Ikkje eg heller ;-)
Haha! Dette kan bli ein artig tråd!
Med fare for å trakke på mange ømme tær:
Dei verste bøkene eg har lest (dvs. starta opp med, for eg orka ikkje å lese dei ut) er desse:
Halvbroren av Lars Saabye Christensen
Sofies verden av Jostein Gaarder
Forføreren av Jan Kjærstad
Eg hatar oppskrytte bøker!
spør ingen ikke noen
suser i stål i ljåen
spjærer åpen himmel
ingen er trygg på engen
skjærer høsten uten blund
uten hvile: blind & stum
snart der så her som lyn
røver øyenstenen din
tyven tyven
finnes ei den bot som bøter
sønderslitte hjerter
ei pardon sparer ingen
hugger ned alle som en
tyven tyven
alle er vi like
for ljåen
hadde han sjel var den en skjæres
røver de som skinner mest
tyven tyven
tyven tyven
røvet øyenstenen
smyger i skyggen
bare vi er igjen
tyven tyven
tok det han fant
alt har vi gjemt
blir aldri glemt
- Kjartan Kristiansen
Sjå og høyr DumDum Boys-medlemene fortelja om bakgrunnen for sangen «Tyven, Tyven»
Dette er en bok du bør kjøpe til deg selv eller en du er glad i. Det er en viktig bok å ha i bokhyllen, og hadde jeg hatt barn som var ute alene om kveldene skulle de fått et eget eksemplar.
"Minnie" var i innboksen min òg. Har aldri fått slike meldingar her før.
I nedtrekkslista under ”Finn bøker” finn ein lenke til ”Høy favorittprosent” dvs. dei bøkene som oftast er markerte som favorittar av brukarar av denne nettstaden. På toppen finn ein Dødslekene av Suzanne Collins. Dette gjorde meg litt nysgjerrig, så eg måtte googla litt for å få greie på meir om denne boka og forfattaren. Dystopisk ungdomslitteratur var ein sjanger som var heilt framand for meg. Gjennomsnittsalderen for bokelskere som har denne i hylla si, er nok låg. Kunne denne boka vera noko for meg, med mine 50 +?
Dødslekene er den fyrste boka i ein trilogi. Eg lånte digikortet med dei to fyrste bøkene på biblioteket, den nemnde Dødslekene og Opp i flammer. I skrivande stund er eg godt i gang med bok nummer to. Ulrikke Hansen Døvigen gjer ein grei jobb som opplesar av lydbokversjonen.
Handlinga i bøkene går føre seg i ei framtid der det samfunnet me i dag kjenner ikkje lenger eksisterer. Nasjonen «Panem» er eit totalitært samfunn som undertrykker befolkninga på alle tenkjelege måtar. I den høgteknologiske hovudstaden Capitol bur dei rike og dekadente herskarane av nasjonen, i dei kringliggjande fattige 12 distrikta lever befolkninga i naud og fattigdom. For å slå ned på eventuelle opprør i landet, arrangerer styresmaktene Dødslekene. I desse leikane vert 24 deltakarar valde ut, 2 ungdommar i alderen 12 – 18 frå kvart distrikt. Ungdommane skal delta i eit grotesk realityprogram; på ein gigantisk arena skal dei kjempe mot kvarandre og omgivnadene. Dei skal rett og slett drepe dei andre deltakarane og overleve sjølv. Den siste overlevande vinn, - og både vinnaren og distriktet vedkommande kjem frå, vert belønna. I drapsshowet kan arrangørane laga andre utfordringar og straffa eller belønna deltakarane. Alt går ”live” på TV og befolkninga pliktar å følgje med.
Hovudpersonen er 16-årige Katniss frå Distrikt 12, og handlinga vert fortald i presens eg-form. All drepinga og alt det forferdelege ungdommane må gjennomgå, vert fortalt gjennom Katniss. Eg grua meg til å lese den delen av boka som handlar om drepinga og nedslaktinga, men faktisk vert det fortalt på ein såpass nøktern måte slik at det ikkje vert så ubehageleg som frykta. Både Katniss og hennar ven frå Distrikt 12, Peeta, er moralske og ansvarsbevisste personar i eit samfunn som er heilt utan sympatiske trekk. Katniss og Peeta kjempar mot utspekulerte konkurrentar, mot sorg og smerte, mot svolt og kulde, - og må takle kjenslene dei får for kvarandre.
Boka kan samanliknast med Harry Potter-bøkene, sidan det her også handlar om det gode sin kamp mot det onde. Collins er ein god forteljar, slik som J. K. Rawlins er. Anbefalast for alle som er interesserte i ei god forteljing, i ungdomslitteratur og ungdomskultur. Her får du både samfunnssatire, spenning, mediakritikk og opprør, samt ein dose romantikk og trekantdrama.
Her var mykje syting og surmuling.
Eg trur det er lurt å prøve seg fram litt med dei nye funksjonane. Det går ofte litt tid å lære seg å bli kjend med nye system og nye måtar å navigere på.
Gje den "nye" nettstaden ein sjanse!
Jeg savner at ved å gå inn på en bok, kan jeg se hvilke andre som har denne boken i sin samling. Nå står det bare at f.eks "3 bokelskere følger dette verket". Jeg har funnet veldig mange spennende lesetips ved å klikke meg inn på profiler som har de samme bøkene som meg i samlingen, og synes det er trist at den funksjonen er borte. Savner også veggen med bilde av alle bøkene som de jeg følger leser.
Jeg venner meg sikkert til dette etter hvert,. men akkurat nå synes jeg det meste er litt forvirrende og at helhetsoversikten er blitt dårligere.
Jeg savner at ved å gå inn på en bok, kan jeg se hvilke andre som har denne boken i sin samling. Nå står det bare at f.eks "3 bokelskere følger dette verket". Jeg har funnet veldig mange spennende lesetips ved å klikke meg inn på profiler som har de samme bøkene som meg i samlingen, og synes det er trist at den funksjonen er borte. Savner også veggen med bilde av alle bøkene som de jeg følger leser.
Jeg venner meg sikkert til dette etter hvert,. men akkurat nå synes jeg det meste er litt forvirrende og at helhetsoversikten er blitt dårligere.
Jeg drømte at vår Herre var en pode
med reven brok og skrubbsår på hver legg.
Jeg så ham klinke kule med vår klode
i muntre sprett mot universets vegg.
Han klinket, han var glad og det var sommer,
og solen tente lyn i farget glass.
Og tusen kloder rislet fra hans lommer,
for i vår Herres lommer er det plass.
Og klodene fikk danse, sveve, trille
til glede for hans hjerte og hans syn.
Så ble han distrahert, og glemte spillet,
en sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!
Å for en dag å fange sommerfugler!
Det vakreste av alt han hadde skapt.
På marken lå Vårherres klinkekuler
og følte seg alene og fortapt.
Omsider kom han trett, som alle poder
når det er kveld og leken har vært sen.
Han lå på kne og samlet sine kloder.
Da så han at han hadde mistet en.
Den lille blå! Den minste av dem alle!
Han lette under gress og sten og hekk.
Og den som var så blank i solefallet!
Men mørket kom, og kulen den var vekk.
Det var vår egen Jord som var blitt borte,
og marken lå der nattekald og våt.
Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte,
men jeg kan ikke minnes om han gråt.
Og vi som av den lille jord er båren
og tror at intet teller uten den,
får drømme at Han leter mer i morgen
og håpe at Han finner oss igjen.
- Erik Bye
Godt jobba! :-)
Trilogien Dødslekene, Opp i flammer og Fugl Føniks av Suzanne Collins.
Vi hadde elsket som de erfarne sjøløvene vi var, boltret oss i bassenget så godt vi kunne, men likevel med en saktmodig visshet om at dette hadde vi gjort før, dette visste vi det meste om. Når man er ung, tror man at den fysiske kjærligheten avtar med årene. Det gjør den selvfølgelig ikke. Man elsker like inderlig når man er niogfemti som da man var sytten, toogtyve eller treogtredve.
Jeg smurte stemmen min med sosionomolje.
Eg har sett på ”har lest”-lista di, og ser at du likar skandinavisk seriekrim. Basert på dette, anbefalar eg dei relativt ukjende norske krimseriane til Rune Timberlid (Rolf Randen), Jorun Thørring (Orla Os), Monka Kristensen (Knut Fjeld), Jørgen Jæger (Ole Vik) og Kjell Ola Dahl (Gunnarstranda). Dessutan vil eg anbefale Minnesota-trilogien av Vidar Sundstøl.
Dei svenske forfatterpara Roslund & Hellström og Hjorth & Rosenfeldt er verdt å sjekka ut. Er elles glad i Håkan Nesser sine seriar om Van Veeteren (10 bøker) og Barbarotti (4 bøker hittil, planlagt 5)
Krim er så mangt, - det er mange "stilartar":
Er du ute etter klassisk engelsk "Agatha Christie-liknande" krim, bør du lese PD James sine bøker. (Og Dame Agatha sjølv også, naturlegvis). Er du ute etter "splatter-krim", kan Chelsea Cain og Mo Hayder anbefalast. Er du ute etter eldre krim, vil eg anbefale "Sort messe" av John Dickson Carr og "Jernvognen" av Stein Riverton. Er du ute etter ny krim med mystikk og historisk touch, bør du lese Tom Egeland sin serie om og med Bjørn Beltø.
vandrer en naken kvinne.
Flaskeskår ligger gjemt i sanden,
men hun bryr seg ikke. Fortsetter bare videre,
mens bølgene skyller inn over stranden.
Noen ganger er jeg den kvinnen.
Noen ganger er jeg mannen hun etterlot.
Noen ganger er jeg stranden hun går på.
Noen ganger er jeg den knuste flasken gjemt i sanden.
Men det meste av tiden...
Det meste av tiden er jeg en av bølgene
som vasker hennes føtter.
- Fredrik Hossmann
Du går så bratt ette allmannvæja
å fint bli fare frå fotå din
Meinn vi ska møtast e sommå tæja,
når haustkvellsdåjja e skåra skin.
Du trø e ståppå så stronk å strakjin,
å stor e status, så stør kan bli.
Meinn e trødd framme å kledd me nakjinn
å tedd me tuppåt e all mi ti.
Meinn når vi kjem innåt elvafara
å kar'n me jåa he kvesst si klo,
så ska du sjå at på kjerkegara
der sett dem såt' tå åss båe to.
Å så æn mårgå ska såtåinn kastast,
da blir det spørsmål om vakkert ver.
Fær løinn skår lyt e sikkert lastast.
men får du høytørk fær fager fer?
- Hans Hyldbakk
Surnadalsdialekten er kan hende litt "utilgjengeleg" for mange, og på nettsida http://www.svendsli.com/hyldbakk.htm kan ein finne forklaringar på ein del av orda, om ein har behov for det.
Diktet passar fint for årstida me er inne i no, og er vel det nest best kjende diktet til Hans Hyldbakk. Henning Sommerro har skrive den fine melodien til diktet.
Enig. Denne boka er blitt oppskrytt på ein nesten absurd måte. Men eg fullførte, og konkluderte med terningkast 2.
For en herlig dag
For et herlig vær
For en sky fornemmelse av positivitet
For en koselig park
For et effektivt liv
Har du lagt merke til at mennesket går i stim
Jeg sitter her på min pidestall og glemmer at jorda er rund
Visse ting er hellige og vi er bare et mikrosekund
For et herlig hjem
For en gøyal bror
Jeg går her og gruer meg til dagen jeg blir stor
For en lykkelig far
For en munter mor
For et festelig samliv i det hølet der vi bor
Dette er ting man ikke kødder med, dette er hellig grunn
Hvorfor skal jeg alltid rakke ned på ting som i bunn og grunn er sunt
Jeg er redd
Hvor er det vi har tenkt oss hen
Det er ingen jeg kjenner her, jeg vil hjem
For en artig fyr
For en morsom humor
Man kan alltids håpe at den føflekken er en tumor
For en herlig gjeng
For et lystig lag
For en herlig by og for en gjennomført jævlig dag
Hvorfor må jeg være så negativ, hvorfor må jeg være så kald
Livet er fult av godbiter, jeg har vel bare ikke sett dem
Jeg er redd
Hvor er det vi har tenkt oss hen
Det er ingen jeg kjenner her, kjør meg hjem
Jeg er redd
Jeg begynner å bli engstelig
Hvor er mine venner, hvor er jeg nå
-Jokke
Min krok er kald med grå gardiner
Som stenger solen ute.
Min seng er smal og golvet griner.
Jeg prater med min pute.
En natt forbi, et ensomt monarki.
Sang fra sjelen, slipp meg ned.
Jeg trenger en å våkne med.
En drøm er dekt til to personer
Og samler støv på stolen.
Et tog av tause telefoner,
og angst for alkoholen.
En natt forbi, en frihetsparodi.
Tåketanker, gi meg fred.
Jeg trenger en å våkne med.
En natt forbi, en stilnet melodi.
Sang fra sjelen, slipp meg ned.
Jeg trenger en å sovne ved,
Så får jeg en å våkne med.
Jan Eggum