Bokelskere.no

Ok, takk. Har rettet det nå. Innholdsmessig er meningen fortsatt den samme.

Nå leste jeg det innledende avsnittet på nytt, og der sier moren faktisk: « Tar du vitaminer, sa jeg, fordi jeg trengte det selv; vitaminer, det var det jeg hadde å komme med. En B 12-sprøyte, godt leselys, mat. Skal ikke du også ta en B 12-sprøyte?»

Det er moren selv som trenger B 12-sprøyter! Og godt leselys, hun er jo bibliotekar. Og vi skjønner raskt at hun er glad i mat (sønnen anbefaler henne å slanke seg noen kilo). Moren overfører sine egne behov på sønnen. Dette tror jeg må være kjernen i avsnittet, og det gir en innsikt i hvorfor det kommer så galt ut mellom mor og sønn. Enda de åpenbart er svært glad i hverandre.

Takk for gode ønsker, Rolf! Det spirer i hagen min også :-)

Min fagkunnskap er ikke helt ny, så jeg har konferert med ekspertisen.

Det er forskjell på å mangle vitamin B 12 på grunn av opptakssvikt (pernisiøs anemi) og på grunn av mangelfullt kosthold. I det første tilfellet må vitaminet injiseres med sprøyte. (Det var dette jeg skrev om i mitt første innlegg om morens anbefaling til sønnen om B 12-sprøyter.)

Vitamin B 12- svikt på grunn av mangelfullt kosthold er svært sjeldent. I så fall kan B 12 tas som tabletter. Tablettene er ikke fritt i salg, men må fås av lege. (Sprøyter er ikke et alternativ i slike tilfeller.) Spray og høydoser har hun jeg konfererte med, ikke hørt om. Hun sier videre at markedskreftene er sterke for å få folk til å kjøpe noe de egentlig ikke trenger, og som kan ha lite virksomt stoff. Dette er nok et område med flere motstridende og sterke meninger :-)

Hvordan morens anbefaling er å tolke, er ikke godt å si. Kanskje er hun orientert mot alternativ behandling? Kanskje har hun bare hørt at B 12 skal være bra, uten å vite så mye om det? Opptatt av sønnens ve og vel er hun i alle fall!

Er det her du vil vi skal registrere oss? :-))

Jeg er i hvert fall med - Lillevi

Takk for tilliten som medisinsk rådgiver, Rolf!

Ja, jeg stusset også over morens anbefaling om sprøyter med vitamin B 12. Vitamin B 12-mangel skyldes mangel på et spesielt protein i magesekken, intrinsic factor. Dette proteinet er nødvendig for at tarmen skal suge opp B 12 fra kosten. En person som mangler det, får pernisiøs anemi. Behandlingen er injeksjoner med B 12 ca. hver tredje måned, siden tarmen altså ikke kan suge det opp. Dagsbehovet for vitamin B 12 er lite, så en frisk person skal spise svært mangelfullt for ikke å få i seg nok.

Å anbefale en frisk person sprøyter med vitamin B 12 gir ikke mening. Det er jo mulig moren tror at sønnen mangler B 12, siden slapphet og tretthet er noen symptomer. Men jeg antar at dette skyldes uvitenhet fra forfatter og forlagskonsulenter.

Det kan jo være en indikator på at denne moren, slik vi skal lære henne å kjenne, i mange henseende er irriterende omstendelig og har "mye rart for seg" (om jeg kan si det litt sleivete ..)

Jeg åpnet bokpakken akkurat nå, leste det lille anslaget, og dette grep meg. Som leser og mor til voksne barn. Måtte legge boken kontant bort for ikke å foregripe begivenhetene, enda en gang. Enig Jostein - treffende og framifrå!

Imponerende innsats av pappa - og av datteren!

Min pappa var også en lesehest av dimensjoner, men påvirket meg nok mer indirekte enn din pappa har gjort. Flott at du fortellere hva pappas innsats har betydd for deg. Et eksempel til etterfølgelse!

Lange og uoversiktelige tråder, langt ut på viddene, elsker vi :-)
Kjør bare på!

Hei,
Jeg har ikke gitt uttrykk for at Jon Michelets Skogsmatrosen er "så litterært dårlig". Tvert imot skriver jeg at Jon M på sitt beste er en god forteller, og jeg har gitt boken terningkast 5. Det jeg kritiserer, er forfatterens ordgyteri. Det står jeg ved. Etter min smak hadde boken blitt mye bedre om han kjente begrensningens kunst. Artikkelen til Sven Erik Omdal finner ikke jeg heller igjen i farten. Har lest den selv, ikke brukt annenhånds kilde.

Du reiser en interessant problemstilling - skriver Jon Michelet arbeiderlittatur? Jeg oppfatter at du med det mener litteratur for arbeiderklassen. Jeg vet ikke om dette er forfatterens hensikt, og heller ikke i hvilken grad han i så fall lykkes med det. Men jeg har mine tvil. Ingen av de (riktignok få) sjøfolkene jeg kjenner, har lest eller ønsker å lese disse bøkene. Vet vi egentlig om de treffer sjøfolk og arbeidere spesielt?

Jon M er ingen "skrivende arbeider", men en intellektuell. Ikke noe galt i det. Asbjørn Elden og Hans Børli er eksempler på norske skrivende arbeidere.

Det finnes forøvrig en tråd her på bokelskere om arbeiderlitteratur. Den reiser også spørsmål om hva arbeiderlitteratur måtte være. Jeg har for tiden bare tilgang til nettbrett, så jeg får ikke laget en lenke. Søk den opp, om du er interessert.

Fire ukers leseperiode er ypperlig for meg! En tråd høres greit.

Boken er bestilt, og jeg gleder meg til å stifte bekjentskap med en for meg helt ny og ukjent forfatter.

Jeg kikket også på dette uten at jeg fikk helt klart for meg hva en trope i litteraturen er. Wikipedia nevner flere eksempler: den fulle trønderen, den masete bergenseren, den pietetiske sørlendingen osv. Er det ikke dette vi i dagligtale kaller stereotypier?

Fra wipedia om stereotypi: Et forenklet mentalt bilde av et individ eller en gruppe mennesker som har noen felles karakteristiske (eller stereotypiske) kvaliteter, brukes ofte i negativ betydning.

PS. Tusen takk for ditt instruktive forsøk på å lære meg å lage lenker på nettbrett, annelingua! Som du ser, er jeg en dårlig elev. Har Samsung nettbrett, ikke Ipad, får dekke meg bak det :-) :-)

Ha, ha, for meg har det faktisk alltid løst seg til det beste! Når desperasjonen har grepet meg, har jeg funnet gode bøker - via Bookcrossing, i lokale boksjapper eller i hotellenes oppsamlingshyller med etterlatte bøker - bøker jeg ellers ikke ville ha lest.
Som nå Perla av Carolina De Robertis, absolutt lovende!

Jeg har nok en gang begått den feilen å ta med for få bøker på reise. Hotellvestibylen her har ikke mye i min smak å by på. Men jeg fant Perla, og med terningkast 5 fra deg, burde jeg være berget, også denne gangen! Hjertelig takk, Rose-Marie!

Takk for en fin omtale, Rose-Marie!
Du setter, etter min mening, fingeren på noe sentralt når du skriver at "ensomheten beskrives som det normale og trygge" og ikke som "noe unormalt, dysfunksjonelt som det gjelder å rydde opp i". En viktig påminnelse i vår tid.

Jeg tenker, som du er inne på, at dette er en bok jeg vil lese nå nytt - for å få med meg enda mer av dybden og skjønnheten i observasjonene og refleksjonene. En klar 6-er på terningen fra meg også.

Jeg er lettere beskjemmet over at jeg ikke har oppdaget Rune Christiansen før nå (takk til NRK og Brenner og bøkene ). En forfatter jeg absolutt vil lese mer av.

Ja absolutt. Er det den uoppslitelige, gjensidige tilliten som gjennomsyrer dette forholdet, som gjør det så rørende vakkert.
Og i tillegg til kjærlighetshistorien rommer boken så mye mer - en besk kritikk av kirken og kongehuset, deres overdådighet, selvhøytidelighet og maktmisbruk, en hyllest, eller oppreisning, til fattigfolket, slavene, de lidende, og Saramagos umiskjennelige humor.
Nok en bekreftelse på at Jose Saramago er en av mine yndlingsforfattere.

Det var synd, Vibeke, men jeg har forståelse for ditt standpunkt. Takk for gode ønsker!

Kanskje den lille og innsiktsfulle Om kunsten og lese og skrive av Olof Lagenrkrantz kan være aktuell. (Får dessverre ikke til å lage lenke, siden jeg for øyeblikket bare har et nettbrett...)
Ikke vet jeg hva "skøyeraktige troper" er, og Lagerkrantz nevner ikke noe slikt - boken hans er uansett givende med tanke på både og lese og skrive.

Det virker som om vinnerboken ikke utløser den helt store entusiasmen. Synd og litt rart så gode omtaler den har fått av andre bokelskere. Et knippe eksempler: "gode beskrivelser av mennesketyper og det psykologiske spillet mellom dem", "språket er svært godt og stilsikkert", "gode og subtile observasjoner", "en fryd å lese".
Omslaget er riktignok ikke særlig appellerende, det får så være.

Jeg bestiller denne hos Haugen bok til kr. 332, frakt inkludert. Dyrere enn jeg pleier, men skitt au :-)