" Jeg tror vi burde lese bøker som
sårer og gjennomborer oss...En bok
må være øksen til den frosne sjøen i
vårt indre. "
Franz Kafka
Snøen glitret som pikeøyne når det spilles opp til første dans."
De store romanforfatterne har konstanter at selv om kvinnene oppnår å få høytidelige løfter fra mennenes side, er mennene som regel løftebrytere. De to parter tillegger ikke løftet samme verdi. De flinkeste får et bind nummer to ut av det.
Det er noe temmelig irrasjonelt ved det å lese. Før man har begynt å lese, aner man straks om det er noe eller ikke. Man snuser på boken, tar inn lukten av den, lurer på om det er noen vits i å bruke tid sammen med den. Det er den usynlige alkymien av tegn i linjer på papir som setter avtrykk i hjernen hos oss. En bok er et levende vesen. Med folk vet man på forhånd straks man ser dem om man kan komme til å bli venner eller ikke. "
Lille Faber vil springe opp til lensmann Scharling og anklage klokkeren for mordforsøk, men majoren lar ham få vite, at slikt ikke lønner seg her i landet, for her koster det ingenting å slå i hjel en tysker.
Hei, Marit. Ja, ikke vet jeg. Har kun lest meg frem til slutten av dette kapitlet og et til. Og du har rett , jeg finner også at boken er full av digresjoner. Er noe forbauset over handlingsforløpet, fortellemåten m.m. så langt. Tror med vitende og vilje hun har brukt saga og ikke fortelling/historie.
Finner en veksling mellom reell handling og eventyr (minst!), og hennes veksling mellom presens og imperfektum er gjort med sikker hånd, men faller litt underlig ut likevel. Men for meg er det et stadig driv (spenning?) i boken som " ber" meg lese videre. Nysgjerrigheten min har hun allerede vekket til gangs. Må liksom fortsette...........
"Den som ikke
har et ønske, er
temmelig nær lykken."
Rabindranath Tagore
O, kvinner i fordums tid, det var dere som eide nøkkelen til paradisets port."
Takk for det Marit, så fikk vi en demonstrasjon av denne dansen (som også var ukjent for meg.)
Jeg merker meg ( fra samme kapittel: "Men der inne lyder Liliekronas fiolin. La cachucha spiller han i skumringen. Om og om igjen spiller han den."
Så endelig dukker kavaleren Liljecronafrem for meg. Han har jeg merket meg på forhånd. For i følge boken NOBELPRISEN I LITTERATUR av Helmer Lang, er det forfatterns egen far som "står" modell for denne karakteren.
Jeg siterer: Faren (til Selma Lagerløf) var musikalsk begavet, men hjelpeløs i det praktiske liv, en sjarmerende bohem. Han er en av "Kavaljerna", i Gøsta Berlings saga . På grunn av hans økonomiske lettsindighet gikk gården (Mårbacka) ut av familiens hender. Selma Lagerløf kjøpte den tilbake med Nobelgullet, og hjemmet er nå stiftelse og museum.(sitat slutt).
Så vet jeg det. Kanskje dere andre allerede var klar over hvem hun har brukt som modell for denne kavaleren ?. Kanskje er det derfor hun smyger inn dette kapitlet. For det forteller like meget om Liliecrona (som han skrives i min utgave) som om dansen ? Og for meg fortoner dette festlige kapitlet seg som en digresjon i handlingen. I det minste, så langt.
Men, takk for dansen, Marit!
JEG LENGTER ETTER Å GJØRE
EN STOR OG EDEL GJERNING.
MEN I FØRSTE REKKE
ER DET MIN PLIKT
Å GJØRE SMÅ GJERNINGER
SOM OM DE VAR
STORE OG EDLE.
HELEN KELLER
(1880-1968)
INTET
ER SÅ STERKT
SOM MILDHET;
INTET
SÅ MILDT
SOM VIRKELIG
STYRKE
ST FRANCIS DE SALES
(1567-1622)
Oversatt til " Slik er det." ? i norsk utgave, Gyldendal, 1970. For meg en viktig bok jeg stadig vender tilbake til.("Slaktehus-5 eller Barnekorstoget" :)
Det er noe vi sikkert alle vil være enige i, Gretemor! Godt og riktig formulert av deg. Takk igjen !
Ja, gretemor, da er jeg med. Jeg fulgte setningen som Jostein siterer slavisk, og burde vel ha innsett at er oversetteres oppfatning forskjellig, kan det selvfølgelig medføre at hele setningen, ordstillingen og det hele blir annerledes. Du har nok rett: Vi har samme utgaven. Dermed forstummer fort min "mistanke" om at Den norske Bokklubben driver med forkortelser. (Noe jeg egentlig ikke kunne tro). Men, igjen ser vi hvordan en oversetter kan sette sitt preg på en bok.(Noe du bemerket med hensyn til oversettelsen av 1884, om jeg ikke husker helt feil. Likevel jeg har ikke sett den engelske originalteksten til Wilde, og kan ikke avgjøre hvilken oversettelse som er mest korrekt. Og Jostein's bemerkning til "sin" oversettelse (gjendiktning) synes jeg virker god og logisk.
Gretemor! Takk for at du atter en gang reddet dagen for meg!
Jo, jeg ble også imponert over din skarpe iakttakelse, Jostein. Men kom likevel til å lure på at ikke jeg selv hadde reagert på dette, ved første gangs lesing i 1985, men har lest den om igjen minst to ganger. Så jeg tok fram min utgave som er utgitt Av Den norske Bokklubben (1984) og bygger på Gyldendals utgave fra samme år.
Og nå undrer jeg meg på noe. Er bokklubbens utgave forkortet. Vel kan bøker ha ulike sidetall på grunn av papir, skriftstørrelse m.m. , men din utgave (Kagge Forlag 2004) er på 298 sider mot min utgave er på 231 sider, det synes jeg er stor forskjell i sideantall. Men, så er du så grei å angi kapittel , nemlig 16. Jeg finner dette hos meg, leser dette nøye to ganger, men kan ikke finne setningen du nevner i det hele tatt. "Min" er oversatt av Ragnar Kvam, "din" er gjendiktet av Kari og Kjell Risvik. Så kan du gjengi noen setninger i tillegg, for eksempel setningen før og etter?
For dette gjør meg nysgjerrig.
Enten du tenker
at du kan
eller at du ikke kan,
så har du rett!
HENRY FORD (1863-1947)
Det har du rett i,Steinar. Nifst er et meget vagt uttrykk i så måte. Det er ikke til å fatte at noen kan være så onde!!
OM EN VERDEN
ER FULL AV LIDELSE,
ER DEN OGSÅ FULL AV
AT LIDELSE BESEIRES.
HELEN KELLER
(1880-1968)
Og det skal du ha takk for, Kjell. Det kan trenges. For meg i alle fall.