Bokelskere.no

" Men ingen forfatter kan skrive ti timer om dagen. Hva er egentlig denne Betty Slonim for slags kvinne? Du er vel forelsket i henne allerede."
"Nei ikke forelsket."
"Noen ganger misunner jeg kvinner som henne. De går rett mot målet. Hun tok seg en rik mann til elsker, og han gjør alt for at hun skal bli berømt. Etter min mening er det prostitusjon, men når har ikke en kvinne solgt seg for penger? Hvis hun får to zlotys for det, er hun gatepike, men når det er mange tusen , foruten diamanter og pelser, da hun er hun dame. Jeg visste ikke at du skrev for teateret. Morris fortalte hva det skulle handle om. Et interessant emne. Når kommer du?"
"Når vil du ha meg?"

"Takk, Tekla. Du er en kjekk jente."
Et smilehull dukket frem i venstre kinn. "Håper det smaker."
Hun gikk sakte ut.
Dette er virkelige mennesker. de som holder verden i gang, tenkte jeg. De er de beste bevis på at kabbalistene har rett - ikke Feitelzohn. En likglad Gud, en gal Gud kunne ikke ha skapt Tekla. Et øyeblikk følte jeg meg rent betatt av den piken. Kinnene hadde samme farge som modne epler. Hun utstrålte en kraft som bunnet i jord, sol, i hele universet. Hun ønsket ikke å gjøre seg bedre, som Dora; hun trengte ingen roller og kritikker, som Betty ; hun søkte ikke spenning, som Celia. Hun ville gi, ikke ta. Om det polske folk hadde frembrakt bare en eneste Tekla, hadde det opplagt fullført sin oppgave. "

• "Frem med manuskriptet, og fyll det så mye kjærlighet og sex som det tåler."
  " Jeg vil ikke gjøre det til møl."
  " Ikke vær dum. Teater er møl pr. definisjon. Det er ingenting som heter et levedyktig litterært stykke. Litteratur må bestå av ord, som musikk må bestå av lyd. Når ordene fremføres på en scene , ja, selv når det deklameres, da er det allerede annenhånds. "
  " Publikum kommer ikke."
  " Å joda, de kommer. En mann som Sam Dreiman har ingen skrupler med å bestikke kritikerne. Hovedsaken er at du ikke sparer på schmaltz. I dag liker jøder tre ting - sex - tora og revolusjon, i en eneste mølje. Gi dem det og de hever deg til skyene. Du skulle ikke ha en zloty?"

"Kunne du ikke flette inn et eventyr for henne? Hvis en kvinne som henne forelsket seg, kunne det volde sterk konflikt."
"Jo, det er verd å overveie."
"La henne forelske seg i en ikke-jøde, en kristen."
"En kristen? det går ikke."
"Hvorfor ikke? Kjærligheten kjenner ingen grenser. Sett at hun ble syk og oppsøkte en kristen lege. Da kunne det gjerne oppstå kjærligheten dem imellom."
Hvorfor kunne hun ikke forelske seg i noen av sine egne?" spurte Feitelzohn. " Jeg er sikker på at de hasidim som satte rundt bordet hennes og svelget det hun etterlot seg og lyttet til hennes tora, var helt vill etter henne."

Jeg gikk bortover Lesznogaten og hutret i den tynne frakken og forestilte meg at jeg hadde skrevet en bok som ville ryste verden. Men hva kunne ryste verden? Ingen forbrytelse, ingen elendighet, ingen seksuell perversjon , ingen galskap. Tyve millioner mennesker var omkommet under storkrigen, og verden var allerede i gang med forberedelsene til en ny verdensbrann. Var det noe jeg kunne skive om som ikke var kjent fra før? En ny stil ? Hvert eksperiment med ord ble fort til opphoping av manierte klisjéer .

"Hvor mange hustruer skal du ha?" spurte Sjosja.
"Sammen med deg, tusen."
"Så mange! Hvorfor det?"
"Kong Salomo hadde tusen hustruer. Det står skrevet i Høysangen."
"Er det lovlig?"
"En konge kan gjøre hva han vil."
"Hvis du har tusen hustruer , får du ingen tid til meg."
"Sjosjele, for deg vil jeg alltid ha tid. Du skal sitte hos meg på tronen og hvile føttene på en skammel av topas. Når Messias kommer, skal alle jødene stige opp på en sky og fly til Det hellige
land. Alle andre folkeslag skal bli jødenes slaver. En generals datter skal vaske føttene dine."
"Å det kommer til å kile." Sjosja begynte å le og viste frem de hvite tennene sine. "

Ingen av oss gikk ned og lekte i gården, for der huserte noen slemme gutter med kjepper. De herset med alle som var yngre og svakere enn dem selv. De snakket stygt. De lot det særlig gå ut over meg, for jeg var rabbinerens sønn og gikk med lang kaftan og fløyelslue. De ertet meg med navn som "duttebass", "veslerabbi", "mammadalt". Hvis de hørte at jeg pratet med Sjosja , hånlo de og kalte meg "jentegutt": jeg ble ertet for at jeg hadde rødt hår , blå øyne og ualminnelig hvit hud."

Så lenge jeg kan huske, har jeg hørt ham si om og om igjen: " det er forbudt." Alt jeg hadde lyst til , var en overtredelse Jeg fikk ikke tegne eller male et menneske- det var en krenkelse av det annet bud. Jeg kunne ikke si et ord om en annen gutt - det var bakvaskelse. Jeg kunne ikke le av noen - det var spott. Jeg kunne ikke dikte opp en historie - det var ensbetydende med løgn.
På sabbatene fikk vi ikke lov å røre en lysestake , en mynt, ingen av de tingene vi moret oss med. Far minnet oss stadig om at denne verden er en korridor hvor man måtte studere tora og gjøre gode gjerninger, slik at når man nådde den neste verdens slott , skulle lønnen ligge der og vente."

Ad. Privat-Theatret. Fremførelse af HÆRMÆNDENE PAA HELGOLAND af Hendrik Ibsen:

.....Selve Scenen var overordenlig nydelig især i første Akt, med fine naturlige grantrær og Stenopbygninger og dertil en meget naturlig malet Baad. Hvis vi skal invende noget mod Iscene-
sættelsen, saa maa vi faa lov til at bemerke , at i anden Akt, som er Gildestuen hos Gunnar Herse, er kanskje ikke Udstyret saa gammeldags, som det burde være ( man vil erindre at dette Stykke finder Sted mindst i det trettende Aarhundrede), saaledes bør der ikke staa Ølflasker paa Bordene; men Øllet burde helst været heldt over i Glas eller allerheldst Krus allerede strax , og ligeledes bør Speilen paa Væggen og de to blomstervaser tages væk, da der vel vil kunne indvendes, at man paa den Tid ikke havde Speiler eller Porcelænsvaser.
Imidlertid var selve Spillet saa 1steRangs, at alt andet falder bort af sig selv. "