Regner med du gjør det Steinar, i en hver betydning ser det ut til. Bare glad for at jeg ikke møter deg i et slag poker!
Nå! En gang måtte noen gjøre meg målløs! For jeg trodde først det var en fleip. Dog ikke med deg som avsender. Da må jeg jo bare få si deg en ting, og det er takk ! Ydmykt ganger jeg det opp, og sier tusen takk! ( Og regnet og vinden stanset utenfor mitt vindu i dette øyeblikk. Falt jeg ut av tiden et øyeblikk, så var det et godt fall i så tilfelle...............).
Og katten forlater mitt kontor i det samme. Den liker ikke når jeg får rusk i øyet!
Heldigvis, Steinar! Til det siste. Ellers kan jeg ikke forklare meg tydeligere. Men, det har slått meg at selv om vi oppfatter en bok som god, svært så god, en eller flere, kan vi likevel oppfatte denne "godheten" helt forskjellig, likevel kommer vi altså frem til samme konklusjon. Vi mennesker er nok minst like forskjellige på innsiden som på utsiden. Vi er ikke "født" slik , vi er kommet dit ut fra forskjellige (ofte tilfeldige) forutsetninger. Eller, sagt i en annen sammenheng riktignok, men dog:
"Lenge leve den lille forskjellen, spesielt når den ikke er for liten!" Og: "Den forstår ikke mye som bare forstår hva som lar seg forklare." Steinar, ble jeg vel kryptisk nå ? Ja, enig i det også: Jeg ble det: Til de grader! Hvilket jeg herved beklager. (Har vi tid til nok et kapittel med stille sanger ?)
" Alle kan lære av fortiden, i dag gjelder
det å lære av fremtiden. "
Herman Kahn
En bror er god å ha, særlig dersom han er så grei som denne!
Ja så kort kan det formuleres. Treffende!
Ja, som "patriot" av denne eminente dikter, må jeg si meg glad for at du lar ham dukke opp på disse sider. Han tilhører den elite som Gyldendal i flere omganger ga ut blant en av "De fire store" (De andre var Ibsen, Bjørnson og Jonas Lie). Og du ble fanget av et eller annet. Han skrev en mengde bøker og alle hadde i seg et bevisst emne som en skulle bli "fanget" av, presist formulert av deg.
Og at bøker i en trilogi kan leses uavhengig av de andre to, beviser du her. Du starter med site bok , nemlig! Boken er en "fortsettelse" av GIFT og FORTUNA. Hovedpersonen i alle, også den du nettopp leste er Abraham Knorr Løvdahl. Han er ingen helt, for å si det mildt. Og mange har ment at det er forfatteren selv som står modell. Ikke bare initialene, AKL kontra ALK ser en ligner -påfallende, og begge var jurister, begge var svært knyttet til sin mor, og begge mistet sin mor tidlig. Noe som fikk følger for begge.
Men, Kiellands karakterer beveget seg ikke bare i hans fødeby (og min !), men roet seg ned ute på Jæren, på Aarre, nå Orre). Det er få mil fra der jeg har vært bosatt en del år. Og selv om jeg har- nesten fra barnsben - aldri kommet over åpningfrekvensen av hans første (og kanskje hans beste?) roman " Garman & Worse", skal det ikke mer enn en liten kjøretur fra mitt bosted før jeg finner der han må ha sittet og fått for seg dette synet, som fikk ham til å skrive denne åpningen (jeg har kalt den et sted " En sang til havet, om havet". Og den begynner så tilforlatelig med linjen:
"Intet er som havet" og få-om noen- legger vekk boken etter å ha lest denne innledningen. Kanskje var det også forfatterens intensjon? Å fange lesere, fra første stund. Så ble du fanget av noe i "St.Hansfest", da bør du lese mer av ham. Takk for et godt innlegg av deg her, uansett!
Du leser nok fortere enn meg, Steinar. Men du leser den for annen gang. Men denne boken må en gå stille i svingene med, den må nytes, den gir en ettersmak med vemodig ,sart musikk i seg.
En Adagio (av Corelli ?). Du må her ha takk for at du tipset meg om denne !
Når jeg tenker på det nå , ønsker jeg at jeg hadde mer tid. jeg føler at sorgen har sin egen rytme, og at man ikke kan skynde på den uten konsekvenser. Gir man den tid til å gå sin gang, blir kanskje helbredelsen mer komplett.
Ute begynte solen forsiktig å vekke vinde."
Jeg hvisket om hele livet vårt i øret hans. Jeg la øret tett inntil munnen hans og lyttet etter et svar. Over oss den nådeløse solen, , mens verden virvlet ufattelig rundt stillheten som var oss to. Og så det det seirende havets voldsomme dønninger. "
"Ingen er faste og ingen er fri.
Hvor går man hen for at græde -
Vis mig dit ansigt før alt er forbi.
Så er vi begge til stede. "
fra "Mørkets sang"
av Benny Andersen
Sirkelen
Det lever et sagn om en lang, blek sorg -
om Christjern den annen i Sønderborg.
Ved dag eller natt ingen fred forunt
gikk fangen i tårnet bordet rundt.
Med fingeren skrev han en lang, krum strek,
en sirkel, rundt skiven av gammel ek.
Det heter at da han til slut fikk fred,
stod sirkelen pløyet i bordet ned.
Jeg er ikke kongen i Sønderborg.
Men hver har sin lengsel, hver tid sin sorg.
Mitt fangetårn heter Landflyktighet.
Vi som har prøvet det, vet hva vi vet.
Vårt skip er i malmstrømmen langt fra havn.
Min sirkel i bordet blir Norges navn.
GUNNAR REISS-ANDERSEN
fra "Dikt fra krigstiden" (1945)
""Ikke vær redd for mørket,
for lyset hviler der.
Fra "La meg synge deg stille sanger"
av Linda Olsson
Ja, hvem kan ikkeskrive under på det ? (sukk!)
" Tiden er en god lege, men en dårlig
kosmetiker.
William Somerset Maugham
" Ungkarer lever etter mottoet:
heller to ringer under øynene enn én
på fingeren. "
Mario Adorf
Her var det mange kjente bokrygger, ja! Og: jeg synes det er stilig i grunnen.
" Ungdommen er som most:
Den lar seg ikke stanse, den må gjære
og renne over. "
Martin Luther
Tenkte det nok. Bare en "slenger" fra min side. Jeg vet ikke om jeg tør å begi meg inn på slike sider. Men.............
Ja, "Kafka på stranden" står i mine hyller, veldig synlig. Men, tør jeg ?
Håper din løsning er riktig, Jostein. For øvrig synes jeg Jon Michelet skriver godt, men "Skogsmatrosen" har jeg ikke lest. Bør jeg det?