Bokelskere.no

Smerte og lidelse
Aversjonen mot smerte er i virkeligheten en feilrettet aversjon mot lidelse. Forskjellen mellom smerte og lidelse har vi kansje ikke dvelt noe særlig ved, men det er en forskjell: Smerte er en uunngåelig del av livet. Lidelse er en av mange mulige reaksjoner på smerte. Lidelse kan ha sitt opphav i både fysisk og emosjonell smerte. Lidelsen involverer tanker og følelser og hvordan du skaper mening i det du opplever. LIDELSE ER OGSÅ EN DEL AV LIVET. Det å være menneske blir ofte beskrevet som å innebære uunngåelig lidelse. Men det kan være rimelig å hevde at mens smerten er uungåelig, er lidelsen valgfri.

Forholdet til smerte
Om du prøver å bringe oppmerksomt nærvær til det eksakte øyeblikket idet du snubler, faller, slår deg og føler smerte, kan du oppleve at det er HVORDAN DU FORHOLDET DEG TIL DET DU OPPLEVER, SOM GJØR EN STOR FORSKJELL I GRADEN AV SMERTE DU FAKTISK FØLER, OG HVOR MYE DU LIDER.

Ikke prøv å skyve vekk tankene eller stenge dem ute. Du skal simpelthen gi plass til dem, observere dem som tanker, la dem være i fred.

Indre oppmerksomhet
Første steg handler om å være FULL OPP OPPMERKSOM idet den ene foten berører bakken og du kjenner at vekten flyttes over, før den andre foten løfter seg og beveger seg fremover og deretter senker seg for i sin tur å skape kontakt med underlaget der du går. Når sinnet vandrer av gårde fra føttene eller følelsen av kroppen som går, henter du det tilbake idet du blir oppmerksom på at dette skjer, akkurat som du gjør i de andre formene for meditasjon. For å gjøre konsentrasjonen dypere skal du heller ikke la blikket vandre, men holde det festet rett forran deg. Du skal heller ikke holde øye med føttene dine. De vet veldig godt hvordan de skal gå selv. Det er en indre obersvasjon som skal dyrkes frem DEN RENE OPPLEVELSEN AV Å GÅ, IKKE NOE ANNET.

Uthevet tekstÅ gå og viteUthevet tekst
En enkel måte å bringe oppmerksomheten inn i dagliglivet ditt på, er å praktisere miditasjon mens du går. Som du allerede har forstått, betyr dette å rette oppmerksomheten mot den faktiske opplevelsen av å gå mens du gjør det. Det betyr ganske enkelt å GÅ OG VITE at du går. Det beetyr ikke at du skal se på føttene dine! Noe av det du vil erfare når du har praktisert mindfulness-meditasjon en stund, er at det faktisk ikke er så enkelt likevel. Dette gjelder like mye for det å gå som for alt annet. Forddi vi bærer sinnet med oss, selvsagt også når vi går, kan vi være hensunket i våre egene tanker på det ene eller den andre måten. Det er sjelden at vi bare går, når vi "bare skal gå oss en tur".

Hedre hvert øyeblikk
Er du usikker på om du mediterer "riktig" eller ikke, er dette en god lakmustest: Når du legger merke til at det dukker opp tanker om at ingenting skjer, tanker om noe du vil, eller tanker om at du burde ha vært et annet sted, om "suksess" eller "nederlag" -klarer du da å HEDRE HVER ENESTE TANKE SLIK DU OBSERVERER DEN SOM ER ASPEKT AV VIRKELIGHETEN I NUET? Kan du se den tydelig og klart som en impuls, en tanke, en lengsel, en dom, og la den være her og nå og slippe taket i den uten å bli dratt inn i den, uten å gi den en kraft den ikke har, uten å miste deg selv underveis? DET ER SLIK DU DYRKER MINDFULNESS.

Bestrebelser for å finne "noe annet" fører gjerne til en avvisning av nuets realitet uten det oppmerksomme nærværets forståelse av denne realiteten.

Ikke slik vi skulle ønske å være, men slik vi faktisk er.

Uthevet tekstFrigjøring fra tyrannietUthevet tekst
Denne frigjøringen fra det tenkende sinnets tyranni springer direkte ut fra meditatsjonen i seg selv. Når du hver dag setter av litt tid til å være i en ikke-handlende tilstand, der du observerer pustens bevegelser og aktiviteten i kropp og sinn uten å bli fanget i denne aktiviteten, dyrker du frem sinnsro og oppmerksomt nærvær hånd i hånd.

Grunnleggende instruksjon
Hver gang du merker at sinnet er på vei et annet sted, at det har glemt nuet, registrerer du først hva som forstyrret deg, uansett hva det er, og så BRINGER DU VARSOMT OPPMERKSOMHETEN TILBAKE til mageregionen, til hvordan magen beveger seg med pusten, uansett hva det var som fikk sinnet til å vandre. Om det så skjer at oppmerksomheten forviller seg bort fra pusten hundre ganger, skal du hente den rolig tilbake hundre ganger, idet du observerer at nuet gikk tapt fordi ditt sinn var på vei et annet sted.