Nå virker det som admin har satt sammen databasene. Og det er jo helt mega!
å få et barn er å forenes med alle typer smerte
jordiskhet og ånd
jeg ser på barnet
ser alle verdens barn
gjennom dette
alle foreldres barn
på dette stellebordet
et verdensbarn
av millioner
et diktet barn
Ønsker å legge til bøker som ikke ligger i den norske databasen. Har gått helt fint før. Får feilkode HTTP Error 503: Service Unavailable. Det er vel sånn til alle, eller?
Livet er den eneste måten av Wislawa Szymborska -- en folkekjær og tilgjengelig polsk poet som fikk Nobelprisen i sin tid, og som i tillegg er i vinden om dagen: https://www.aftenposten.no/osloby/i/vmR6mL/Polsk-suppe_-litteratur-og-forbrodring.
Om meg selv husker jeg lite
jeg som alltid tenker på meg selv.
Jeg forsvinner som en gjenstand
som er blitt glodd på altfor lenge.
Jeg kommer tilbake for å fortelle
om min lysende forsvinning.
Jeg må hykle vulgaritet og forræderi
for å kunne legge meg til rette på divanen
for å veksle blikk; ved å forklare
en tankes tretten vendinger
tolker jeg den kloke dommen som felles
over de sentimentale ordene jeg fremsier
som jeg fremsier mens jeg også hykler kjærlighet
og i hykleriet finner jeg det perfekte holdepunktet
det eneste jeg kan være sikker på.
I den så vidt fuktige hagen
en så vidt vaklende benk
et så vidt innsovnet raseri.
Dyster i den jakken
(er det en kappe, et teppe,
en truende fold?)
Trapper å stige ned. Men hva om jeg
valgte en annen vei,
hva om jeg heller enn å følge ruten
gjorde et krumspring?
Ved fontenen skylte jeg
munnen, pannen og håndleddene
og forfrisket begynte jeg på en setning.
Å elske én er å elske alle
i en brøkdel av et sekund
og uten å vike en tomme
lever samvittigheten sitt eget liv
så lenge lysten varer
kan tiden stanse
og er det for sent eller for tidlig
å bekjenne sine synder
er jeg fortapt
i en størst mulig lykke.
RASE, HUNDEØKONOMIEN
"Penger kan alltid kjøpe penger" står det nederst
på minnetavlen i kobber
I vegger, under gulv, kilometervis av det edle metallet
og grønn marmor
på overflatene, så jeg kjøpte leiligheten
for en 400 år gammel gåte
De gullforgylte kranene på badene er mytiske delfiner
selger du dem, myte for myte
henger sjelen, som tungen ut av kjeften på bikkjer
kvalifiserer ikke som gåte
men årene gjør, 400 hundeår gjør
Men det er dette folk driver med, kjøper puter, snakker med fremmede. Og andre folk blir ikke som meg av det, de mister ikke hele seg gjennom et høl i seg sjøl, det er ikke sånn de føler seg.
NATT
Det er denne tida på døgnet
når himmelen har gått til helvete
og hele dreieverket knaker
det ynker og uler
i vegger og tak
det er ingen drøm
hver av disse timene
er dypere enn mørket
og jeg er for ingenting å regne
Desember, ettermiddag. Det snør, lett, som om det var natt og vi sov, og snøen snødde uten oss, eller vi ikke fantes, og det fortsatte å snø for ingen, for det hvite i et øye før fødselen eller etter døden.
Den tanken kjem iblant over meg, at om liding hadde vore muleg å beskrive, ville den liksom fått ein stad å ta vegen. No har den ingen stad å ta vegen. Det kjem iblant for meg at all denne lidinga som ikkje lèt seg beskrive, at den hopar seg opp ein eller annan stad og hopar seg opp og dannar ei umåteleg mengd med oppdemd energi som frisleppt kunne velte fjell over ende og drive fabrikkar, som kunne utrette noko aldeles forbløffande uhøyrt, slikt som enno ingen har høyrt tale om.
Men når du er framme ved det som rører deg
rører det deg ikkje
lenger
likevel er det alltid noe som vil
røre ved deg
I går stod du inneklemt i eit ord
nesten uten å kunne puste
I dag kan du kanskje seie det, og
i morgon vil det vere eit nesten umerkeleg
fargeskifte i alt som blei sagt
Det ukjent mogelege i ditt liv
det kviler i deg
som ein positiv balanse du alltid
kan ta opp, og
utanfor stormaktene
det du snakkar mot, vil du likevel bli med
men på ein omvendt måte
og all bevegelse kan bli din eigen
om du går inn i den
MODELLFLY
På ferd over landskapet
Blir vi små i hodet,
tunge i øynene av svimlende høyder
under oss.
Og mister sikten pga. et slitt
instrument, en okular
maskineriet er smått, nesten
usynlig og vi merker ikke
at vi flyr over en skog
med et veltet tre, over
gaten, huset hun bodde i,
greinene gror inn gjennom
vinduene.
För den som skriver är författaren långt borta. Författaren förväntas ha svar, den som skriver ägnar sig åt att skriva och sitter själv med frågor. Det är en klyvnad som löper mellan det snabba och det långsamma. Det lönsamma och det olönsamma. Det materiella och det ideella.
It helps do die early if you want a big funeral.
I remember how long a seemingly empty tube of toothpaste can go on and on.