Bokelskere.no

Enda finare i original!

Jeg kan dessverre ikke følge lesesirkelen i denne runden. De sidene jeg har lest, lover godt, og jeg kommer til å lese boken senere.

Lykke til med lesing og diskusjoner til dere!

Jeg er med :-)))) En ypperlig plan!

Dei fyrste sidene av forteljinga inneheld mykje interessant stoff. Ikkje så rart; vi er jo «nel quartiere di San Lorenzo», med all si historie. Og forteljaren opptrer som ein kronikør, slik den fyrste delen av boka, den med oversynet over den politiske og økonomiske utviklinga, legg opp til. Av og til blir brottstykke av lyriske tekster siterte; eg har ikkje klart å finne ut kvar dei stammar frå, om dei er henta frå verk i italiensk litteratur. Men det mest interessante for meg er at det som står om jødane, trekker trådar til ein av favorittfilmane mine, La vita è bella, av og med Roberto Benigni. Jo, boka er verd ein gjenvisitt!

Ingen grunn til å beklage! JEG fikk et innblikk i Ulla Meyers bok.
Og skjerp deg for all del ikke bort fra "krysskoblinger" og sprang ut på viddene!!

Ha, ha, her har det gått litt over stokk og stein med kvinner og mødre!

Det er Ragna Nielsen bok «Norske Kvinder i første halvdel av det 19. Aarhundrede» jeg skriver om. (Et av de vanlige «ut på viddene», som vi begge har det med.) Ikke «Norske mødre» som jeg enda ikke har fått rotet meg til å bestille, langt mindre lese. Men hjertelig takk for artig informasjon om mødrene!

Takk for det :-)
Nå kontaktet jeg designeren direkte, siden forlaget ikke var behjelpelig med noe. Og ja, hun ble absolutt glad for det. Hun kjente boken godt da hun laget omslaget; den betød mye for henne. Det bør love godt for felleslesingen!

Da må jeg bare krype til korset og innrømme at jeg tok feil. Det er Else Munthe-Kaas selv som har laget hele omslaget, broderiet og sammensetningen med et "kaldt, teknisk fotografi". Bokklubben visste ingenting om omslaget, men designeren sendte meg et hyggelig og opplysende svar.

Tusen takk for opplysningene om Moberg-bøkene, annelingua.

Tusen takk for tipset!

For en tittel! Og «skribentinde», det har jeg aldri hørt før; trodde skribent var et mer nymotens påfunn. (Sidesprang: Vi har mistet forfatterinne, skuespillerinne, lærerinne osv., men hører og leser stadig «den kvinnelige forfatteren», «den kvinnelige bilføreren» osv. så hva tjener egentlig de kjønnsnøytrale titlene til …)

Ragna Nielsens bok er velskrevet og interessant, vi presenteres for kvinners erfaringer i byer og bygder utover det ganske land. Hvor representativt hennes utvalg er, er jeg imidlertid noe usikker på. Selv om hun referer til Madamer, Fruer, Hustruer og Koner, Frøkner og Piker, er mitt inntrykk at vi i hovedsak befinner oss blant de bedrestilte. Jeg må ta det forbehold at jeg ikke har lest ut boken. Opplysende lesing. Anbefales til alle som er interessert i kvinnespørsmål.

Jeg bladde litt i NB’s eksemplar av «Norske mødre». Blant de omtalte er Vilhelmine Ullmann, Ragna Nielsens mor. Du verden så artig det hadde vært å få tak i denne boken!

Moberg-omslagene er aldeles nydelige! Artig og interessant å høre brodøsen fortelle om arbeidet sitt. (Hun kan ikke bare kunsten å brodere, men å brodere så det er like fint på baksiden; slik vi lærte i håndarbeidstimene at det skulle være. Hjertelig takk!

Vet du om disse bøkene fortsatt er i salg? Ev. hvor jeg kan få tak i dem?

Nå har jeg sendt en epost til Bokklubben om "mitt" broderte omslag, så får vi se hva som skjer :-)

Da har jeg lagt inn min Bokklubb-bok fra 1985. Fra å syntes omslaget var ganske sært, liker jeg det bedre og bedre. Originalt i alle fall. Gode farger og spennende komposisjon. Det ser ut som et broderi. Nå har jeg lett i to dager etter hvem som har laget det, om det er et utsnitt av et større verk, og om det i så fall henger utstilt et sted. Kan noen av dere hjelpe? Se boken i min boksamling.

Alternativt henvender jeg meg til Bokklubben eller designeren Else Munthe-Kaas.

Eg les opp att ei utgåve eg kjøpte i Roma i 2002; eg skulle som vanleg ha dagens utgåve av La Repubblica, og den gongen var det ein kiosk midt på Piazza della Rotonda. Eit reklameskilt sa at dersom ein kjøpte dagens La Repubblica, ville ein, ved å betale eit par euro ekstra, få La Storia i serien «La Biblioteca di Repubblica» på kjøpet.

Som lese, så kjøpt.

Romanen kom i 1974, da den kalde krigen begynte å gå mot slutten. Handlinga er eit «innsmett» i historia, mellom på den eine sida «l'inizio del secolo atomico» og ut 1940, og, på den andre sida, frå 1948 til militærkuppet i Hellas i 1967. Også sitat frå kjende litterære verk er med på å ramme inn både krønika og handlinga:

Aller fyrst møter vi eit sitat frå ein overlevande frå bombeangrepet mot Hiroshima, den mest katastrofale følgja av atomalderen:

Non c'è parola, in nessun linguaggio umano, capace di consolare le
cavie che non sanno il perché della loro morte

.
Under står eit sitat frå Luk 10,21:

[I same stunda jubla han i Den heilage ande og sa: «Eg lovar deg, Far, Herre over himmel og jord, fordi] du har løynt dette for vise og forstandige, men openberra det for umyndige små. [Ja, Far,] for dette var din gode vilje.

Den nye norske versjonen (2011) er ikkje heilt i samsvar med den italienske Bibelen som låg til grunn for Morante sitt arbeid; her står

... perchè così a te piacque

I 1938-utgåva las nordmenn «for soleis tykte du det best», og da nærmar vi oss (gresken – «ὅτι οὕτωςεὐδοκία ἐγένετο ἔμπροσθέν σου» – kan vi omsette på mange måtar). Uansett viser dette, saman med epitafet på neste side, kva klasseperspektiv Morante har for skrivinga si: Ho siterer, går det fram av notane heilt til slutt, frå eit dikt av César Vallejo, i original, på spansk –

Por el analfabeto a quien escribo.

Dette er henta frå diktet «Himno a los voluntarios de la República». Tilfeldigvis las eg tidlegare i år Pablo Nerudas Canto general: den chilenske diktaren skriv – i «La gran alegría» – nesten det same som kollegaen frå Perú:

Escribo para el pueblo, aunque no pueda leer mi poesía con sus ojos rurales.

Altså: Det er dei nedste i samfunnet, dei fornedra og krenka, for å seie det med Dostojevskij, som dei skriv om og for, noko som blir dobbelt understreka ved at mottakarane ikkje kan lese. Eit paradoks? Nei, ikkje i eit historisk framtidsperspektiv …

Endeleg kjem eit sitat frå Lettere Siberiane;

«le novità del gran mondo»

når ikkje fram, ikkje til Sibir, ikkje til dei som skapar Historia. Kva dette Lettere Siberiane er for slags verk, veit eg ikkje, kanskje ei samling brev frå (tyske?) fangar i Sibir?

Etter at Morante med stikkord har presentert den fyrste delen av 1900-talet med opprusting, verdskrigar, Oktoberrevolusjonen, stalinisme, fascisme, borgarkrig og det eine med det andre, kan vi lese om kva som skjedde ein januardag i 1941, som kap. I opnar med:

Un giorno di gennaio dell'anno 1941, …

Ja, du kan så si – og jo mer jeg ser på det, jo mer får jeg faktisk sansen for det. Og spesielt hvis jeg ser det for meg som et veggteppe, for eksempel, sett på avstand. Jeg tror du har rett i din mistanke, annelingua!

Jeg har også lett etter broderiets opphav og kommet til samme resultat som deg. Her kan Bokklubben og designeren ha forbrutt seg mot åndsverkloven ved ikke å oppgi kunstnerens navn. Det skjer dessverre altfor ofte.

Nå ble jeg virkelig nysgjerrig på dette broderiet! Hvem har sydd det, hvordan ser det ut i sin helhet og henger det oppe noe sted?

Blir nesten misunnelig!

Min bok har et lite nydelig omslag - et slags grovt broderi (?) av en ansiktsløs kvinne og et uttrykksløst, unaturlig stivt barn. Typisk 80-talls?
Det er noe så klomsete og litt naivt over hele uttrykket så man nesten kan bli glad i det :-):-)

En boks omslag og layout HAR betydning. Gratulerer med prakteksemplaret!

Dere hører fra meg når "dommen" faller :-))))