Grusomme mennesker! Ser dere at en gamling er på vei til min seng? Og dere spør hvorfor jeg gråter og river meg i håret? Å min Gud, du har igjen sendt meg din mørke natt og på nytt skjelver jeg fra hode til tå fordi jeg må opp i den sengen jeg hater.
Det høres ikke akkurat pirrende ut å jobbe med opphavsrettigheter. Vi får satse på lista til KjellG og håpe at han får et "anfall av Don Quijote"!
Har nettopp lest Hellemyrsfolket og ble veldig begeistret. Jeg slet litt med dialogen i den første boken, men det gikk fort over. Jeg har også lest Lucie og Fru Inés og har Forrådt og Constance Ring på vent. Av en eller annen grunn har jeg gitt Fru Inés terningkast 3. Det er lenge siden jeg leste den, så den bør nok få en ny sjanse. Så langt er Hellemysfolket favoritten.
Det er mulig du må dele dette i to, først skaffe sponsorer (reiselivsbransjen) deretter stifte forlaget "Bokelskeren". Tror det er in med "egne" forlag nå. Det er bare å sette i gang, jeg trenger den boken!
Hamp er en svart og skummel fyr, en slags inder, men manilaen er en gullhåret tsjerkesserinne å skue.
(Om tauverk)
Det hender riktignok at den (sjørøveren) ender med en usedvanlig opphøyelse, men bare i galgen. Og dessuten har en mann som er opphøyd på akkurat denne pussige måten, ikke noe egentlig grunnlag for sin overlegne posisjon. Herav trekker jeg den konklusjon at når sjørøveren skryter av at han er høyt hevet over hvalfangeren, mangler han ethvert fotfeste for sin påstand.
Verden rundt! Det ligger mye i den klangen som vekker stolte følelser, men hva fører all denne jordomseilingen til? Bare gjennom utallige farer tilbake til det samme punktet hvor vi startet, hvor de vi lot være trygt tilbake, hele tiden var før oss.
Og hadde du iakttatt Akabs ansikt den natten, ville du ha tenkt at to ulike krefter kjempet i ham også. Mens det levende beinet skapte livlig ekko bortover dekket, lød hvert skritt med det døde lemmet som et hammerslag mot kistelokket.
For å nå sitt mål måtte Akab bruke redskaper, og av alle redskaper i skyggen av månen, er mennesket det som har lettest for å komme i ulage.
Slagsmål her nede, og slagsmål der oppe - Guder og mennesker - kranglefanter alle sammen! Hah!
Denne listen virker som et bra forarbeid til boken "Statuer av litterære skikkelser fra hele verden". Jeg gleder meg, he-he!
Studerer for tiden "1001 bøker å lese før du dør listen" og fant i den forbindelse:
Disse titlene dukket opp når jeg søkte på "og" i min bokliste:
Boksamlingen har ikke gått utover økonomien i særlig grad. Jeg fikk de 167 bøkene, likeledes arvet jeg bøker etter min bestemor i fjor, samtidig som jeg overtok en boksamling fra et ødelagt samboerforhold. Det blir mengder av slikt. Nå gjenstår det altså bare å lese dem!
Jeg ryddet i mine bøker i fjor og fant ut at jeg ikke skulle kjøpe flere, men tvert imot lese de jeg har. Men lydbøker må jeg jo ha, og klassikere til nedsatt pris. Enkelte boktilbud er så gode at man rett og slett ikke kan la være å slå til. Så er det bokklubbene da, noen bøker må man jo ta imot, man er jo tross alt medlem! En bekjent skulle gi bort boksamlingen sin til loppemarked og forrige uke tok jeg turen innom for å forbarme meg over en og annen bok. En og annen bok? Hvem er det jeg lurer? Jeg kom hjem med 167 bøker, jeg... Nå har jeg 493 bøker som skal leses, så her er det ikke snakk om min største synd eller verste episode, her syndes det jevnt og trutt året rundt!
Jada, jeg er fortsatt med og storkoser meg med galskapen, det dukker jo stadig opp nye underlige skikkelser. Er det flere som blir litt flirete av Sanchos ordspråk, særlig de på rim? ”Stjeler man hund med bjelle, råker man lett i felle” ”Som man reder så ligger man” ”Den som kjøper og lyver, har dog ei i pungen en styver” ”Nøgen kom jeg til verden, og nøgen er jeg fremdeles” ”Jeg har intet at vinde og intet at tape” ”Mange tror det fins skinke, der det ikke fins krok at hænge den på” ”Hvem kan sette dør for den frie mark” osv osv Jeg har en del Facebookvenner som ynder å komme med slike visdomsord i tide og utide. Servantes blir på den måten svært aktuell og tidsriktig for mitt vedkommende.
Veldig hyggelig å se hva dere andre pusler med i fritiden. Selv er jeg bl.a. hobbyornitilog og fórer, teller og rapporterer om fugler på matbrettet og i kasser. Selv har vi 2 arapapegøyer som krever både stell og selskap. Jeg ser mye film, kun nyhetssendinger på TV og lytter til enkelte radioprogrammer på iPod og hører masse musikk. Forsøker å få med meg en del konserter og kunstutstillinger og gir mitt bidrag til å holde liv i den lokale favorittpuben. Pga lungesykdom har jeg lagt hundekjøring, fisketurer ol på hylla og erstattet det med pistolskyting. Normalt leker jeg cowboy 2 dager i uken.
Jeg har heller ingen kunnskaper om ridderlitteraturen, men har jo fått med meg diverse eventyr, filmer etc som omhandler riddere, vollgraver, jomfruer i nød og ildsprutende drager. I alle disse historiene må helten utføre så og si umulige oppgaver og klarer det alltid til slutt. Disse historiene er svært urealistiske og passer kanskje best i sjangeren eventyr. Jeg syns at eventyr er underholdende, parodien blir derfor enda mer underholdende.
DQ leker ridder lenge etter at riddervesenet er avskaffet, han kjemper utelukkende mot innbilte motstandere og taper nesten alltid. Jeg får også litt tegneseriebilder i hodet av dette. Jeg ser for meg gallerne angripe romerne (i Asterix & Obelix) - men uten styrkedråper. Det må gå galt.
Dersom man spør DQ hvem han har slåss mot vil han ikke kunne svare, han har jo hodet i en annen virkelighet. Dersom man spør virkelige menn om hvorfor de kriger og hvem de kriger mot, vil de da kunne svare eller må de også fortrenge virkeligheten i noen grad for å klare å drepe? Hvorfor oppnår man heltestatus ved å kappe hodet av folk? Hvorfor ble Obama en helt når Osama ble drept? Slike spørsmål dukker opp i mitt hode når jeg følger DQ på hans elleville ferd.
Når det gjelder språket må jeg si meg enig i at Warrens utgave er lettlest. Jeg holder meg mest til Kjær/Grønvolds versjon. Den er litt vanskeligere men man forstår lett at bønder og gjetere ikke skjønner stort av riddervrøvlet til DQ.
For meg er dette også en bok om å følge drømmen. DQ satser alt for å bli ridder, SP forlater alt for å få en egen øy. Så gjenstår det å se om drømmene blir oppfylt eller om målet ikke er så viktig i denne historien heller, bare veien man må gå i forsøket på å nå dit. Det jeg vet er at jeg kommer til å le mye underveis!
Det er vel bare å innse at Don Quijote aldri vil bli noe annet enn forrykt og urealistisk. Jeg tenker på denne boken som en parodi på ridderlitteratur generelt og da må jo Don Quijote overgå disse ridderne i både ord og bedrifter. For meg er Don Quijote i ferd med å bestige tronen og bli kongen av galskap og jeg gleder meg til endelig å kunne fortsette dette eventyret med min Ridder av det bedrøvelig åsyn!
Vi har kommet i varmere farvann, jeg har fått en leksjon om hvalens hoved- og undergrupper, men så langt er det ingen tegn til at den hvite kjempen er i nærheten, kanskje med unntak av at kaptein Akab begynner å bli litt nervøs. Jeg leser Moby-Dick av Herman Melville.