Visste dere at den har kommet som filmserie?
Prøvde på det nå, men fikk ikke til det etter å ha skrevet C. S. Lewis på lister.
Prøvde å finne det ut på linken Finn bøker og deretter omtalte personer, men fikk bare opp at mange har bøker av han i boksamlingen.
Nå har jeg rettet feilene. Var det grunnen til at ingen svarer?
Lewis har er stort forfatterskap. Ikke bare skjønnlitteratur. Hva synes dere om bøkene hans? Har han blitt omtalt før her inne?
På forhånd takk!
Følgelig også denne boka: https://bokelskere.no/finn/?hos=bokelskere.no&finn=Forfattere+i+m%C3%B8te+med+det+nye+testamente
Fant boka igjen ved å skrive det på forskjellige måter: https://bokelskere.no/finn/?hos=bokelskere.no&finn=Forfattere+i+m%C3%B8te+med+det+nye+testamente
For ikke så lenge siden var jeg inne på en profil der jeg så en bok om forfattere som møter Det nye testamentet og en bok om forfattere som møter Det ganle testamentet. Noen her inne som kjenner til disse bøkene og kan si hva de heter?
På forhånd takk!
Er dette aktuelt å gå på for noen av dere?: https://litteraturhuset.no/arrangement/uten-gud-er-alt-tillatt/
Jeg ble grepet av denne, det enkle språket, og den enkle handlingen, tross veldig kompleks historie. Men vanskelig å gjøre meg opp en mening uten å kjenne fortsettelsen, så bok 2, den må jeg jo lese..
Ja, jeg liker jo boka. Jeg liker den originale historiefortellingen, og jeg liker portrettet av et stillferdig liv som åpner seg lag for lag. Og jeg liker glimtene fra andre liv underveis, bestefaren vi møter gjennom en begravelsestale, de korte møtene på kjøkkenet til Violette, glimt av lykke, ulykke, sorg, glede, levde liv. Men det er likevel som om historien forsøker å favne over akkurat litt for mye, at det er litt for mange vi får bli kjent med litt for godt. Og kapitteloverskriftene irriterer meg bare - og med så hyppige kapitler, trekker jo det raskt litt ned. Men totalen er på plussiden, altså.
Livet har revet opp røttene mine. Våren min er død.
Bestefaren min smakte sukkerspinn, glaserte epler, luktet pannekaker og vafler, søte marshmallows, nugat og churros. Pommes frites dyppet i livets salt, med fingrene klissete av enkle gleder. Han vil alltid smile som et barn som triumferende holder opp gullfisken sin i en pose med vann. Med en fiskestang i den ene hånden, en ballong i den andre, mens han sitter skrevs over en trehest. Hans livs største kamp var akkurat det: å la oss skyte på blink, gi oss kosetigere som tok opp all plassen i sengen, vinke til ungene i flyet, i brannbilen eller i racerbilen i karusellen i timevis. Min bestefar var en innertier, den første forelskelsen, det første kysset på kålormtoget, i et spøkelseshus eller en labyrint. Dette kysset i melis som ga oss en evig forsmak på berg-og-dal-banen som framtiden hadde i vente for oss. Min bestefar var også en stemme, musikk, guden over sigøynerkvinner som kan tyde håndens linjer. Han hadde djangojazzen i blodet, og dro for å spille nye akkorder der hvor vi ikke kan høre ham mer. Linjen i hånden hans er brutt. Jeg ber deg ikke hvile i fred, kjære bestefar, for du kan ikke hvile. Jeg sier bare: Ha det moro, og vi ses snart.
I morgen er det begravelse klokken fire. En ny innbygger på gravlunden min. En mann på femtifem år, død av for mange sigaretter. Det er det legene sier, i alle fall. De sier aldri at en mann på femtifem kan dø av for lite kjærlighet, av å ikke bli hørt, av for mange regninger, av for mange forbrukslån, av barn som blir store og drar sin vei, uten noen gang å ta farvel. Et liv fylt av bebreidelser, av sure miner. Ikke rart han likte å ta seg en liten sigarett og en dram for å døyve klumpen i magen.
Det er ingen som sier at man kan dø av å ha blitt møkk lei én gang for mye.
Jeg leste denne boken for første gang da den kom ut, og for andre gang nå omtrent 12-13 år senere - og nødvendigvis 12-13 år eldre. Og for en opplevelse å oppdage denne på nytt, og se hemingland og de fire ulike oppvekstene med en 38-årings øyne. Stor litteratur. (Leste den nå etterfulgt av Hauk og Due og Paradis, de to er også fine, men når ikke helt opp til denne syns jeg.)
Farfaren legger kartet tilbake i riktig skuff. Språk har nemlig det til felles med kart at den som behersker det, behersker verden. Språket er, som kartet, forbindelsen mellom forestilling og virkelighet, mellom tanke og faktum. Eller mellom tekst og terreng, om du vil. Den som har best kart, vinner krigen. Og livet, Lars, merk deg det, livet er i all hovedsak en eneste lang krigføring.
Lars klatrer opp på sokkelen, legger høyrearmen rundt det ene elgbenet og speider utover stadionområdet etter Hauks mørkeblå grønnhvitstripede heminglue og det er her og nå han lever livet sitt, selv om han ikke vet det.
Hvor har du det fra at Israel har underskrevet på dette pluss de aller fleste land i verden?
Hvis flyktningene får returnere vil Israel opphøre å eksistere som stat. Gi et eksempel på at flyktninger har fått retunere? Palestinerne fikk Jordan og tilbud om land i det som ble igjen, men de sa nei. De blir ikke fornøyd før Israel opphører å eksistere. Arabere i Israel har det bedre enn i arabiske naboland. Israel trakk seg ut av Gaza. Hva fikk jødene som takk? Rakettangrep. Jødene varsler sivile når de skal bombe som svar på rakettangrep.