Bokelskere.no

"Det finnes hverken moralske eller
umoralske bøker, Bøker er godt eller
dårlig skrevet, det er det hele.

Oscar Wilde

" I dag begraves en forfatter. Som en demonstrasjon , for siste gang. En uventet folkemengde, taus, respektfull og uregjerlig, blokkerer gatene og boulevardene rundt Montparnasse-kirkegården. Hvor mang er det? tretti tusen? Femti tusen? Færre? Flere? Samme hva man sier - det er viktig å ha folk i begravelsen sin. Hvis noen hadde fortalt ham at det skulle bli slik oppstyr, ville han ikke ha trodd det. Han ville ha ledd av det. dette spørsmålet kan han ikke ha vært særlig opptatt av. Han ventet å bli begravet i all stillhet med tolv trofaste venner til stede, ikke med heder og æresbevisninger som en annen Victor Hugo eller Tolstoj. Aldri hadde man i det siste halve århundret sett et slikt oppbud av folk for å følge en intellektuell til graven. Som om han var uerstattelig og uomstridt. Hvorfor er de her, alle sammen? Det lille de vet om ham, er ingen grunn til å stille opp. Noe så meningsløst som å hedre en mann som har tatt feil i alt eller nesten alt, som har vært på konstant villspor og som har brukt talentet sitt til å forsvare med overbevisningens kraft det som ikke kan forsvares. De skulle heller ha gått i begravelsen til dem som hadde rett, dem han betraktet forakt og støtte ut i det ytterste mørke. For dem var det ingen som stilte opp. "

(første avsnitt av: DE UKUELIGE OPTIMISTERS KLUBB
(*Le Club des Incorrigibles Optimistes )
Roman
Av
Jean-Michel Guenassia

FORLAGET PRESS 2010

" Hun lot deg ikke slippe til. Man ga seg. Man lot seg før med på den
ustoppelige flommen av ord som kom ut av munnen på henne uten
at det var mulig å avbryte. Alle ertet henne med det. Bestefar Philippe,
som forgudet henne, kalte henne "min lille ordkvern". Han nølte ikke
med å forby henne å snakke mens han var der. Han ble sliten av henne."

DE UKUELIGE OPTIMISTERS KLUBB
(roman)
Av Jean-Michel Guenassia

Oversatt fra fransk av Tom Lotherington
Originaltittel:" Le Club des Incorrigibles Optimistes "
FORLAGET PRESS 2010 ( 631 sider.)
ISBN 978-82-7547-395-8
Utgivelsen er støttet av EUs kulturprogram.

" En bok som ikke fortjener
å leses to ganger,
fortjener heller ikke at man
leser den første gang. "

Karl Julius Weber

Hei, Karin! Jeg er sikker på at det var. Disse felleslesingene har jeg av en eller annen grunn ikke fått med meg. Denne måtte det virkelig vært -ikke minst; morsomt å lese sammen med andre. I lang tid som "medlem" her, var jeg kun med ved å legge inn sitater av bøker, og å gi en omtale.Gikk en tid før jeg "kom meg inn" på diskusjon-siden(e). benytter anledningen til å ønske deg en fortsatt God Jul , for ikke å si romjul.

Hei, Eirik! Merkelig hvordan bøker kommer på en måte likt til flere. La oss ta Sult. Det var den første bok min far ba meg lese, han mente jeg burde gå over i voksen litteratur da jeg var 11 år.Det var ikke mer enn 10 år etter krigens slutt, og slik han hatet Hamsun og hans forræderi, er det i grunnen rart han valgte denne. Men, han var ivrig i synet på at man måtte skille et verk, fra mannen bak verket. Så det kan være noe sånt. Han døde da jeg var meget ung, jeg arvet bøkene hans og der var mange av disse "subskripsjonseriene både fra Gyldendal, Aschehoug( med flere). Så jeg mener å huske at den første bok jeg selv valgte, aner ikke om det var helt vilkårlig, var Don Quijote. Jeg synes det var en gjennomført morsom , satirisk bok da og jeg mener det samme nå. Så dett er en "evig" klassiker for meg. Og" morsom" er absolutt dekkende nok. Greit du (og andre) gir slike tilbakemeldinger, for nå ble Rabelais plutselig noe jeg må se å ta tak i. (Faust har jeg lest, men noe senere og minst to ganger. Serien du nevner er nok den samme for den kom ut i flere opplag, fargen var først brun, så blå. Og hadde, som du sier svart/gullstripet rygg. Flott gjort av deg dette, jeg ønsker deg en videre god "romjul".

Boken om Don Quiote ble så populær i sin samtid , mange plagiater fulgte i kjølvannet, det dreide seg vel om penger man kunne tjene. Hva som er riktig, skal være usagt. I vertfall tok Cervantes pennen fatt igjen 10 år senere (m.a.o i 1615) og ga selv ut en fortsettelse. denne mener jeg på en måte er faktisk en bedre roman enn den første (og egentlige ) beretningen. For her synes meg at han forsterker spørsmålet angående virkelighet og illusjon, om det er mulig. Denne boken er uansett mer kompleks i det forholdet mellom forfatter, forteller og hovedpersonene blir meget spesielle. Don Quite og Sancho Panza er på en klar måte på de rene med at de er blitt litterære hovedpersoner og det i en svært så populær bok. Derfor kommer de fortløpende kommentarer til sin stilling som det vi i dag vil kalle litterære "kjendiser." Forfatterens ståsted som nøytral iakttaker blir lite troverdig da leseren straks må skjønne (etter min mening) at når han påstår for eksempel at alle arabere er løgnere, samtidig som han baserer sin fortelling nettopp på en arabisk historiker ! For min egen del synes jeg faktisk denne andre ( forklarende ) boken er bedre enn den første, mer klassiske boken.
Denne husker du også, og kommer til å lese om igjen. Vil jeg tro.

Kan dette være den første bok jeg leste seriøst i "voksen" alder? I min fars serie fra Gyldendal utgitt i 1937, som jeg arvet, var den med blant mange andre "godbiter" dette forlaget hadde valgt seg ut til en abonnement -serie av klassikere den gang.
Jeg tenkte nok ikke over det da, men siden har jeg tatt inn over meg at dette regnes til verdens, kanskje første "moderne" roman, slik vi kjenner denne form for litteratur. Boken kom første gang ut i Spania så tidlig som i 1605, nemlig.
Den er selve begrepet på en forfatters muligheter til å drive sitt spill med leseren, satiren er nok merkbar og svært iøyenfallende helt fra starten. Og selv om vi aldri skal føres bak lyset , sånn sett , forføres våre følelser til engasjement for hovedpersonen , som vi nærmest fra første setning vet er utilregnelig. Dog harmløs nok til at vi må synes synd i ham. Han har forlest seg på ridderromaner som var ettertraktet på den tid i den grad at han blir det selv (i eget hode, vel å merke) og har med seg -som seg hør og bør- en væpner, Sancho Panza. Denne ser klart, fra første stund at fienden de slåss mot egentlig er vindmøller, og ikke uten grunn avstedkommer det at Don Quijote blir til "ridderen av den bedrøvelige skikkelse". Men, det må jo i sannhetens navn bemerkes at til å begynne med lar Sancho seg villig til å lokke med i sin herres vidløftige planer , kanskje fordi formålet med dem er at Væpneren skal bli guvernør over sin egen øy. Kan man si at disse forleder hverandre? For i bokens del II er Sanchos fantasi stigende, mens ridderen selv er vaklende i troen.
Merkelig, hvordan en bok så mange år etter ikke bare går an å lese, men man kan heller ikke komme bort fra dens store underholdningsverdi ført i pennen til en som virkelig mestrer dette på en strålende måte. dette er en av de bøker kjeg har lest flere ganger, og den blir-om mulig- bare bedre for hver gang.
Jeg tror svært mange har hørt om boken, om den bedrøvelige skikkelse og det å slåss mot vindmøller er blitt et verbalt begrep.
Ta den frem og les den (nok en gang?).

Norsk Kjærleikssong
______

Eg er grana, mørk og stur.
Du er bjørka. Du er brur
under fager himmel.
Båe er vi norsk natur.

Eg er molda, djup og svart.
Du er såkorn, blankt og bjart.
Du ber alle voner.
Båe er vi det vi vart.

Eg er berg og naken li.
Du er tjørn med himmel i.
Båe er vi landet.
Evig, evig er du mi.

TOR JONSSON
(1916 -1951)

" Det er ganske pussig å legge merke til
at de fleste dagbøker er skrevet om natten."

Robert Storm Petersen
(STORM P.)

" Den store ulempen ved nye bøker er at
de hindrer oss i å lese de gamle. "

Joseph Joubert

Hei !
Jeg må si at jeg ikke ante hva det kunne føre til da jeg i dag kom over et sitat av Samuel Johnson som jeg i neste omgang " plantet" i et svar til Jostein Røyset. Fantastisk utvikling. Og ikke minst interesse! Jostein ga meg en link som førte meg lett til noen sider på Wikipedia, og så kommer
du altså her med en hel del høyst interessante opplysninger i tillegg. Rent fysisk tror jeg ikke min person kommer til London mer. Skjønt en kan jo aldri vite. men en ting lover jeg meg selv her og nå, at skulle så skje, så skal turen inneholde et besøk i huset til denne -mildt sagt- forunderlige , og som du sier, fargerike mann. Så hva kan det ikke komme ut av en tilsynelatende uskyldig replikk her på disse sider! Men, strengt tatt , om ikke annet enn i humorens navn; burde ikke hans ordbok komme i nye opplag? Ikke for å gi næring til proporsjoner og gammel strid mellom engelskmenn og franskmenn.
Det merkelige er (tilfeldighetenes spill blir jeg aldri klok på, til det har det i mitt liv vært for mange av dem , og svært mange har hatt stor betydning for meg.) , men altså: jeg kom nå inn på mitt kontor her i huset for å hente en liten bok. Og som alltid skjer, jeg kan ikke la vær å sjekke PC.
Boken jeg fikk slik "lyst" på nå heter Don't smell the balloons og handler om "broken English"
og er skrevet av Stewart Clark. En engelskmann som har bodd i Norge i over 30 år. Han kan ikke la vær å plukke opp eksempler på hvordan vi bruker en slags norsk måte å radbrekke det engelske språk på. (ISBN 82-7889-100-1).
Jeg vet ikke om du øyner en sammenheng mellom Johnsons språkeksempler og våre egne, knyttet til øyeblikkets struktur? Uansett takker jeg for ditt nydelige innspill her, noe som ga meg nye ting å tenke på , ny lærdom. Tross alt det er en mann over 70 år, du holder for å være så oppegående at du tar deg tid til å gi informasjon av en slik kulturell dybde. Ha en fortsatt ypperlig julefeiring!

Jostein! Du var litt skuffet likevel? I så fall fikk jeg lyst til å gi deg denne påstanden fra
Samuel Johnson som en slags trøst, særlig med hensyn til din siste setning her:
" Folk leser sjelden en bok de har fått i gave. Måten å spre dem på er å selge dem til lav pris."

Jeg benytter anledningen til å ønske deg en fortsatt God Jul!

" Strengt tatt er det bare én type bøker
som har forhøyet lykken her på jorden:
Kokebøkene. "

Joseph Conrad

Kanskje du skulle ha lest den siste du nevner før du leste 1884? Kanskje du finner årsaken til dette spørsmålet når du har lest den. Ikke vet jeg. Men, etter mitt syn fikk du god uttelling hva bøker under ditt tre angår. Ønsker deg en God Jul videre.

Lillevi ! Jeg synes også at dette diktet er nydelig. Og du lærte noe nytt. Det flotte med dette er at du delte din "opplevelse" med oss andre. Nemlig det at du ville til bunns i diktet og dermed sjekket ordet kveikje. Et ord som på mine kanter har den betydning som dikteren må ha ment. Det nye for meg er at det "på dine kanter" betyr det stikk motsatte,og det er svært interessant for oss som dyrker språket. Så dermed oppnådde du også å lære meg ( og kanskje også andre) noe. Det takker jeg deg for! ( Og slik kan ting fungere = dele med andre). Samtidig ga du meg anledning å ønske deg en fortsatt god jul!

"Måtte vi alle få den jul
vi synes vi fortjener.
Hver i sær.

" I Julen blir mange kirkegjengere
fornærmet over at presten ikke husker
dem fra forrige jul. "

Holger Thomasen

" julekort er straffen man hvert år
pålegger seg, fordi man ikke fikk skrevet
de brevene man burde i løpet av året. "

(anonym)

Du er faktisk inne på noe her, Kjell! Særlig med denne boken kan tidsbildet man leser i spille inn.
Likevel , om du enda hadde 10 år igjen, innså du sikkert likevel at Orwells ikke ville bli virkelighet. For deg, for oss her på "Berget", men der fantes andre totalitære stater ikke så langt unna, dog Storbritannia kunne en vel også se bort fra den gang.