at de tårene som trillet fra øynene hans, var ren gin. Men selv om han var noe beruset, led han også under en sorg som var ekte og uutholdelig. På sin barnslige måte skjønte Winston at det nettopp hadde hendt noe forferdelig , noe som aldri kunne tilgis og som det aldri kunne rettes på. Det forekom ham også at han visste hva det var. Det var blitt drept en eller annen som den gamle mannen elsket, et barnebarn kanskje.
Jeg skal lese boken, det har jeg lovet. Og heftet "Georg Orwell" som lå ved mitt eksemplar (Århundrets bibliotek). Men, jeg vet ikke om jeg skal bruke mer tid på Wikipedia. I det hele tatt! Akkurat her er det sikkert rett hva man (og det kan være mange!) der sier. Men,at du har rett betyr mer. Jeg får prøve å konsentrere meg bedre om boken. Dersom jeg ikke øker farten i lesingen av den, blir jeg ikke ferdig med den. Og det har jeg vel lovet? For all del, Ava , du skal ha takk for din
interesse og dine innspill. Fortsett gjerne med det. Man ( i dette tilfelle meg ) lærer så lenge man lever. Forhåpentlig!
Kreditt:
a)
det omdømme man har,
b) de pengene man ikke har.
Michael Sciff
Om ikke denne?: "Mørke midt på dagen" av Artur Koestler. ("Darkness at Noon")
Du har sikkert lest mer av boken enn jeg.
Jo, ditt leksikon har nok rett. Men, min og andre lærte ikke om denne betegnelsen før langt senere (natulig nok), men alvorlig talt: Så lenge jeg hadde geografi i Folkeskolen, hørte vi aldr om det. Konsekvent sa man Australia om denne femte verdensdel.
For all del, jeg liker boken godt jeg, men bare som bok. Generelt sett: Fiksjon eller ei.
Teknologi, har han truffet? i dag , ja. Vi har "nesten# fjernskjerm, og overvåking pr. kamera, men hva hadde vi i 1984? Så, han så kanskje ikke langt nok fram i tiden? I 1984 ble rørpost brukt i landets største bank den gang: Den norske Creditbank. SmS har vi jo nå, men ikke den gang i 84. Men, det skal jo noe til å treffe og selve året for ham (1984) har ikke den egentlig store betydning, men hvor står vi så? Likevel.
Den advarsel mot det totalitære samfunn er berettiget, med utgangspunkt i enkelte Europeiske land, særlig i skrivende stund 1848.
Større sjanse for å bli overvåket nå, og her på disse sider er vi overvåket, ingen tvil hos meg, kanskje i større grad vaia googleforespørsler, særlig dersom vi godtar cookies, og det gjør de fleste. om dette er en overvåking med alvorlige , livstruende konsekvenser, tillater jeg meg å betvile. Tror ikke det nytter nå å slette noe som helst, Kjell, det er allerede for sent.
Skulle bare mangle! Utgaven du nevner er tradisjon, hvor denne tegnerens rolle er stor, som hører julen til: Som også er tradisjon!
Men takk for din respons. Alltid hyggelig!
Si noe som er innlysende for første
gang, og du er udødelig.
Marie von Ebner-Eschenbach
" Det avgjørende er ikke hvor gammel
du er, men hvordan du er gammel. "
ukjent
I en liten by faar menneskene et særpreg, de blir mere personlige. De kjender hverandres livsløp, og de enkeltes glæder eller sorger blir hele det lille samfunds eiendom.
Imidlertdi spirer ogsaa uvenskap og hat frem. Det er sa litet alburum at folk ofte skubber til hverandre, og det volder imellem saar som har ondt for at heles.
Men naar nogen dør, og kirkeklokkernes sidste vemodige farvel skjælver i luften, da glattes alt ut, og mennesker ser op fra sit arbeide og lytter: Tankerne møtes i et øiebliks mindefest.
Johan Falkberget.
Første gang jeg var på besøk i Røros, (Falkbergets by, hvor han ganske riktig arbeidet i gruene , han bodde, levde der og døde der. Byen , den gamle er vernet og står på Unescos liste over mest verneverdige steder, ankom jeg i 40 minusgrader. Heldigvis ;under så sterkt høytrykk er der ingen vind! Så det var mulig å vandre rundt i gatene der. Gatenavnene virket så umiddelbart kjent: De var navngitt etter titlene på hans bøker! Det synes jeg må være den største gest gitt noen forfatter-eller enkelt person for den saks skyld- som kan oppnås!? Jo, han hadde ingen vansker med å bli listetopp for å komme inn på stortinget. PÅ den tid, ut fra hans bakgrunn, var Arbeiderpartiet et selvfølgelig valg.
Han het , etter skikken lokalt var den gang, ganske riktig Aadne Eivindson. Det var nok i de snevre omgivelser han da levde i. Han var sønn av Eivind. Det var nok. Garborg var navnet på gården han tilhørte, det vil si den storgården farens gård var et bruk under! Arne tok han straks han kom "ut". I førsteomgang som student i Oslo. Han regnet Aadne som et noe mer lokalt fenomen, noe som sikkert er riktig. Tiden og det bildet av den som han ble en aktør av, kjente ikke til slike "Bondske" navn. Å være bonde i Oslo på den tid , var slett ikke lett. I Time sogn der ham kom fra, var det å være bonde stort, men å være bonde på et underbruk av Garborg , ikke fullt så greit! Å være sønn av Eivind var allerede da ikke så kjekt for gutten, for farens religiøse grublerier og svartsyn begynte langt før , den senere forfatteren brøt ut, eller flyktet som han selv sa. Så synet på at han skifte navn av pur forfengelighet, kan være tilfelle, men jeg tror det ikke. Ikke da han gjordet det i vertfall, heller av praktiske grunner. Den tid i Time (nær byen Bryne som faktisk nå ligger i Time kommune.) , var det ingen ære å være sønn av Eivind ! For å si det mildt.
Faren tok selvmord i 1870, det er riktig. Men, ingen har spurt en selvmorder om grunnen. Arne Garborg, som er det navnet vi kjenner ham under, påtok seg skylden, og mente det var fordi at han ikke ville overta gården. Nå var det for det første ikke rare gården som sådan å overta etter våre forhold, men den gang sikkert noe stort og viktig. For dem som bodde der og livnærte seg av den.
Garborgs barndom var full av vonde minner. Han ble minnet om dem hver gang ha så innom "gamlegården". Da han ville ha seg feriebolig her, valgte han å bygge på Knudaheio, slik at han vær på Jæren, men ikke på gården.
Når man besøker hans barndoms bolig (åpen for besøkende, vedlikeholdt men er holdt i de former den var i da dikteren vokste opp her. Om vinteren følte jeg en gang at der var kaldere inne i huset enn utenfor! For å gi et eksempel på å holde vedlike uten å ødelegge ektheten og tidskoloritten. Like ved huset ligger en stor løe , kan minne om en borg. Den hører il den gården
hvor navnet Garborg stammer i fra . (Kan det være sammensetning av gar(d) og borg? Bare synsing fra min side.
På hans gravsten mener jeg det står Aadne Eivindson Garborg. Ikke Arne. Jeg vet ikke hva og hvem og hvor(for), jeg har lest det jeg har kommet over av ham, og mye om ham , og jeg har sett både farsgården og hans hytte på Knudaheio. At han ble boende på Østlandet må også sees i sammenheng med at han var gift med Hulda (Bergesen) , kanskje den tid en større kulturpersonlighet enn dikteren. Hennes livsverk , det som er mest kjent, er hennes direkte medvirkning til dannelsen av Det Norske Teater i Oslo, som er et viktig teater den dag i dag, særlig for dem som sverger til ny-norsk. Og det er flere enn mange tror.
" Det merkeligste ved fremtiden er at
den en gang antagelig vil bli kalt for
"de gode , gamle dager. " "
Ernest Hemingway
" Død mann sladrer ikke, men mange
får biografier som gjør det. "
Laurence J. Peter
Nei, for all del: Vi tåler en svenske, særlig når han tegner så godt og riktig, rent prøysensk!
Møllens vinger stanser sin susen,
åen speiler nattens øie,
blomstenes læber ydmykt beder,
trærne kroner hvisker, hvisker.
Prestene tænder de blege kjerter,
nonnerne nynner de fromme bønner,
børnene folder de spinkle hænder,
svanerne skjuler sit næb under vingen.
Snart skal de sove, alle de trætte,
hvile hodet mykt på puden,
glemme de grå, sørgmodige tanker,
slumre, sove, drømme, sove.
Ude i blået svæver en kvinde,
Herrens moder, Maria, Maria,
lukker sjælens øine kjærlig,
træder jordvuggens gjænger varlig.
Sigbjørn Obstfelder
Takk! det siste har du fullstendig rett i ! Og diktet har jeg hørt ( nettopp ved slike anledninger du nevner). Dersom det er i den samlingen du nevner, ja, så vet jeg positivt den er her i huset. Men huset er stort , noe som ikke gjør det mindre vanskelig å finne frem i bok-samlingen som har lagt fryktelig på seg gjennom år. Kunne den muligens finnes i Norges nasjonallitteratur, det burde den!
Det slå meg nok en gang, hvor lyrikk og poesi gjør seg fordelaktig på ny-norsk. Språket er vakkert, og jeg har da avlagt eksamener nok til å kunne beherske det. Men, det har jeg i fransk også, om du forstår. Vakre språk å lese,høre på, men å skrive på dem. Det blir noe helt annet. Før noen sender inn protester: Jeg mener på ingen måte at Ny-norsk er et "fremmed-språk" på linje med fransk! Nevner sammenligningen bare i et ønske om å kunne skrive på disse "musikalske" språk. Altså ingen innbydelse til debatt!
Takk, Mads for din opplysning. Den var verdifull.
Hei! Olav H. Hauge har jeg stor sans for. Erindrer ikke om jeg har lest dette av ham, eller hvor i hans verker dette "gullkornet" befinner seg, men uansett:
Takk skal du ha!
Der viste du at meninger kan sies med ett ord !!