Bokelskere.no

Vaner er mektige, men skjøre. De kan oppstå uten at vi er klar over det, eller de kan formes med overlegg. De dukker ofte op uten vår tillatelse, men vi kan omskape dem ved å trikse med de ulike bestanddelene. De former livene våre i mye større grad enn vi er klar over - de er faktisk så sterke ar de sørger for at hjernen vår klamrer seg fast til dem og utelukker alt annet, deriblant også vår sunne fornuft.

Bruk din penn i den rette ånd,

det vil din berømmelse være.

Skriv om de tapre med tapper hånd,

det skjenker deg ry og ære.

"Everything in the Middle East is connected" (Barack Obama)

Jernbanen er bygget på politisk heksekunst og ukuelig vilje, på planmessig nasjonalt begjær, på
overmot og terror, den har krevd uhorvelige pengesummer og et umenneskelig slit gjennom fred og krig og fred igjen.

Men så er jo likevel trassen der, Ingrids trass fra havet, mot alle disse menneskene som vil henne så vel,eller seg selv vel, det er ikke godt å si, trassen er et hardt, lite sinne i en ullen tanke, det spørs bare om det er nok.

Godt er det å tilgi sin neste.

Å tilgi en forsvarsløs er dog det beste !

Gjør ikke ærlige venner fortred!

Straff ikke den skyldfri i syndernes sted !

Katter er oppurtunistiske matmonser, og hvis de er omgjengelige, er det ikke uvanlig at de har to eller tre matsteder omkring i nabolaget, der de kan skaffe seg et måltid fra vennlige mennesker når det passer seg slik.

Mengden av sosialt samvær en katt får mens han er mellom to og syv uker, vil bestemme hvordan han vil opptre sammen med mennesker senere i livet.

Kjære leser ! Spiss ørene ! Synes du ikke det er noe som rører seg der ute ?

Ved første frisørsalong gikk jeg inn og ba om hårvask og gammeldags barbering. Frisøren fortalte at det siste var blitt så etterspurt at han lurte på om moderne mennesker hadde det for trygt, slik at de nøt innbilte farer, som en barberkniv mot strupen.

Gud har ikke så stor kjærlighet for menneskene på kysten som han har for dem i innlandet og i byene; i lange perioder glemmer han dem helt, og de glemmer ham; de leser kanskje noen linjer for maten og gir fra seg et sukk over kaffen, men når han for en gangs skyld tar på seg spanderbuksene, er de ikke i tvil om hvor de skal rette takksigelsene sine.

Å bo på en øy er å lete. Ingrid hadde lett siden hun ble født, etter bær, egg dun, fisk, skjell, garnstein, skifer, sauer, blomster, kassebord, ris....en øyboers øyne leter uansett hva hode og hender holder på med, rastløse blikk over øyer og hav som haker seg fast i den minste forandring, registrerer det mest ubetydelige tegn, ser våren før den kommer og snøen før den maler sine hvite strøk i grøfter og søkk, de oppdager dyrene før de dør og barna før de faller og ser den den usynlige fisken i havet under svermer av hvite vinger, synet er øyboerens pumpende hjerte.

Fisken kom først. Mennesket er bare en seiglivet gjest ved havet.

Etterhvert som krigen tiltar, melder stadig flere regionale land og grupper seg på. Samlingen av aktører, motiver og bånd blir et konglomerat av nettverk og skiftende allianser. Til slutt blir det nærmest en umulig oppgave å skille venn fra fiende, god fra ond, og å se hvem som egentlig driver konflikten. Og sågar hva konflikten handler om.

Hvorfor sløse selv den minste episode på en mottaker som ikke vil forstå ?

Den som ikke har stått i skjul og ventet på å bli tatt, har vanskelig for å forstå hvordan kroppen kan dirre i en slik stund.