Bokelskere.no

Les. Lær deg humor.

Jeg har lyst å treffe Stieg Larssons Lisbeth Salander. Snakke med henne, være i nærheten av henne, observere henne, og kanskje følge henne over en tidsperiode. Hun fascinerer meg på mange måter og jeg kunne ønske jeg forstod mer av henne. Det gjør heller ingenting om hun ser ut som skuespilleren Noomi Rapace i filmatiseringen av triologien, for hun sklir perfekt inn i rollen som Lisbeth og skuffer på ingen måte. Hun har for min del blitt Lisbeths ansikt.

Ellers kunne jeg godt ha møtt Jarle Klepp, selv om jeg har en følelse av at jeg allerede har møtt ham, på en måte.. ;) Odda i oktober er mer enn fint, Tore!

Liker du å lage mat fra bunnen av, som er økologisk og dirrende namm? This one is for you!

Jeg vet ikke helt om det argumentet holder mål for min del..

Det hørtes dramatisk ut. Hvorfor kan man ikke leve uten å ha lest denne, og hvorfor bør jeg lese den?

Jeg er i Stockholm sammen med Karl Ove Knausgård, i Frankrike og leter etter den tapte tid og på Costa Blanca sammen med Harald Strand som fullfører doktograden sin om Henrik Ibsens dramaer.

Utrolig hvor mange plasser det går an å befinne seg "samtidig", altså ;)

Interessant. Jeg insisterer ikke på noe konkret! Jeg tenkte på å dele den opp, ja, men så ble den som den ble, i hvert fall nå i første omgang.

Hun har begynt å legge seg tidligere enn før, det er som om kroppen hennes rømmer fra livet, den eneste måten å slippe unna på utenom døden, for når man sover vet man på et vis at man ved all sannsynlighet kommer til å våkne, det er noe vi setter vår lit til, det finnes en slags trygghet i det, for døden er ingen søvn, og det er tross alt søvnen hun er ute etter, ikke døden.

Ai. Den er kanskje litt lang, og noe jeg bare kom på i farten, men det er i det minste enn setning, genial eller ei.

:)

Jeg vil også lese den!

Pensumsatan. Kant er dust, Gud er død men HEY - jeg lærte noe!

Dette er en kort kort bok som i løpet av den korte tiden fullstendig forandrer det du har tidligere tenkt om folk i koma. Det er helt tussete at den ikke har fått mer oppmerksomhet, for det er pokker meg den fineste boken jeg har jeg lest. Hva venter du på?

Hvis du ikke liker denne, slår jeg deg.

Åpningen av Mannen som elsket Yngve..! (Jeg merker at jeg stadig nevner den boken, noe som understreker hvor sinnssykt glad jeg er i den, så glad i den at det ligner en forelskelse, ikke bare ligner, men ER en forelskelse! For et liv du har laget, Tore Renberg, for et univers! Det er definitivt den boken jeg kommer til å huske om tjue år som min ungdoms aller største favoritt.) Tilbake til saken: Åpningen er så heftig! Så direkte! Så ekstremt fengende!

Okei: Det heter ikke EU, det heter ikke Russland, og det heter ikke Either you are with us or you are with the terrorists. Det finnes ingen Gulf-krig, det finnes ingen folkemord på Balkan, og det finnes ingen tiåringer som dør av LSD. E-post er science fiction, internett er mumbu jumbo og teori, og ingen kan brenne sine egne cd'er. Ingen har hørt Kurt Cobain synge "Smells like teen spirit", det er ikke grunge som gjelder, og ingen har lest i avisa at Cobain er død av overdose. Verden har ikke blitt servert Spice Girls, Beyonce eller Destiny's Child, Bono har ikke snakket med fremstående statsledere live på turné, og Blur har ikke krangla med Oasis om den nye britpopen. Keanu Reeves har ikke opphevet tngdekraften i "The Matrix", ingen har sett Ernst Hugo Järegård stå på taket av Riget i Køben og hytte neven mot Østersjøen idet han rober "Förbannade Danskjävlar", og Ross, Monica, Chandler, Rachel Phoebe og Joey har ikke fått 20- 0g 30-åringer til å sitte hjemme hver tirsdag kveld. Ingen snakker om webdesign, det går ikke an å få jobb som chatvertinne, og SMS er det ingen som har hørt om. Bill Clinton har ikke måttet tilstå, gråtende på en pressekonferanse, at han har hatt seg med aspiranten, Prinsesse Diana har ikke stått fram som anorektiker på fjernsyn, og hun er ikke død. Greta Garbo er heller ikke død, Astrid Lindgren er ikke død, Pol Pot er ikke død, og Kong Olav er ikke død. De britiske guttungene Roberg Thompson og Jon Venables har ikke myrda toåringen James Bulger på en jernbanelinje i Manchester, attenåringen Eric Harris og syttenåringen Dylan Klebold har ikke skutt ned tolv medelever og en lærer på Columbine High School i Jefferson, County Colorado. Kan du fatte det, at ingenting av dette har hendt? Synes du det høres bra ut? Det har ikke hendt.

Ja, jeg kunne fortsatt å skrive ut hele kapittelet, og neste og neste og neste. Hurra!

Denne begynnelsen får det alltid til å yre i kroppen min av pur glede over denne fantastiske boka..

Jeg kunne ikke vært mer enig. Vi hadde jo ikke fått allsidig litteratur hvis enkelte mennesker skulle valgt hva folk fikk skrive om og ikke. Det burde være plass til alt i litteraturen og kunsten, ikke minst. Selvfølgelig ser vi etter forskjellige ting, alle sammen, det finnes vel ikke en bok som når ut til absolutt alle. Det sitter alltid en kritiker der ute som formulerer sin misnøye til glede for noen, men på ingen måte til alle. Det er naturligvis dette som skaper debatter som vi jo til syvende og sist trenger.

Jeg mener at vi trenger det hverdagslige om det er det vi skal kalle det(for når alt kommer til alt lever vi alle i hverdagen), trenger "å trekke det som finnes ut fra skyggene av det vi vet" som Knausgård skriver i sin Kamp, selv om det irriterer og provoserer og selv om enkelte mener det ikke fortjener sin plass i litteraturen. Vi eier våre egne liv, alle sammen, og det finnes ikke en fasit som forteller oss hvordan vi skal leve, hva vi skal lese, skrive eller interessere oss for. Det er heller ingen som kan bestemme hvor vi skal sette vårt eget fokus.

Jeg er enig med Jan Fongen: Skriv sjæl hvis det er noe du vil få sagt, hvis du vil endre samfunnet fordi "ingen andre" klarer det..

Gled deg, ja!

Hurra. Jeg synes det er så bra at flertallet av oss holder på med den!

Jeg stemmer for at Bergen også får litteraturhus. Jeg eeer så misunnelig! Hvorfor skal "alt" foregå i hovedstaden?

Jeg kan forsikre deg om at det blir en historisk aften. Jeg har selv sett Knausgård og Renberg på samme scene, på litteratursymposiet i Odda og det var en veldig god opplevelse! Herlige mennesker, skal jeg si deg.

Jeg er snart ferdig med bok nummer en, gleder meg til å sette i gang med nummer to om ikke altfor lenge. :)

Herlig :)

Og han vant den!

Gratulerer, Karl Ove! Dette fortjente du :)

Av og til, når jeg leser en bok, kan jeg der og da eller senere ønske det var jeg som hadde skrevet boken. Det er nesten irriterende, hvor gode enkelte setninger kan være, hvordan de nøyaktig beskriver det jeg føler for noe eller akkuat det jeg mener. Jeg må ikke nødvendigvis være enig i alt forfatteren skriver, men teksten, selve boken føles så bra og så god at det er et eller annet i meg som kunne ønske at jeg selv hadde skrevet den.

Et eksempel jeg har hørt når det gjelder dette er Naiv. Super av Erlend Loe, det er mange som har svart den når jeg har spurt. Et eksempel fra min side er at jeg kunne ønske at jeg hadde skrevet Johan Harstads Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? fordi den rører meg på alle områder, ved at den er full av vakre og skjøre mennesker som samles i en god historie samt skrevet med akkurat de spesielle setningene som får det til å krible i kroppen når man leser dem.

På den annen side trenger det ikke å være slik at man ønsker at man har skrevet favorittbøkene sine, nettopp fordi de er favoritter. Jeg for min del har et veldig sterkt forhold til f.eks Mannen som elsket Yngve og i grunn hele forfatterskapet til Tore Renberg, men jeg kunne likevel ikke ønske at jeg hadde skrevet bøkene hans, fordi jeg har blitt såpass glad i forfatteren selv og hans univers. Det handler heller ikke om å tro at man kunne skrevet boken bedre, eller å forandre den på noen som helst måte. Det jeg mener er at jeg av og til kan få følelsen av å ville skrevet en bok, akkurat slik den er.

Det ble kanskje litt merkelig dette her, og vanskelig å forklare, men jeg prøver: Har noen av dere opplevd dette? Hvilken bok eller bøker kunne du i så fall ønske at du hadde skrevet?

(Det burde kanskje nevnes at dette er skrevet av en ung og tullete forfatterspire). :)

Åh. Jeg synes også Marit Eikemo er morsom. Holder på å lese hennes siste bok "Arbeid pågår" nå og finner den ganske humoristisk! Øyehaug er heller ikke så verst.