Bokelskere.no

Tusen takk for din hyggelige tilbakemelding, Odin! Jeg blir rent rørt :-)
Jeg vet lite om Steinbecks liv, og det har vært interessant å følge dine synspunkter. Lykke til videre i utforskingen av denne så spesielle forfatteren!

Ja da, det har en viss underholdningsverdi når folk (i dette tilfellet deg) med stor sikkerhet uttaler seg om ting de ikke vet noe som helst om (mitt «betydningsløse» liv).

Men om så var, det kan da ikke være forenlig med ditt selvbilde - en som vier sitt liv til frivillig innsats for eldre og hjelpetrengende menneske - å gni det inn. Å utbasunere for all verden at jeg trenger mer «betydning» i mitt liv, og å gi meg lettvinte og flåsete «råd»…

Obs og unnskyld! Så ikke at du allerede hadde lagt ut dette gullkornet. Boken rommer virkelig flust av dem.

Fint! Lettere for de som kommer senere å finne frem til våre diskusjoner.

Absolutt. Dertil har jeg sansen for den tørrvittig humoren i den siste, konkluderende linjen: "Her står vi overfor en sannhetsgruve som uansett hvor mye vi øser av den, vil vare lenger enn våre kullreserver". Uimotståelig billedbruk!

Noe av det første som slår meg i lesingen av Middlemarch er det nydelige språket. Hver setning er så poetisk og handlingsmettet, så stemningsskapende. Jeg leser så sakte, så sakte, for ikke å la meg rive med av handlingen, men for å sanse undertonen i de enkle og tilsynelatende hverdagslige formuleringene. Om George Eliot skriver mange ord og lange setninger, er ikke ett ord overflødig. En nytelse å lese!

Dette Eliot-sitatet, som Kjell gir oss del i, forteller om min opplevelse av hennes penn: "The finest language is mostly made up of simple unimposing words."

Fine lenker du har lagt ut, Kjell!
Så er det store spørsmålet, skal jeg legge mine sitater under den utgaven som har flest lesere, eller under den jeg selv leser (som har få "følgere")? Sannelig om jeg vet...

En liten ting til - under felleslesingen av Steinbeck, la jeg en lenke fra hver enkelt bok (under Om bøker) tilbake til felleslesingen. Dette etter ønske fra andre bokelskere som strevde med å finne tilbake til felleslesingen av boken etter en tid. Jeg håper du skjønner hva jeg mener.

Hvis du kikker nedover denne siden blir det kanskje tydeligere hva jeg etterlyser. Se under diskusjon Om bøker.

Ha, ha, ha! Du treffer spikeren på hodet, Bjørg!

Siden vi leser ulike utgaver av verket, vil du legge ut en lenke til sitater og omtaler (ev. en samlelenke hvis det er teknisk mulig). Under min utgave (samme som din) finnes det ikke ett sitat, mens jeg har lett meg frem til sitater under andre. Det ville vært fint å ha en oversikt over sitater og ev. andre diskusjonstråder og omtaler om boken, innledningsvis i denne tråden.
Med vennlig hilsen og takk.

Slutter meg til Bjørg. Tusen takk for et fyldig, tankevekkende og inspirerende innlegg, anneligua.
Jeg har Hjertet er en ensom jeger i hyllene (i mange år uten å ane noe som helst om boken eller forfatteren). Den skal bli lest, men jeg tror jeg i først omgang holder fast på Middlemarch.

Det tok noen sider før boken virkelig fenget, men så ble jeg bare mer og mer begeistret. Kanskje spesielt over forholdet mellom den selvbevisste og kloke Charley og hans reisefølge. Steinbeck er i slag, her er så mye av den humoren og livsvisdommen jeg liker hos ham. En fornøyelig historie! Sannhetsgehalten spiller liten rolle for meg.

Interessant er det også å følge forfatteren tilbake til hans føde- og oppvekststed i California; det gir et fint perspektiv til forfatterskapet.

Jeg merket meg at Steinbeck to ganger nevner El Crecos «San Pablo con un libro», maleriet han vil gå tilbake til i Pradomuseet i Madrid for virkelig å se.

I slutten av boken beskriver Steinbeck en liten, farget skolepikes hjerteskjærende kanossagang til skolen. Vi er i 1960, i sydstatene, under kampen for borgerrettighetene. Etter denne opplevelsen fører Steinbeck en interessant samtale om forholdet mellom negre (jeg tillater meg å bruke ordet siden forfatteren gjør det, og ikke på en nedsettende måte) og hvite, med en mann han tilfeldig treffer. Mannen med El Creco-ansiktet – «ansiktet er preget av undring og vilje til å forstå etter at boken er lukket. Kanskje er det bare mulig å forstå etterpå».

Etter å ha lukket min bok, fant jeg frem Martin Luther Kings tale fra 1963 «I have a dream», gjengitt i «Talens makt – maktens taler». Et sterkt á apropos til en bok som gir oss små, talende bilder av et mangfoldig USA.

Jeg vakler mellom terningkast 5 og 6. Men siden jeg er enig med Ingunn i at boken er noe ujevn, velger jeg en sterk 5-er.

Tusen takk for en fin felleslesing alle sammen!