Bokelskere.no

Merkelig nok, så var språket en del av det som gjorde den så bra for meg. Det er mulig jeg er farget av at jeg har vært borti litt for mange bestselgere med elendig språk. Men jeg synes et enkelt og "muntlig" språk er langt bedre enn disse som skal vise hvor flinke og seriøse de er, også blir det egentlig bare tullete språk med alt for mange fremmedord og tung oppbygging av setninger. Twilight er mitt verste mareritt der, godt etterfulgt av 50 shades. Men jeg har også reagert på en del norske forfattere sånn.

Jeg kikker først, for jeg er nysgjerrig på hvordan personene ser ut. Men jeg må ofte bla meg tilbake og kikke igjen flere ganger underveis mens jeg leser og blir kjent med personene.

Mamma er 55 år, så du hadde rett der med alderen :)

Jeg har ofte merket at alderen på personene ikke betyr like mye som hvordan de prater og er som personer. Men jeg synes ofte bøker hvor de er rundt 25-30 er de som fenger mest, enda jeg er 36 selv

Jeg skjønte kjapt etter jeg kom inn hit, at hva jeg synes er en god bok, ikke nødvendigvis er det samme som hva andre mener. Det er bøker her med mange høye terningkast som jeg har hatet og ikke fullført. Og det er bøker med middels terningkast jeg har elsket. Sånn hvis man tenker snitt på terningskastene. Det samme gjelder forsåvidt filmer for min del. Hvilket terningkast man gir bøkene man leser, tror jeg avhenger av både hvor man er i livet, hva man faller for i historiene, hvordan man ser på bøkene osv.

Jeg likte den godt. Jeg synes det er unødvendig med alle de indiske ordene her og der, og jeg ergret meg til tider grønn over oppførselen til den amerikanske moren. Men jeg likte historien og slutten på den. Og jeg synes det var bra å få se historien fra flere kanter.

Jeg har akkurat lest Et helt halvt år, og lånte den videre til mamma. For meg, var det en helt fantastisk bok, som jeg slukte fra perm til perm. For henne var den bare en helt ok bok. Så vi ble sittende å diskutere dette med bøker vi begge har lest, alderen vi var når vi leste dem og hva vi synes om dem. Vi konkluderte litt med at det rett og slett må være alderen man er i, hvordan man reagerer på bøker. Feks så faller man ikke like lett for en kjærlighetshistorie når man er mer erfaren og moden, eller at ting som interesserer når man er i 20-årene, ikke nødvendigvis er like spennende i 50-årene.

Feks husker jeg at jeg leste Anne Franks dagbok i tenårene, og jeg elsket den! Jeg leste den igjen rundt 10 år senere, og selv om historien var viktig og fin, så fenget den ikke på samme måte lenger. Jeg har også flere ganger opplevd å lese bøker på nytt som jeg elsket og lett hadde gitt terningkast 6 den gangen jeg leste de første gangen, men noen år senere så er de trege, tunge og jeg skjønner ikke hvordan jeg kan huske de som så bra!

Er det flere som har samme erfaringen med bøker? At enkelte bøker fenger mer i en viss alder enn andre? At når naivismen forsvinner, og man får mer livserfaring, så faller man ikke like lett for historiene som tidligere?

I fjor fant jeg ei bok i hylla her som så spennende ut. Jeg satte i gang med lesingen og etter en 30-40 sider tenkte jeg at dette virket da veldig kjent... Men tenkte det måtte være en lignende historie jeg hadde lest. Halvveis ut i boka så fant jeg ut at nei, det var visst denne boka jeg hadde lest før... Jeg hadde bare glemt det. Og ikke huska jeg hvordan den endte heller. Så nei, jeg husker nok ikke alle bøkene jeg har lest. Men det har å gjøre med at jeg har lest rundt 30 bøker i året i snitt siden jeg var tenåring. Altså de siste 20 årene. Så de jeg har registrert her inne, er bare de jeg husker i forbifarta og de jeg har lest etter jeg ble medlem her.

Leser Svenska skandaler - fittstim, järnrör och doktorshattar. 117 avslöjanden som skakade Sverige, så den utstilt blant nye bøker sist jeg var på Strömstad bibliotek i forbindelse med vår månedlig handletur. Har venn med bil som kjører bort hver gang trygda kommer. Hadde ikke tenkt å låne noe, men denne så så spennende ut at jeg lånte den likevel.

Startet på Solgt i går

Flere 'Sällsamheter', Gunnar Staalesens Varg Veum bøker, filmbøker, f eks Crystal Lake Memories The Complete History of "Friday the 13th" og andre bøker fra film hylla mi, mere krim og i hovedsak flere av mine egne bøker isteden for bare biblioteksbøker, ifjor var 5/6 av alle jeg leste biblioteksbøker. Nå er 29 av 31 'leser nå' fra biblioteket og har 6 stk på reservering, skal prøve å kutte ned til max 15 bib bøker til en hver tid.

Jeg har så langt ca 4500 bøker under leste bøker og husker en god del av de jeg har lest, husker en gang jeg hadde foredrag på vgs og nevnte noe fra en tegneserie jeg hadde lest ca 6 år tidligere og husker at frøken var imponert.

Siden jeg hadde lister over de bøkene jeg hadde lest siden 1998 når jeg først opprettet profilen her, og la til andre etter hvert som jeg husket at jeg ihvertfall hadde lest dem, men ikke alltid handlingen har det hent at jeg har lest en del av dem om igjen, og ikke bare favorittbøkene mine. En del oversatte barnebøker har jeg lest igjen/skal lese på engelsk (f eks Roald Dahl).

Vet også at jeg har lest minst 200 forskjellige Bill & Ben bøker som ikke er tatt med på lista, de ble jeg lei av fordi de rett som det var kom ut i nye utg og jeg fikk den samme boka for mange ganger, og jeg har ikke lenger listene over hvilke jeg leste og det tar for lang tid å finne alle igjen. Har fått lagt til det meste av Harlequin da de kom senere. Også en del av de bøkene jeg har under 'skal lese' har jeg skumlest en del av tidligere, bl a de fleste av Star Trek bøkene mine.

Jeg har lurt litt på å kjøpe den, men ikke turt enda. Er så redd for å bli skuffa sånn som jeg ble av Dan Brown sine. Men at noen anbefaler lover bra. Ble ferdig med boka i dag. Den endte overhodet ikke sånn som jeg ønsket eller håpet på, men allikevel så fantastisk! Jeg kjenner jeg faktisk må bearbeide boka litt før jeg fortsetter på en ny, for historien tok meg så veldig.

Jeg sluker Et helt halvt år om dagen. Regner med å bli ferdig i morgen, og jeg er faktisk trist fordi det snart er over.

Jeg hentet hele serien om Inspector Morse som jeg hadde kjøpt med på DVD på eBay hos post-i-butikk nyttårsaften og satte da boka The Oxford of Inspector Morse i leser nå hylla. Jeg småleste litt i boka så snart jeg hadde fått serien i hus. Egentlig er Lewis min favoritt av de to, men slo til da jeg fikk hele serien på 8 bokser hos samme selger (samme som jeg kjøper de fleste engelske bøkene på eBay hos). Siden Morse ikke er min favoritt har jeg ikke sett alle episodene (33), og Lewis som de la ned etter 7 sesonger er i gang igjen, de viste sesong 8 på NRK i romjula.

Ellers denne helga leser jeg på Krokskogen av bl a Per Hohle som jeg ble hektet på etter at jeg leste Skrømt og De endte på skafottet i fjor sommer, Påskekrim 2009 siden jeg tar sikte på å lese mere krim i år, og har nettopp startet på Skjær pent av osten - Thor Bjørklund - lillehamringen som oppfant ostehøvelen som er så kort (79 s) at jeg blir ferdig med den i kveld.

Jeg mener at serien 1900 Morgenrød - 1950 High Noon - 1999 Aftensang er ganske selvbiografisk, og Hundreårsboken en håndbok til 1900-1950-1999 sammen med Jo Gjerstad. Mener jeg leste det i boka På sporet av Bergen - Varg Veums by.

Jeg har som foresett å lese mere krim i 2015, i 2014 leste jeg kun 9 krimbøker og da var 7 av dem tegneserier. I tillegg har jeg lest 22 true crime bøker. Skal som sagt også lese flere egne bøker, av 313 bøker ifjor var 51 mine egne og resten biblioteksbøker. Jeg starter året med 34 av 35 bøker jeg leser nå som biblioteksbøker.

Plutselig var jeg i gang med to bøker på en gang her. Sånn går det når jeg glemmer å ta med boka opp når jeg skal legge meg å sove. Så jeg leser Et helt halvt år nede i stua, og Historien om vakre jente oppe på senga.

Jeg kjenner jeg får litt bismak av tanken på det. Jeg synes samfunnet i dag er så opptatt av å advare og beskytte, pakke inn i bomull og passe på at ingen skal søtes på noen som helst måte av det man leser eller ser. Jeg tar meg i å lure på hvor det skal slutte hvis det bare fortsetter og fortsetter. Hva med ukeblader, aviser, filmer, serier på tv osv? Vi kan faktisk ikke beskytte en hel verden og markere både det ene og det andre.

Med fare for å bli litt personlig, jeg har selv vært i et voldelig forhold, og fått ptsd diagnosen i etterkant. Og joda, selvfølgelig får jeg reaksjoner når jeg leser om lignende situasjoner jeg har vært i. Men jeg MÅ ikke lese de bøkene som omhandler sånne ting, og jeg kan like gjerne få den reaksjonen av en artikkel som deles i fleng på Facebook, eller ved å svinge innom forsiden på VG en morgen under frokosten. Jeg er rett og slett bare lei av at alle skal beskyttes og ingen skal støtes hele tida. Føler hele samfunnet står under en slags usynlig sensur.