Bokelskere.no

Å rose henne var det samme som å gi henne ei oppgave, en forpliktelse. Jeg frykta at en aldri så liten antydning om ansvar ville piske opp engstelse, til og med vrangvilje i henne. Nei, å takke henne ville ødelegge alt.

Det er lett å flørte, men vanskelig å forplikte seg.

Hun har ikke rukket å hjelpe sønnen med skriveleksen hun vet at han strever med, og barnebursdagen på fredag; årets store tvillingfest, har hun glemt, fortrengt - helt til tekstmeldinger fra foreldre til barn som kommer, tikker inn; når skal hun bake, når skal hun rydde, når skal hun lage skattejakt og adjektivhistorie? Er det fordi hun tenker så mye på 29 attenåringers verden at hun ikke har grep om sin egen ?

Videregående skole. 3 ganger 38 uker. 570 dager. Tallfestet og oppstilt ser det lite ut, bare en brøkdel av tiden vi mennesker har på jorden. Men alle som har gått på skole, vet at lite er det ikke. At det kan være nettopp denne brøkdelen som former en. Den beste av tider og den verste.

FRI

Um natti still ved sengjekrå

Veslemøy ser eit kvende stå

i lange, myrke klæde.

Hjå henne ser ho syster si

fager, ljos og ålvorsblid

med smil av heilag glede.

Ho kved so lint eit kvæde:

"Statt upp, statt upp, du syster kjær

No er du løyst til betre ferd.

Høyr helgeklokka klingar!

Frå alle troll du laus deg vann.

Og i di sorg du sjølv du fann.

No upp mot høgre ringar

din styrke hug seg tvingar.

Kom, fylg oss på din nye veg,

som upp or myrkheim fører deg

til ljos og klåre dagar !

Den stig er bratt, den veg er lang.

Men ingin angrar denne gang.

Um trøytt du stundom klagar,

til sist seg allting lagar.

Her ser du visdoms volve stå.

Ho vil deg gjeva djupt å sjå

og store røynslur herde.

Ho ber deg gjennom helheims gov;

der skal du skimte livsens lov

og gjennom redsle lære

det verk, som vert di ære"

Da jeg hentet fram bestillingene, så jeg Captain (katten) ligge og stirre mismodig ut av vinduet. To uker etter årets korteste dag er en deprimerende periode, enten man er katt eller bokhandler.

Å innlede med "Ikke for å være frekk, altså, men.", får den samme alarmklokken som"Jeg er ikke rasist, altså" til å ringe hos meg. Det er ganske enkelt: Hvis man ikke vil være frekk, er det bare å ikke være frekk. Hvis man ikke er rasist, er det bare å ikke oppføre seg som rasist.

Mens jeg reparerte en ødelagt hylle i seksjonen for kriminallitteratur, overhørte jeg at en eldre kunde blandet sammen E.L.James og Mr R James da hun diskuterte grøssere med en venn.
Hun kommer enten til å bli positivt overrasket eller dypt sjokkert når hun kommer hjem med Fifty Shades of Grey.

Klokken 15.30 dukket Isabel opp, la merke til at jeg hadde fått nye briller - og sa: " Å, så intelligent du ser ut i dem". Hun kunne ha undervist i hvordan kritisere ved å si pene ting.

Kasser med nye varer tiltrekker kunder som flammer tiltrekker seg møll...
..En hvilken som helst bokhandler vil si det samme. Selv med 100 000 bøker sirlig ryddet og satt på plass i et godt, opplyst, varmt lokale, vil kunder fort komme strømmende hvis du setter fram en uåpnet kasse med bøker i en mørk, kald, svakt opplyst krok.

Det er en rar greie det der: Når kunder besøker butikken for første gang, har de en tilbøyelighet til å gå veldig sakte rundt, som om de regner med at de vil få beskjed om at de nå går inn i et forbudt område, og når de stopper opp, er det alltid i en døråpning. Dette er selvsagt ufattelig frustrerende for alle bak dem, og siden den personen som oftest er meg, befinner jeg meg så og si bestandig i en vedvarende fortvilt tilstand. Antropologer mener at det er en instinktiv menneskelig reaksjon å stoppe opp og se etter mulige farer når man går inn et sted man aldri har vært før. Men hva slags farer som skulle ligge og lure i en bokhandel, er et mysterium, hvis man ser bort fra at en bokhandler hvis tålmodighet er så tynnslitt at han nesten er blitt voldelig fordi noen stadig sperrer døråpningen.

Selv etter at man har fortalt kunder at man ikke har den boken de leter etter, insisterer de ofte på å fortelle, i det vide og brede og med kjedsommelige detaljer, hvorfor de vil ha akkurat den boken. Det har slått meg at det kan være flere forklaringer på dette, men den som kjennes mest overbevisende, er at det er en øvelse i intellektuell onani.

En av gledene ved å være selvstendig næringsdrivende er at man ikke trenger å gjøre som sjefen sier.

Det å gå gjennom bøkene til en som nettopp har gått bort, , gir en innsikt i hvem denne personen var, interessene til personen og til en viss grad også personligheten.

• "Viss du kunne teke med deg berre ei bok på ei aud...".
  -"Bibelen", svarte Trygve.
  -"Du kan ikkje ta Bibelen, Bibelen inneheld mange bøker.. Du måtte i alle fall ha valt ei av dei"
  -" Kva? Men dei er jo samla i ei bok !"
  -"Ja, men det er mange bøker".
  -"Ja, men i ei bok !"
• "Ja vel, då tek eg med meg tretti bøker som eg limer samen til ei", sa Kjersti".