Bokelskere.no

Ja! Og eit av litteraturhistorias finaste rim:

Og jeg har lagt meg. Men et klokkespill
slår plutselig alarm i hodeputen:
et gutteværelsevindu klirrer til
av sten mot ruten.
Og det er ingenting man heller vil
enn å bli vekket litt i sommernatten,
for vel er klokken 12 – men jeg er 18.

Jeg har en fornemmelse av at et er Andre Bjerke som har skrevet diktet du sikter til, men har ikke bøkene hans her, så da er jeg like langt :-)

Bra! Jens Bjørneboe! Verre å finne på spørsmål enn å svare! Men: I kva for dikt skriv den eine av dei om begge to?

Gabriel García Márquez: Cien años de soledad ("Hundre års einsemd"). I ein norsk roman om m.a. skolen er forfattaren, når han sett namn på personar med visse oppfatningar, tydeleg inspirert av tittelen på ein roman av ein utanlandsk forfattar som reiste med Hurtigruta. Kva for to forfattarar og kva for to romanar tenkjer eg på?

Tidsplanen for MM passar meg veldig godt. Sidan det er opp til kvar enkelt å prioritere lesinga si, er det vanskeleg å finne ein som alle vil slutte opp om. Sjølv har eg mine eigne prioriteringar slik at denne fine lesesirkelen kjem litt bak den fordelinga eg har funne fram til av skjønnlitteratur frå Latin-Amerika, årets skjønnlitterære bøker, nord- og søramerikansk historie, grammatikkar og religionsvitskap. Det gjer meg ingenting om det blir fleirtal for ei bok eg ikkje er interessert i å lese (på ny eller for fyrste gong), og heller ikje om fristen ikkje passar. Men skal eg seie mi meining om spørsmålet, blir det: Fint med såpass lang tid som vi har nå og fint med tråd for kvar hovuddel (og fint om alle held seg til den tråden som er relevant) og for forfattaren generelt. Du styrer dette bra!

Hurra! Jeg kjenner ikke svaret på ditt spørsmål, Marit. Må bare få applaudere at du klarte mitt håpløse spørsmål.

Karin Bang har en stor produksjon bak seg, og jeg må innrømme at jeg oppfatter kvaliteten i hennes forfatterskap som varierende. Når det er sagt - mye er godt!

I desember 2013, til hennes 85-årsdag, kom Familien på Gidske, Karins første roman på nærmere tredve år. Manus har ligget i en skuff i mange år, før det endelig og ved gode krefters hjelp, så dagens lys. En «gammeldags» roman jeg absolutt vil anbefale! Og skamfull må vedgå at jeg ikke har fått skrevet en omtale om.

Jeg anbefaler også Fjerne seil (selvfølgelig), Fugl Blå, En gammeldagsroman og Seilersberget. Jeg har lest de to Jutøy-bøkene: Havet ble blod og Jag etter vind med stor glede. Gode bøker, men med et ørlite forbehold. Treffer de mest oss har et forhold til den fiktive Jutøya (= Veierland)?

Antologien Har dukkene sjel er rørende og fornøyelig lesning.

Trilogien Arv og gjeld, som regnes som hennes hovedverk, har jeg til gode.

Som det kanskje har kommet frem, kjenner jeg Karin personlig. En god venn. En kunnskapsrik, humoristisk og skarp kvinne.

Huff, jeg beklager dette litt håpløse spørsmålet mitt.

Hint 2: Det dreier seg altså ikke om straffen i bestemt form, men straffen for akkurat den plystringen jeg sikter til - av en av disse uvitende familiemedlemmene altså :-)

Fjerne seil er en innsiktsfull og gripende roman fra seilskutetidens Vestfold, som undertittelen lyder. Vi følger «høy» og «lav» i et øysamfunn ytterst i Oslofjorden - fra 1872 og inn i det nye århundret. Fra seilskutenes tid til dampskipene og den nye hvalfangsten snur opp ned på alt.

Karin Bang skildrer sine personer med innlevelse, varme og respekt. Vi blir kjent med flere familier.Troverdige og levende mennesker som strever med sitt. Kvinnene har fremtredende roller, slik de har i samfunn der mennene tilbringer det meste av tiden på sjøen.

Agnethe Nikolaysen Vakersholmen vokser opp på ørlille Vakersholmen. Alene med den rastløse broren Nikolay og morfaren, som står henne så nær. Fattig på penger og materielle goder. Som gift kone flytter hun til naboøya Hudø. Jetta, Henrietta, Haug er eneste datter til seilskutereder Ola Haug på Tjøme, en rik og mektig patriark. Selv om de to kvinnene bare møtes få ganger, er deres liv på et vis vevd i hverandre. Gjennom Haug’enes makt og innflytelse i samfunnet, Agnethes selvstendighet og styrke – og kjærligheten til en mann.

Jeg vil også nevne Lauretta, så naiv og hjelpeløs og tilsynelatende uskikket for livet. Agnethe, Jetta og Lauretta, tre jenter som står til konfirmasjon sammen - og får så ulike skjebner.

Karin Bang har stor kunnskap om det daglige livet for mer enn hundre år siden - maten, husarbeidet, håndarbeidet – for ikke å snakke om klesvasken. Om hvor nært menneskene levde naturen og naturkreftene, og hvor prisgitt de var disse. Interessant og tankevekkende lesing - kunnskap vi trenger å bli minnet om.

Under lesingen kom jeg i tanker om Roy Jacobsens De usynlige, en nydelig bok fra et øysamfunn nordpå omtrent på samme tid. Karin Bang er en av de få (den eneste?) som forteller om slike samfunn i Østlandsområdet. En forfatter jeg ønsker flere fikk øynene opp for.

Fjerne seil kom første gang i 1962. Min utgave er fra 1976, stemningsfullt illustrert av Johan H. K. Kippenbroeck. Den får en sterk 5-er og mine varme anbefalinger.

Du har så rett! (både med plystringen og tråden!) Årsaken var ny for meg, trodde kanskje bare det dreide seg om skuespilleres generelle overtro :-)

Hint 1: Her snakker vi om en familie som ikke engang vet hva et teater er.

Ja, tenkte litt på Glahn, det er jo han som fortel, men han har vi vel for det meste kontroll over. Og han som svelt i Kristiania lurer heller ikkje lesaren. Vi får tenkje litt.

Ja, dette er interessant. Ein eg-person som eg hugsar ikkje er heilt til å stole på, eller som i alle fall skjuler noko for lesaren, er i Mord i pretegården av Agatha Christie, og det blir ein litt annan sjanger. Her burde vi ha hatt tid til å undersøke meir! Med det same, sidan du her ser på slutten av fyrste delen: Den einaste staden i desse kapitla der eg hugsar at Mesteren og Margarita refererer direkte til det nye styret i landet, er der ein planøkonom blir nemnd, utan at dette, så vidt eg kan sjå, har noko å seie. Elles er det nok av satire, som fleire har av oss har vore inne på.,

Da var du før meg! Gratulerer! Pablo Neruda: Veinte poemas de amor y una cancion desesperada!

Skarpe observasjonar! Ja, ikkje så lett å tolke dette. Eg merkar meg at forteljaren tek kontakt med lesaren og kommenterer, som eit stadoim mellom romantikken og den poestiske realismen ("Og nu, kjære Læser, ...") på den eine sida og meir moderne, eksperimentelle romanformer på den andre. Og Margarita flyg i lufta, usynleg, ikkje noko ukjent litterært motiv, dette. Dette er andre gongen eg les boka, og filmatiseringa har eg òg fått med meg, men ennå står mykje att å skjønne. Nå skal eg fyrst følgje med Margarita på ferda hennes ...

Høres ut som Djevelens time. Boken ligger fritt tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. (Tusen takk for et spennende tips, høyaktuelt for lesesirkelens lesere av Mesteren og Margarita.)

Hva er straffen for å plystre i teateret?

Rugda. Når et rugdetrekk endrer kurs, vil noe skje, slik "leser" Mattis naturen.

Hvem er Bernando Soares? Hvilket yrke har han, og i hvilken by lever han?

Jeg synes påskekrimmen i NRKs radioteater var absolutt hørverdig!
Ja, jeg hadde som deg Kjell vansker med å prøve å nøste opp plottet (det har jeg stort sett alltid med krim…), men her var det så mye mer. En spesiell nerve, treffende og overraskende replikker, spesielt fra vår helt, og som jeg har nevnt før, ramsalt kritikk av en dekadent overklasse og et brutalt og dels likegyldig politi. God skuespillerkunst og musikk som bygger fint opp under atmosfæren. Dette likte jeg!

Radioteaterets påskekrim ligger ute på nettet til slutten av mai, for dem som skulle ha blitt interessert.

For mange år siden leste, nei slukte, jeg flere av Chandlers bøker med stor glede. Kunne tenke meg å lese dem på nytt, men jeg tror kanskje de må vente...

Sitatet er frå Pan.