Jeg vil følge opp det du sier, gretemor ved å trekke frem og berømme dialogene. Eliot har en suveren evne til å la oss ble kjent med personene sine gjennom nettopp dem. Uttrykksmåten er karakteristisk for hver enkelt. Dialogene er ofte lange, men ikke ett øyeblikk kjedelige. De faller troverdig og driver handlingen fremover. Sladder og ryktespredning er tatt på kornet!
Det slår meg at selv om personene bruker mange ord og høflighetsfraser, er de ofte svært skarpe og direkte mot hverandre. Og likevel, så hender det sørgelige at de ikke alltid når inn til hverandre. Har nettopp lest en samtale mellom Dorothea og Will Ladislaw. Jeg røper vel ikke for mye når jeg sier at jeg nesten får lyst til å riste dem opp, begge to!
Tusen takk for din informasjon om forfatteren. Gir et interessant og fint innblikk i hvordan hun kunne skrive en bok som denne. Hun må ha hatt et helt spesielt talent.
Siden vi ikke leser samme utgave, finner jeg ikke igjen Mr. Borthrop Trumbull. Vil du si i hvilket kapittel denne beskrivelsen står.
Jeg har tenkt meg Middelmarch sånn omtrent midt i landet (uten at jeg har noe som helst belegg for dette), og som deg, at geografien er underordnet. Den godeste Trumbull innbilte jeg meg kom utenbys fra, nordfra, nettopp ut fra det du beskriver. Men nå finner jeg han altså ikke igjen og får ikke sjekket nærmere.
Jeg får ikke lagt til omslagsbilder
Jeg forsøker å gjenskape denne feilen, men hos meg virker det. Var dette kanskje et forbigående problem? Hvordan kan jeg få fram denne feilen her hos meg?
Tusen takk for at du gjorde oppmerksom på denne serien, annelingua! Har nå sett første episode, veldig interessant. Anbefales!
Jeg må (beskjemmet) innrømme at da jeg for en del år siden leste Don Ouijote, forsto jeg ikke helt hvorfor boken fikk så stor oppmerksomhet. God bok, ja men… (ble den ikke kåret som tidenes beste bok?). Har flere ganger tenkt å lese den på nytt; kom dessverre for sent med her til å delta i felleslesingen. NRK-serien pirret min interesse ytterligere. Skulle gjerne lese den sammen med dere!
Et sidesprang - denne slavevirksomheten tok slutt ca. 1830, tiden for handlingen i Middlemarch.
Enig med deg!
Siden bokomtalene her på bokelskere har en lei tendens til å forsvinne i mengden, legger jeg inn en lenke til min omtale av Norsk etymologisk ordbok. Et must for alle ordets elskere!
Small, shining, neat, methodical, and buxom was Miss Peecher; cherry-cheeked and tuneful of voice. A little pincushion, a little housewife, a little book, a little workbox, a little set of tables and weights and measures, and a little woman, all in one. She could write a little essay on any subject, exactly a slate long, beginning at the left-hand top of one side and ending at the right-hand bottom of the other, and the essay should be strictly according to rule. If Mr Bradley Headstone had addressed a written proposal of marriage to her, she would probably have replied in a complete little essay on the theme exactly a slate long, but would certainly have replied Yes. For she loved him. The decent hair-guard that went round his neck and took care of his decent silver watch was an object of envy to her. So would Miss Peecher have gone round his neck and taken care of him. Of him, insensible. Because he did not love Miss Peecher.
But, even among school-buildings, school-teachers, and school- pupils, all according to pattern and all engendered in the light of the latest Gospel according to Monotony, the older pattern into which so many fortunes have been shaped for good and evil, comes out. It came out in Miss Peecher the schoolmistress, watering her flowers, as Mr Bradley Headstone walked forth. It came out in Miss Peecher the schoolmistress, watering the flowers in the little dusty bit of garden attached to her small official residence, with little windows like the eyes in needles, and little doors like the covers of school-books.
The schools -for they were twofold, as the sexes - were down in that district of the flat country tending to the Thames, where Kent and Surrey meet, and where the railways still bestride the market- gardens that will soon die under them. The schools were newly built, and there were so many like them all over the country, that one might have thought the whole were but one restless edifice with the locomotive gift of Aladdin's palace. They were in a neighbourhood which looked like a toy neighbourhood taken in blocks out of a box by a child of particularly incoherent mind, and set up anyhow; here, one side of a new street; there, a large solitary public-house facing nowhere; here, another unfinished street already in ruins; there, a church; here, an immense new warehouse; there, a dilapidated old country villa; then, a medley of black ditch, sparkling cucumber-frame, rank field, richly cultivated kitchen-garden, brick viaduct, arch-spanned canal, and disorder of frowziness and fog. As if the child had given the table a kick, and gone to sleep.
Bradley Headstone, in his decent black coat and waistcoat, and decent white shirt, and decent formal black tie, and decent pantaloons of pepper and salt, with his decent silver watch in his pocket and its decent hair-guard round his neck, looked a thoroughly decent young man of six-and-twenty. He was never seen in any other dress, and yet there was a certain stiffness in his manner of wearing this, as if there were a want of adaptation between him and it, recalling some mechanics in their holiday clothes. He had acquired mechanically a great store of teacher's knowledge. He could do mental arithmetic mechanically, sing at sight mechanically, blow various wind instruments mechanically, even play the great church organ mechanically. From his early childhood up, his mind had been a place of mechanical stowage. The arrangement of his wholesale warehouse, so that it might be always ready to meet the demands of retail dealers history here, geography there, astronomy to the right, political economy to the left—natural history, the physical sciences, figures, music, the lower mathematics, and what not, all in their several places—this care had imparted to his countenance a look of care; while the habit of questioning and being questioned had given him a suspicious manner, or a manner that would be better described as one of lying in wait. There was a kind of settled trouble in the face. It was the face belonging to a naturally slow or inattentive intellect that had toiled hard to get what it had won, and that had to hold it now that it was gotten. He always seemed to be uneasy lest anything should be missing from his mental warehouse, and taking stock to assure himself.
Det er helt riktig - nå er dette delvis fikset. Live-søket vår fra amzon bruker ennå http, og det medfører sikkerhetsadvarsler. Andre steder er dette nå ordnet, men mange sidedeler er cachet og vil ikke oppdateres før de går ut på dato. Middlemarch er oppdatert.
Ok, jeg har testet dette i Opera i standardkonfigurasjon, og der er alt i sin skjønneste orden.
Du er ekspertbruker her, og har spesialtilpassede innstillinger. Hvis du blokkerer sikkerhetssertifikater på sida er det forventet oppførsel at bilder ikke vil vise.
Takk for at du sier fra - jeg ser hva feilen er her. Jeg klør meg litt i hodet og skal finne en løsning.
Nå bør dette problemet være fikset! Takk for hjelpen.
Takk for beskjed, jeg er på saken!
Aha! Jeg skjønner hva du mener.
Denne feilmeldingen kommer av at jeg har skrudd på csrf-beskyttelsen i rammeverket Django som vi bruker. I tillegg har jeg flyttet all trafikken vår over på ssl.
Jeg har kikket på muligheten for å skru av referrersjekk, men da må jeg skru av hele csrf-beskyttelsen. (Jeg ser det ble diskutert her: https://code.djangoproject.com/ticket/16870)
Den andre problemstillingen du nevner, med "noen forsøker kanskje å tyvlytte på deg" er jeg veldig interessert i å få fikse. Vi bruker amazons tjeneste s3 for å lagre omslagsbilder, det er nok derfor amazon nevnes. Hvilke side får du advarsel på?
Hei, flott at du sier fra om feilmeldingen. Hvordan kan jeg gjenskape den hos meg?
I dag har bokelskere.no flyttet fra datasenteret i Texas som har vært vårt hjem de siste årene.
Flyttingen har vært forberedt i flere uker, og ser ut til å ha gått smertefritt.
Vårt nye hjem er i London, og serverene våre har nå høyere ytelse enn noen gang før. Under testing har sider blitt levert mellom to og tre ganger raskere enn før.
I 2013 hadde vi 1.918.231 besøk fra 1.110.882 unike brukere. Flyttingen gjør at vi lettere kan holde følge med trafikkøkningen.
Vi har samtidig oppgradert masse programvare, og håper at omleggingen ikke skaper uforventede feil.
Vil bare ønske deg lykke til med lesingen! Nyt Middlemarch i ditt eget tempo. Du har mye bra i vente :-)
Tusen takk for et godt tips, Marit!
Ferdig med bind 1 har jeg også gitt meg i kast med de innledende sitatene. Jeg sluttet etter hvert å lese dem fortløpende; det ble så forstyrrende å slå opp bak i boken etter den norske oversettelsen.
Nei Jostein, jeg tror ikke de utgjør en IQ-test (ha, ha), snarere en ekstra bonus! Selv om noen er i overkant kryptiske: «Gleder og meloner vil ha samme vær» (kapittel 7). Tar noen utfordringen?
Som jeg har sagt før, synes jeg Eliot viser stor omsorg og kjærlighet for sine karakterer - med alle deres sider, og ja kanskje livsløgner. Mitt inntrykk er at hun i mange av de innledende sitatene tar et skritt tilbake, ser karakterene sine litt utenfra, spøker med dem og ironiserer over dem. Se f.eks. kapittel 5 (ikke vanskelig å gjette…) og 6 (er det prestefruen som får unngjelde?) Et eksempel til er kapittel 34 – må da være kapitlets hovedperson tatt på kornet…
Veldig artig å snuse videre blant disse sitatene.
Det handler ikke om å være «treg i oppfattelsen» når bøker som Middlemarch krever tid og konsentrasjon :-)
Hver setning er så mettet med observasjoner og betraktninger (som Jostein presist påpeker) – her er så mange lag, så mye å øse av. Jeg leser ofte setninger og hele avsnitt flere ganger. Så godt som uten unntak oppdager jeg noe jeg overså, eller ikke øynet dybden/rekkevidden av ved første gangs lesing. Må jeg avbryte lesingen midt i et kapittel, går jeg gjerne tilbake til start når jeg begynner igjen – og med samme erfaring.
Også "klangen i setningene" (et nydelig uttrykk, Ellen) er vel verdi å lytte til.
Dette er hva jeg vil kalle et «klassikerstempel»!
I bok 3 oppstår imidlertid et lite luksusproblem. Det er mer driv over den ytre handlingen, og jeg griper meg selv i å lese for fort!