Bokelskere.no

Det er vondt å være deprimert. Det er som om en mørk, truende sky berøver deg for all glede, som en uro som stjeler søvnen din. Det er som et uhyggelig spøkelse ved høylys dag som ingen andre enn du selv ser.

Helt og fullt tilstede
Du kan spørre deg selv: "Hvor vondt har jeg det akkurat nå, i dette ene øyeblikket?" Om du går inn i meditasjonen på denne måten, til og med når du føler deg totalt i utakt med deg selv, er det faktisk fornemmelsene i deg selv du snakker til: "Er det til å holde ut i DETTE ØYEBLIKKET? Klarer jeg det?" Sjansen er stor for at du vil erfare at du tåler også dette øyeblikket. Det som er skremmende, er at det neste øyeblikket kommer, og så det neste etter det, og du ser for deg at de alle kommer til å være fylt til randen av enda mer smerte. Hvordan få fred? PRØV Å TA HVERT ØYEBLIKK SOM DET KOMMER. Prøv å være tilstede, fullt og helt, i nuet, i ett øyeblikk, og gjør så det samme i neste.

Ikke en flukt
Husk at du FORSØKER Å FINNE UT av smerten din, å lære av den, å bli bedre kjent med den, ikke å stoppe den, fortrenge den eller flykte fra den.

Det tar til å lege
Bli ikke overdrevent begeistret over fremgang eller overdrevent nedtrykt over mangel på at noe skjer i denne prosessen. HVER DAG KOMMER TIL Å VÆRE FORSKJELLIG. faktisk kommer hvert øyeblikk til å være forskjellig, så ikke trekk forhastende sluttninger etter å ha meditert bare en eller to ganger. Arbeidet med å vokse og leges tar tid. En meditasjonspraksis krever TÅLMODIGHET og STANDHAFTIGHET gjennom fler uker - ja selv måneder og år. Om du har slitt med smerter i en årrekke, er det jo urimelig å forvente at den skal forsvinne i løpet av noen dager bare fordi du har begynt å meditere. Er det også slik at du har forsøkt alt annet og fortsatt har smerter -hva har du egentlig å tape på å meditere regelmessig i en periode, eller til og med enda lenger?

Ikke slik vi skulle ønske å være,
men slik vi faktisk er.

Lidelse som respons
Det er viktig å huske at lidelse bare er ên respons på opplevelsen av smerte. Selv en liten smerteopplevelse kan utløse lidelse i form av redsel og frykt for å ha kreft eller en annen skremmende sykdom. Så snart vi har blitt undersøkt og testene viser at det ikke er noe alvorlig, tenker vi på opplevelsen av den samme smerten som ubetydelig og bare en forbigående plage. Det er altså ikke smerten i seg selv, men HVORDAN VI BETRAKTER DEN OG REAGERER PÅ DEN, som avgjør hvor mye lidelse vi opplever. Og det er lidelsen vi frykter aller mest, ikke smerten.