Du har noe å glede deg til. Det er en av mine favoritter!
Jeg leser : Før flommen tar oss av Helena Thorfinn. Spennende bok fra Bangladesh.
Handler om tre jenter som drømmer om et liv ut av fattigdommen.
Jeg beklager at kvinnen var syk, og betaler gjerne sykehusregningene hennes. Men jeg nekter å be om unnskyldning for at jeg er forretningsmann. Vi betaler minstelønn. Hva mer kan vi gjøre? Jeg tvinger ingen til å jobbe på fabrikkene mine.
I går hadde han plutselig forkynt med gravalvorlig røst : Hvis du ikke vet hvor du skal, kan du havne et annet sted.
Jeg avbryter boka hvis den er kjedelig, vanskelig å forstå, dårlig språk eller at den rett og slett ikke fenger meg i det hele tatt!
Det høres ut som skolen. Mattelærerne synes at deres fag er viktigst. Historielærerne mener at uten deres fag er det umulig å forstå noe som helst. Gymlærerne prøver å utvide mandatet sitt til også å omhandle kosthold og livsstil, og musikklærerne er alltid sure. Og på en merkelig måte handler det mer om ego enn om fagene i seg selv.
Når mannen ikke hørte henne, kunne hun kalle ham shonamoni, elskling, uten å bli irettesatt. Man skulle ikke si sånt til gutter, de kunne bli for bløte.
Godt skrevet, godt språk.. Veldig interessant historie og dessverre veldig sannsynelig politisk sett. Guttens voldsomme reaksjoner er forhåpentligvis litt mere usannsynlige.
Det var ikke bare når vi fisket, han skulle ha rett, sa han.- Jeg husker at vi så på et tv-program en kveld, et slags spørreprogram. Spørsmålet var hvilket land Gibraltar grenser til. Han sa at det var Italia, og jeg sa at det var Spania. Da det viste seg at jeg hadde rett, skrudde han av tv-en og gikk og la seg. Sånn var han.
Denne helgen leser jeg : Den urolige mannen av Henning Mankell. Mankell skriver godt, kommer lett inn i historien. Spenning fra begynnelsen. Koser meg.
Det er tjuefem år siden disse ubåtene krenket svensk farvann. Hva kan være farlig etter så mange år? Herregud, Sovjetunionen finnes ikke lenger. Berlinmuren er demontert. Og Øst-Tyskland? Hele den tiden er borte. Hva er det for noen skygger som plutselig skulle dukke opp nå?
Unnskylde hva da? Den som kan gråte foran et annet menneske, viser stort mot, etter min mening. Et mot jeg dessverre mangler selv.
Men en ubåt er for meg en fremmed verden. Skremmende, må jeg tilføye.
Dette er så skummelt at jeg for øyeblikket har lagt den vekk, og må lese noe i mellom..
Bare ekkel..!!! Tror jeg leste ca 100 sider..
Dette var veldig hyggelig. Mye bedre en gjenomsnittet
Men det er som med mislykka tatoveringar, høgg du ikkje av deg armen, drassar du på driten til likmakken overtar.
Eg var så møkka lei folk som skulle setje meg på plass heile tida og få meg til å kjenne for ein diger liten lort eg var.
Tretten handterer sikkert det utmerket. Det er nettopp det, bare en fobi!
Noen fotballag har ikke nummer tretten på drakta!