Hver ny epoke man når, kommer liksom som et sjokk. Alle dine eldre som nærmest forbløffet slår fast at de har blitt gamle, at livet har gått så fort, at det kjennes som om det var i går at de begynte på skolen! Og slik fortsetter det, hele veien, helt inn i døden. Og hva da? Sperre opp øynene i et siste krampaktig, men selvfølgelig helt forgjeves sekund, rope : Men hallo?! Skal jeg også være blant dem som dør?!
Takk for at du opna vindauget, sa ho. _ Frisk luft og kaffi. Du må være ein engel.
Peugot sin nye elbil, sa Øystein og så etter henne. - Nesten uråd å høyre den på vegen. Den kjem som ein tjuv om natta.
Sverige har mange fordeler.Produktivt byråkrati er et av dem, et humant syn på kriminelle er en annen. Og ulempene? Velstandens tyranni. - Et stadig behov for mer uten noen motprestasjon. En smålig sutring over all forandring og utvikling og en grunnfestet overbevisning om at man er best til absolutt alt i hele verden...
For meg har det alltid virket som om Balkan er en sydende pøl av kunstige skiller mellom folk som ikke kan deles etter biologiske linjer. Hvordan kan etnisk rensing gi mening når menneskene du rensker ut er akkurat som deg under huden?
Øystein Wiik skriver "inmari" godt.. Rekviem er en krimbok som driver deg videre uten en eneste pause.. Jeg trakk pusten på første side og pustet ut på siste. Utrolig frodig handling og finurlige folk og plott..
Likevel lurer jeg på om det må være så rikt på grusomme og ekkle detaljer..!!! Jeg tror ikke boken ville være minde spennende om jeg ikke visste hva man kunne gjøre med sykkeleikene, og detaljene rund det å flå et menneske.. ?!?
Syns "Rekviem" er bedre enn "Casanovasyndromet" men holder fremdeles "Hvit panter" som den beste.. Men du verden, blant norske krimforfattere er han strålende, en av de beste.. :) :)
Da Macanspie gikk ut av flyet på Chania lufthavn, tok varmen ham i sin myke favn og fikk ham straks til å føle seg ti grader vennligere stemt overfor verden. Han nøt fornemmelsen av solskinn mot kroppen, men ergret seg over at den rødbleke huden hindret ham i å slikke sol som en strandet nise. Det ødela opplevelsen å smøre seg inn med solfaktor femti. Dessuten var det alltid et felt han overså den første dagen, og dermed gikk resten av ferien med til å gjemme seg under parasoller og gni aloe vera på skambrent hud.
Hvorfor ville du ikke si noe om skjelettet til dem? For når doktor Wilde gir oss grønt lys med identiteten, vil det jo havne på Internett? Ja, men det vet ikke de. For de vet ikke det vi vet. Og likeledes vet ikke jeg hva de vet, men når jeg først forteller dem hva vi vet, har de ikke lenger noe pådriv til å si oss hva de vet. Da forsvinner de bare ned til England igjen, og vi er like kloke. Høres det logisk ut?
Epilog
Hører du fuglesangen
I kastanjetreets topp?
Jeg er melodien
Fuglene har stemt opp.
Hører du bekken sildre
For alltid glad og fri?
Min latter bor i strømmen
Og klukker til evig tid.
Kjenner du solens stråler
Varme din kalde hud?
Jeg er selve solen.
Kjærlighetens gud.
Hva er vitsen med å få barn i det hele tatt, hvis alt vi gjør er å sende dem vekk?
Ingenting forblir uforandret.
Alt beveger seg til slutt.
Vi også.
Døden er ikke annet enn en ny utfordring.
En ganske lett bok, men den står seg pg.av lokalbeskrivelse av GC.. Og for så vidt gode karakterskildringer. Virker som det skal komme en bok til, og den historien virker spennende..
Den kvelden lå Ava i sengen med boken The Enchanted April. Men hun klarte ikke å konsentrere seg om det hun leste. Phillip lå ved siden av henne med lesebrillene balanserende ytterst på nesetippen. Han leste alltid minst fire bøker om gangen, la dem fra seg på forskjellige steder i huset slik at han aldri var uten lesestoff.
Hvit mann fyre stort bål - sitte langt vekk og fryse. Rød mann lage lite bål - sitte tett ved og ha det godt og varmt, sa visstnok en gammel indianer da han så hvorledes den hvite mann stelte med leirilden.
Dette gamle utsagnet burde alltid spøke i bakhodet når du lager bål, for små, koselige og praktiske ildsteder er aller best for mat og varme, kropp og sjel.
Det er fristende å sitere speiderbevegelsens grunnlegger, Lord Baden Powell, i denne sammenheng : Det skal kun etterlates to ting på leirplassen; ingenting og takk.
Karen travet frem og tilbake på gulvet, hver gang ti skritt gjennom stuen, helomvending og ti skritt tilbake. Vanligvis bidro bevegelse til å få orden på tankene. Men i kveld funket det ikke. Rotet i hodet var ikke til å finne ut av, det var som å gjete harer eller slåss med vann.
Bel satt ved bordet i det grå, vindusløse rommet og så rasende ut. En pakke rød Marlboro lå foran henne, og en enslig sigarett lå ved siden av den. Hun hadde åpenbart glemt at skottene hadde innført røykeforbud før engelskmennene, og så hadde den uniformerte politimannen påpekt det.
Et galleri i Dundee, tenkte Mynte foraktelig. Kunst? I Dundee ?
Nesten like usannsynlig som fred i Midtøsten.
Vel.. ferdig med Huset ved Moskeen.. Hadde hørt så mye om denne boken, så den lå i "ventestablene" mine.. På en måte syns jeg det var en fin bok, som belyste det historiske rundt kuppet av Sjahen og Khomenis komme og virke etter det.. Og som det står på permen av boken, når vi leser historiske bøker så oppdager vi gjerne at vi har mere til felles enn vi tror..!! Og det er mange fine og gode personer her som bare ønsker godt. Men som nesten alle andre bøker fra denne delen av verden så beskriver denne boken virkelig hvor utrolig mye skade og ødeleggelser religion gjør i verden. Så mye tid som brukes på Allah.. Så mye død og fordervelse.. Bakstrebersk, diskriminerende osv osv.. Ellers syns jeg boken til tider hadde et slett språk. Men det er vel en av de bøkene jeg kommer til å huske en stund.. :)