Hvordan jorden ble til
I de fjerneste tider var bare himlen. Men en dag skjedde et voldsomt steinskred. En mengde stein, grus og jord falt ut av himlen. Det ble Jorden. Av Jorden oppsto menneskene. I begynnelsen var et dypt mørke, og menneskene måtte lete etter mat på søppeldyngene utenfor husene sine. Livet var uten glede, og folk kjente ikke til døden.
En dag ropte en gammel kone: «Gi oss lyset!» og likevel visste hun ikke hva lyset var. Da kom lyset, og folk så hvor vakker Jorden var. Menneskene kunne nå dra ut på herlige reiser og finne nye boplasser. Likevel manglet noe som kunne gjøre gleden over livet på Jorden fullbrakt.
Da ropte en gammel kone: «Gi oss døden!» - og hun ropte det uten å vite hva døden var. Således fikk man døden. Og med døden kom også gleden over livet til menneskene. Diktning, sang og fest, liv og død, sorg og glede, lys og mørke har siden vekslet.
Gammelt eskimosagn
Dikt fra Grønland
Ved Harald Sverdrup
Den Norske Bokklubben - 1977
Del fem av Knausgårds Morgenstjerne-serie, men som i forrige bok er det lite å se til denne stjernen. Som i forrige bok er det heller ingen essey du kan lett hoppe over, og faktisk med sine 300 sider må en nesten påstå at dette er en novelle i Knausgård-format.
Vi møter Trond, med en havarert Ascona i Arendal en gang på 70-tallet. Det var vist så kalt den vinteren at en påståelig kunne kjøre bilen sin ut på fjorden. Trond bruker muligheten til å ikke dra hjem til familien men heller overnatte i Arendal og drikke seg sanseløs.
I anledning det å drikke seg sanseløs skal det selvsagt filosoferes litt over livet og døden, som i alle Knausgårds bøker, men det blir også laget litt mat med den største presisjon, som i alle Knausgårds bøker.
Hele Morgenstjerne serien har noe mørkt i seg, men jeg var spent på om Knausgård skulle dykke like dypt ned i avgrunnen som forrige bok. Det gjør han ikke, noe som er både en lettelse og en skuffelse. I stedet lar han hovedpersonen grave sine egne hull, vi sannsynligvis ikke vil få vite hvordan han skal komme seg ut av.
Det er på mange måter klassisk Knausgård, men siden han nå har lagt bort disse lange esseyene i teksten, vil jeg kanskje si at han er på sitt mest tilgjengelige på mange år.
Jeg triller fire av seks bobler uten aircondition ut på fjorden for denne "novellen".
Klærne hennes var neppe dyrere enn klærne til mora mi, men hun bar dem slik at en hele tida ble minnet om at slank rimer på rank.
Burning the Old Year
Letters swallow themselves in seconds.
Notes friends tied to the doorknob,
transparent scarlet paper,
sizzle like moth wings,
marry the air.
So much of any year is flammable,
list of vegetables, partial poems.
Orange swirling flame of days,
so little is a stone.
Where there was something and suddenly isn’t,
an absence shouts, celebrates, leaves a space.
I began again with the smallest numbers.
Quick dance, shuffle of losses and leaves,
only the things I didn’t do
crackle after the blazing dies.
Naomi Shihab Nye
Words Under the Words
Selected Poems
Etter en liten overdose fantasy av Mistborn tenkte jeg at jeg skulle roe ned litt med en liten fremtidssaga. Det gikk sånn passe.
I Children of Time møter vi først en påstått gærn vitenskapsdame som planter et hjemmesnekret virus på en nyfunnet planet. Desverre for henne møter hun væpnet motstand av sine forskerkolleger, og hun ender opp i kryosøvn i en overlevelsespod. Forhåpentligvis er ikke hjelpen langt unna.
2 000 år senere (!) finner et skip signalene fra PODen hennes. Heldigvis har PODens AI brukt tiden godt. Det har viruset òg. Vi står forran en eksistensiell kamp for overlevelse mellom mennesket, og ... kjempeeddderkopper?
Halve historien følger delvis evolusjonen til disse virusmodifiserte edderkoppene, som på sin side, og med en mulig annen tidslinje, går igjennom sine egne kriser og revolusjoner.
Kanskje var det denne boka Andy Weir hadde lest når han skrev Hail Mary, en mildt sagt mye mer tilgjengelig fremtidssaga. Selv strever jeg litt med å henge med når handling går over omtrent 2 500 år, men i alt er det godkjent resultat.
Jeg triller seks av ti kjemisk krigførende kjempeedderkopper for denne fremtidsskrøna
Ingen kan lage dårligere stemning rundt middagsbordet enn Carl Frode Tiller, og denne gang skal det i tillegg diskuteres politikk. Det kan ikke gå bra.
Hovedperson og arbeiderpartimann Trond angripes fra alle fronter, av sin FRP-bror og sin NKP-far, av samfunnets strenge diskursregler og ikke minst sin egen klassereise.
Spesielt er beskrivelsene av klasseforakt spesielt gode og gjenkjennelige. Hva skjer når Trond, nå akademiker, møter gamle kamerater fra barndommen?
Personlig er jeg litt glad for at Tiller trekker det tilbake fra de to siste bøkene, hvor hovedkarakterene da har vert i ekstrem krise. Det og Tillers skrivestil har gjort det til en voldsom prøvelse å komme seg gjennom bøkene.
Min subjektive mening er at Tiller, rent objektivt sett er Norges beste forfatter. Og når han nå skriver bøker det er mulig å lese er det bare å håpe at Arbeiderhjerte får mange oppfølgere.
Jeg eksluderer 5 av 6 klasseforædere for fraksjonsvirksomhet for denne boka.
No Explosions
To enjoy
fireworks
you would have
to have lived
a different kind
of life
Naomi Shihab Nye
The Tiny Journalist
Poems
Jeg ser på livet både som en komedie, en trist film og en skrekkfilm.
Jeg liker å forholde meg til ulike sjangre.
Men det aller viktigste er originalitet. Å ikke kopiere andres liv, men leve sitt eget.
Gaza Notebook
(2021-2023)
At fifth grade, I visit the school library.
On a wall by the door, a poster claims,
«If you read books, you live more than one
life.»
Now I’m thirty and whenever I look at faces
around me, old or young, on each forehead I
read:
«If you live in Gaza, you die several
times.
Mosab Abu Toha
Verset er hentet fra diktet Gaza Notebook (2021-2023)
Forest of Noise
poems
Alfred A. Knope, New York - 2024
«You cannot continue to victimize someone else just because you yourself were a victim once - there has to be a limit.
Edward Said (1935-2003)
Gripende dikt - ord blir overflødige.
The only advantage to growing old is that one loses one’s appetites. After the age of sixty-five one wishes to travel less, eat less, own less. At that point, there is no better way to end one’s day than a few sips of an old Scotch, a few pages of an old novel, and a king size bed without distractions.
Everything in Our World Did Not Seem to Fit
Once they started invading us, taking our
houses
and trees, drawing lines, pushing us into
tiny places.
It wasn’t a bargain or deal or even a real war.
To this day they pretend it was.
But it was something else.
We were sorry what happened to them but
we had nothing to do with it.
You don’t think what a little plot of land
means
till someone takes it and you can’t go back.
Your feet still want to walk there.
Now you are drifting worse
than homeless dust, very lost feeling.
I cried even to think of our hallway,
cool stone passage inside the door.
Nothing would fit for years.
They came with guns, uniforms, declarations.
Life magazine said,
«It was surprising to find some Arabs still in
their houses.»
Surprising? Where else would we be?
Up on the hillsides?
Conversing with mint and sheep, digging
in dirt?
Why was someone else’s need for a home
greater than our own need for our own
homes
we were already living in? No one has ever
been able
to explain this sufficiently. But they find
a lot of other things to talk about.
Naomi Shihab Nye
Everything Comes Next
Collected & New Poems
Tomorrow I’ll Write
At night he says: «Tomorrow. I’ll write,»
but there’s nothing at all to back up his
words;
the heavens’ frost laughs in his face,
and the cackling of mocking ice is heard.
Don’t pride yourself on tomorrow’s prize -
when you have no notion of what it hides.
Shemtov Ardutiel, 14th century
Hymns & Qualms,
New and Selected Poems and Translations
By Peter Cole
Nissen på lasset
Han
ligg
som eit vasslik
og ulmar
under overflata
eksen min.
Når som helst kan han flyte opp.
Eg veit ikkje kva ein gjer med vasslik.
Hadde håpa at bitterheita
skulle løyse han heilt opp.
Kari Anne Bye
Eg bur her no
Med The hero of ages lukkes døra for den første triologien i Sandersons Mistborn-saga. Riktig nok etterfulgt av en serie til på fire bøker, og med ytterligere planer vil Mistborn-serien raskt inneholde et to-sifret antall bøker. Alt er som det skal være i fantasy-sjangeren.
Apropos fantasy-sjangeren. En tenker at selv her må det tegnes en grense for hva det er forsvarlig å utsette leseren for. Men se, grenser er til for å brytes.
Jeg kan se for meg Brandon Sanderson sitte med excel-arket sitt og se på den lange listen med løse tråder etter de første bøkene. Hvordan i all verden skal han ordne opp i dette tenkte han sikkert.
Han går hvertfall metodisk til verks, og uten å røpe for mye klarer han å komme til en konklusjon, men for en omstendig prosedyre han utsetter oss for.
Mye av flyten fra de to første bøkene er borte og kanskje kunne Sanderson bare roet seg ned litt, latt noen dører være åpne, for sluttresultatet er anstrengt, møysommelig og egentlig ikke særlig engasjerende.
Mulig jeg bare har fått en liten fantasy-overdose og trenger en liten nedkjølingsperiode. Hvertfall triller jeg ikke mer enn fire av ti inkvisitor-hoder for denne boka her.
I dag ryddet jeg i noen papirer - da fant jeg dette diktet som ett av mine barnebarn skrev etter sitt første møte med norsk vinter.
Norway
Norway, Norway
High, high
High all the way
up to the sky
Cold sunny
Mostly cold
Norway.
By Aida,
6 years old
Bibliomania
Bibliomania, the passionate desire to handle, possess, and accumulate books, has been the subject of warnings by many writers, mostly those who have been touched by it themselves. Others, however, have defended it on the grounds that, since as one grows older one’s level of insanity inevitably increases, it is best to adopt one of the more liberal forms of madness such as obsession with books.
Joh Michell
Bibliomaniacs
A Passion for Books - Random House -1999
Bibliolexicon
Bibliobibule
One who reads too much
Biblioclast
One who tears pages from or otherwise destroys books
Bibliodemon
A book fiend or demon.
Bibliognoste
One who is knowledgeable about editions, colophons, printers, and all the minutiae of books
Bibliographe
One who describes books
Biblioklept
One who steals books
Bibliolater
One who worships books
Bibliolestes
A book robber or plunderer
Bibliomancer
One who practices divination by books
Bibliomane
One who accumulates books indiscriminately
Bibliomaniac
A book lover gone mad
Bibliophage
One who eats or devours books
Bibliophile
One who loves books
Bibliophobe
One who fears books
Bibliopole
One who sells books
Biblioriptos
One who throws books around
Bibliosopher
One who gains wisdom from books
Bibliotaphe
One who buries or hides books
Kilde:A Passion for Books - Random House - 1999
Et innholdsrikt og vakkert ord!