Bokelskere.no

Uff, det ser ut som om Jostein kan ha rett, på side 293 står det at: "Mr. Borthrop Trumbulls holdning og bevegelser har i sannhet preg av den tyngde og ettertrykkelighet som er typisk for folk nordfra." (Predominant races of the north)

Jeg har helt ubevisst oppfattet Middlemarch som en betegnelse på gjennomsnittslandsbyen, en typisk engelsk småby, litt som Springfield i USA. Jeg har derfor konkludert med at geografien er underordnet. Menneskene og livet i landsbyene er likt overalt og disse personene og hendelsene kunne vi møtt hvor som helst i England i denne tidsepoken.
Dette er bare synsing fra min side, men burde det ikke være noen lokale skikker eller dialektord dersom handlingen er lagt til en bestemt geografisk lokasjon?

Jeg leser alltid sitatene slik de står og forsøker å forstå dem, deretter leser jeg oversettelsen og forsøker å forstå den, før jeg begynner på teksten. Hittil har jeg vært enig med meg selv i at sitatene passer kapitlene.
Når det gjelder gleder og meloner, så tolket jeg det dithen at også kvinner trenger å bruke toppetasjen. Menn og kvinner har egentlig like forutsetninger og behov for kunnskap og tankevirksomhet. Men sikker på dette er jeg ikke. Jeg kjenner ikke til sitatet fra før, kanskje er det et kjent ordtak?

Jeg synes at tidsfristene du har satt er akkurat passe. Ved å lese et par kapitler om dagen blir jeg ferdig litt før tidsfristen "er ute", men ikke så tidlig at jeg glemmer innholdet. Perferkt!

Jeg anbefaler å lese dem i rekkefølge (Kvinnen i buret, Fasandreperne, Flaskepost fra P, Journal 64 og Marco Effekten) Hver historie er jo avsluttende, men noe av det beste ved bøkene er personene i avdeling Q og dem er det greit å bli kjent med litt gradvis.

Men hun ble kanskje litt skuffet over slutten på boka?

Enig med deg, jo mindre jeg gjør jo desto fortere går tiden. Min Middlemarch ligger på vent. Jeg gleder meg til de neste kapitlene og benytter pausen til å bli ferdig med tredje bok i Bjørneboes Bestialitetens historie Stillheten. Jeg har byttet ut bok med lydbok for å få litt fortgang i det, samtidig som det ikke bør gå for fort, det er mye å fordøye. Når stillheten senker seg over heimen om natten leser jeg Lord Byrons Childe Harold. Av en eller annen grunn er det litt tungt å komme i gang, men blir lekende lett etterhvert. Det eneste aberet er at jeg har den på lesebrett. Det samme lesebrettet som jeg benytter til å slå opp ord og uttrykk, navn og steder som jeg lurer på. Det kan bli litt mye knotting og skal jeg ha flere bøker på lesebrett, får det bli enkel krim eller noe annet som ikke krever "tilleggstudier".

På en facebookgruppe jeg er med i, fortalte i dag en ornitologi-interressert herremann at han hadde snublet over en bok som het "Verdens duer" i sin lokale bokhandel og lykkelig brakt den med hjem. Her fant han selvfølgelig ut at det var "Vredens druer" han hadde fått i hus. Han var skuffet, men leste boken og konkluderte med at den var svært god, selv om duene glimret med sitt fravær.
Dersom jeg skulle være så uheldig å blingse slik en gang, håper jeg at jeg er like heldig med utfallet!

Jo, jeg glemte både Dostojevskij og Herman Melville. Kanskje det finnes enda flere geniale skribenter fra dette tidsrommet?

Jeg er ferdig med bok I og II og er veldig fornøyd så langt. Dette er imponerende godt skrevet. Jeg måtte dessverre gi opp å lese på originalspråket, da jeg mistet for mye detaljer, dessuten er mottositatene og notene i den norske utgaven gull verdt for meg. Leselisten min blir stadig lengre og inkluderer nå John Milton, Vergil, Shakespeare, Ben Johnson, Geoffrey Chaucer, Henry Fielding, Alexander Pope og Goethe. Merkelig at George Eliot kan skape en slik kunnskapstørst nesten 200 år etter at romanen ble utgitt!
Jeg har også lest litt om forfattere i hennes samtid og tror kanskje dette er min favorittepoke i litteraturen. Både George Sand, Charlotte og Emily Brontë, Dickens, Turgenev, Flaubert, Tolstoy, Hugo, Hardy og Zola skrev samtidig med henne.
Når det gjelder handlingen så har Eliot klart å gjøre meg nysgjerrig på hvordan dette går, karakterene er svært troverdige og språket er nydelig. Jeg gleder meg til neste bolk!

"There are characters which are continually creating collisions and nodes for themselves in dramas which nobody is prepared to act with them. Their susceptibilities will clash against objects that remain innocently quiet."

1) 31
2) a bestselger

Jeg har egentlig tenkt med meg selv at jeg ikke fikk noen bøker til jul. Det er vanskelig å regne følgende verker som litteratur: Hvor mye veide Elvis da han døde?, Hvor mange nordmenn heter Vidkun? og Hvor mange brødre har Obama? Men jeg fikk dem altså til jul. Siden vi sluttet å få reklame i postkassen, har det vært lite do-litteratur i huset, men nå kunne jeg endelig kaste siste utgaver av Fuglevennen, Ellos, Organet (medlemsblad LHL), Toyota Magasinet og Merchedez Magasinet. Familien er godt i gang med første bok og det har blitt litt lystigere å besøke toalettet. Så gjenstår det å se hvor mye av disse totalt unyttige kunnskapene som blir sittende igjen i toppetasjen. Jeg vet iallfall at giraffens hjerte veier 11 kg, det er da noe!

Jeg er forsatt veldig glad for at vi leste Don Quijote sammen. Han har det med å dukke opp når man minst aner det. Jeg har nettopp lest John Steibeck's Turen med Charley og selvfølgelig heter bilen Rocinante. Det er litt vanskelig å sammenligne DQ og Steibeck bortsett fra at begge la ut på eventyr, men hunden hans blir mer og mer intelligent underveis og kan derfor minne litt om den etterhvert så kloke Pancho.
I dag begynte jeg på George Eliot's Middlemarch og allerede i kapittel 2 blir Servantes sitert og dermed vet jeg hva kapittelet skal handle om. Hodet er fortsatt fylt med bilder av en overmodig ridder på et skranglete øk etterfulgt av en vindrikkende, livsnytende bonde på et esel. Jeg klarer faktisk ikke å la være å smile når Don Quijote blir nevnt :)

"Turen med Charley" var en hyggelig avslutning på felleslesningen. Boken var noe ujevn i formen og jeg likte partiene om selve turen best. Jeg har lest den engelske utgaven og bare sporadisk slått opp i den norske, og det har slått meg at oversettelsen er mer stakkato i formen enn originalen.
Takk for følget!

Du kan jo forsøke å "annonsere" via bibliotekene.

Jeg skal forsøke meg på denne engelske utgaven fra 1991 og kanskje denne norske utgaven fra 1995 dersom det blir for tungt på engelsk.